Alvorlige svikt i relasjonen til barn kan gi barnet en følelse av «uvirkelighet». Det skaker følelsen av å være en person med en fortid og en fremtid, og denne typen utrygghet gjør verden til et skremmende sted.

Melanie Klein beskriver oppveksten som en dramatisk kamp hvor kjærligheten kjemper mot aggresjon. Ideene hennes er spennende og kan gi en dypere forståelse for barns fantasier, opplevelser og oppførsel.

Sigmund Freud viser oss at alt vi opplever og tror vi vet er filtrert gjennom våre nevroser. Det vil si at vi sjelden er så objektive og rasjonelle som vi tror. Ubeviste krefter lurer bak enhver handling.

Det kan argumenteres for at mye informasjon og sosiale medier gjør noe med hjernen, oppmerksomheten vår og moderne livsførsel. Blir vi overfladiske og dumme eller opplyste og velinformerte?

Barn er redd for at det kan være et monster i skapet. Hvorfor? Når jeg leter etter monstre for mine barn, føler jeg at jeg egentlig leter etter min egen utilstrekkelighet. Hvorfor?

Det er en egen psykologisk kvalitet ved de beste av oss. Noen kaller det for mentaliseringsevne, mindsight eller evnen til å romme andre. Hvordan forstår