SISTE ARTIKLER

De fleste foreldre ønsker å gi barnet sitt de beste forutsetninger, men hva kjennetegner et godt omsorgsmiljø? Barn har fysiske og psykiske behov. Hvordan kan vi håndtere barn på best mulig måte?

Dette er en forelesning om hvordan relasjonsmønstre vi lærer i oppveksten gjentar seg senere i livet. Fairbairn kaller det for mønstre i kjærlighetsbånd.

Eric Berne mener at alle mennesker trenger anerkjennelse, men at vi ikke våger å be om det direkte. Derfor spiller vi sosial spill for å tilkjempe oss det vi trenger, enten det er skryt, trøst, beundring, sympati eller likes på Facebook.

Istedenfor en psykolog som får deg til å endre destruktive tanker og følelser, kan du kjøpe ny mental programvare på fremtidens apotek. Fysisk og psykisk frisk og blottet for uvaner for 599,- Interessert?

Teorien om menneskets psykiske forsvar gjør det lettere å forstå vårt ubevisste liv. Det er en spennende og interessant teori som kan gi de fleste av oss mer selvinnsikt.

Freud fortalte oss at alt vi tenker, føler og opplever ikke er objektive sannheter, men subjektive opplevelser påvirket av ubevisste krefter.

Vi er privilegerte og lever i verdens rikeste land, men likevel er vi stressa og mismodige. Vi kjøper det vi trenger uten å tenke på at vi kunne reddet 150 barn fra malaria til prisen av en iPad. Forfattersentrum arrangerte en samtale om dette temaet. Hør den her!

La oss si du slite med smerter i kroppen og lite energi. Legen finner ingenting på blodprøver og røntgenbilder, men du sliter likevel. Legen er rådløs og henviser deg til psykisk helse. Hva kan du forvente av behandlingen der?

Hva påvirker psykisk helse? Kosthold, relasjoner, traumer, søvn, genetiske disposisjoner, foreldre, stress i tredje trimester, flytting og mye mer. Det er komplisert, men det går an å tenke helhetlig med en enkel oversikt.

Det virker som om mange av våre store problemer er et resultat av mange mindre problemer vi ikke har tatt på alvor. Se videoen om selvdisiplin og psykisk helse.

Vi har gått over til oppmerksomhetsøkonomi. Tusenvis av mennesker jobber for å lage algoritmer som lurer oss til å bruke mer tid på mobil. De er tidstyver, og de mangler etiske overveielser.

Uten fri vilje kan ingen dømmes eller berømmes for sine handlinger. Vi er styrt av naturlige krefter utenfor vår kontroll, og når vi tror vi handler fritt, er det bare en illusjon.

Hvordan virker jeg på andre, hvordan virker andre på meg, hva føler jeg om det og hvorfor føler jeg det akkurat sånn? Mellom mennesker skjer det mye, og det er viktig å forstå det.

Alvorlige svikt i relasjonen til barn kan gi barnet en følelse av «uvirkelighet». Det skaker følelsen av å være en person med en fortid og en fremtid, og denne typen utrygghet gjør verden til et skremmende sted.

Melanie Klein beskriver oppveksten som en dramatisk kamp hvor kjærligheten kjemper mot aggresjon. Ideene hennes er spennende og kan gi en dypere forståelse for barns fantasier, opplevelser og oppførsel.

Sigmund Freud viser oss at alt vi opplever og tror vi vet er filtrert gjennom våre nevroser. Det vil si at vi sjelden er så objektive og rasjonelle som vi tror. Ubeviste krefter lurer bak enhver handling.

Det kan argumenteres for at mye informasjon og sosiale medier gjør noe med hjernen, oppmerksomheten vår og moderne livsførsel. Blir vi overfladiske og dumme eller opplyste og velinformerte?

Barn er redd for at det kan være et monster i skapet. Hvorfor? Når jeg leter etter monstre for mine barn, føler jeg at jeg egentlig leter etter min egen utilstrekkelighet. Hvorfor?

Det er en egen psykologisk kvalitet ved de beste av oss. Noen kaller det for mentaliseringsevne, mindsight eller evnen til å romme andre. Hvordan forstår vi disse egenskapene, og kan de utvikles?

Det er krevende å regulere impulser, tilpasse våre lyster, forholde oss til ytre krav og vårt indre moralske kompass. Det er ego som navigerer oss gjennom alle konflikter, men av og til trenger ego hjelp av forsvarsmekanismer.

Jeg mener at vi bør være uhyre interesserte i hvordan vi bruker vårt eget hode, fordi det er i vårt eget sinn at alle våre opplevelser av oss selv og verden fabrikkeres.

Fairbairn skrev om mønstre i kjærlighetsbånd. Han la merke til at mennesker har en tendens til å gjenskape tidligere relasjoner i nye forhold. Hvorfor er det slik?

Fortiden er ofte med oss på en måte vi ikke legger merke til. Små tilsynelatende tilfeldige finurligheter ved vår væremåte, kan ofte avsløre mye om oss selv.

Winnicotts teorier om et godt nok omsorgsmiljø for barn kan være viktig kunnskap for alle foreldre. Omsorg handler både om bleieskift og mat, men også om ivaretakelse av psykologiske behov.

Anser du deg selv som en menneskekjenner? Kan du forstå hva andre føler bare ved å se på dem? Det finnes tester som måler dette. Her kan du prøve en av dem!

Jeg er interessert i mennesker og eksistensielle spørsmål: Døden og meningen med livet. Her kan du se min samtale med apologeten Stefan Gustavsson hvor jeg utfordrer troen på Gud og diskuterer de virkelig store spørsmålene.

Boken til Eric Berne forklarer hvordan vi i møte med andre kan forstå våre egne reaksjoner, hvorfor vi av og til føler oss underlegne, oversett, ansvarlige eller dominerende – Forstå de sosiale spillene!

Alt vi opplever er i bunn og grunn en fortolkning. Tidligere erfaringer og vonde følelser kan farge våre opplevelser. Psyken er hjernens operativsystem, og dette systemet bør fungere optimalt.

Du kan se deg selv i speilet og føle deg attraktiv eller mindre attraktiv, men dette er en opplevelse som ofte forandrer seg. Bad hair day er et fenomen som illustrerer noe sentralt ved menneskets opplevelser og vårt ubevisste liv.

Å være seg selv betyr å slutte å gjemme seg bak en fasade. Det krever at man våger å være oppriktig og kanskje litt sårbar. Gevinsten er frihet og et avslappet forhold til seg selv, livet og andre mennesker.

Jeg påstår at psykisk helsevern tilstreber å være spesialiserte på en måte som går glipp av kompleksiteten i menneskelige problemer. Vi må jobbe bredere for å tilby hjelp som fungerer!

Å være menneske krever at vi fortolker vårt eget og andres indre liv. Å forstå seg selv og andre fra «innsiden», kalles mentaliseringsevne. Denne egenskapen er noe av det viktigste vi har.

Psykisk forsvar holder vanskelige tanker og følelser utenfor bevisstheten. Det skaper sjelefred, men krever at vi lever med et visst selvbedrag. På sikt kan det gå ut over selvfølelsen.

Mentalisering handler om å forstå sine egne og andres tanker, følelser og motiver. God mentaliseringsevne er forbundet med god psykisk helse. Kan vi trene opp mentalisering?

I en tid hvor mye formidles i korte overskrifter på Twitter, tror jeg vi har behov for mer dybde, spesielt i oss selv. Dette snakket vi om på NRK P1 i en spennende samtale om vårt indre liv. Hør samtalen her.

Pål er sint, hatefull, deprimert og alene. Han kommer i terapi, men som terapeut har jeg problemer med å akseptere oppførselen hans. Pål har sterke antisosiale trekk, men er det mulig å hjelpe ham i terapi?

Innenfor psykisk helse kan man risikere å få forskjellig behandling for samme diagnose. Hvorfor er det slik? Vet man egentlig hva som hjelper, eller prøver man seg bare fram?

Når det handler om å vinne velgere, holder det ikke med gode visjoner, evnen til refleksjon og nyansert tenkning. Det er følelser som hat, håp, frykt eller angst som virkelig overtaler velgerne. Trump forstod dette!

I dette videoforedraget kan du bli med på en reise gjennom menneskets utvikling. Hvordan ble du den du er i dag? Hva er personlighet? Hvordan formes vår personlighet, og kan vi endre oss?

Jeg snakket med Kirsti Kraft fra NRK P2 om selvfølelse og selvbilde. Vi snakket om Jean Piaget og mentale skjemaer som styrer livet vårt uten at vi legger merke til det. Hvordan kan vi endre oss, og hvordan styrke sin selvfølelse? Hør samtalen vår her!

Protestfestivalen snakker om SKAM. Hva er det for en følelse og hvordan påvirker den livet vårt? Se debatten som gikk live på VG-TV om skammens mange ansikter.

Plutselig angst eller panikkangst er ikke et uvanlig fenomen. Jeg opplevde dette på babysang. Hvordan skal vi forstå denne typen angst, og hvordan skal vi bli kvitt den? Her er min historie.

Evnen til å uttrykke følelser er et tegn på mental styrke, men det er forskjell på å uttrykke følelser og bli emosjonell. Følelser er en viktig del av vårt psykologiske liv, men når de overstyrer alle andre prosesser, havner vi i følelsenes vold.

Å slå opp med kjæresten, gi noen sparken eller be om høyere lønn, er eksempler på vanskelige samtaler. De som håndtere ubehagelige samtaler, har et stort fortrinn. Hvordan gjør de det?

De som klarer å gi andre skyldfølelse, har mye makt. Å si at man ikke blir sint, men skuffet, eller at det ikke er så farlig med meg, er utsagn som ofte sorterer under en form for følelsesmessig utpressing.

Vi kan fungere godt på alle områder i livet, men med disse menneskene føler vi oss hjelpeløse og forvirret. Følelsesmessig utpressing skaper en slags tåke av frykt, forpliktelse og skyld.

Mye av menneskets motivasjon og drivkraft stammer fra en følelse av mindreverd. Vi handler ut i fra et behov for å kompensere for en opplevd tilkortkommenhet. Er det virkelig dette som driver oss?

Psykosen karakteriseres av hallusinasjoner og vrangforestillinger, og det er en alvorlig tilstand som krever medisinsk oppfølging. Antipsykotisk medisin er ofte en del av behandlingen, men bivirkningene kan være store.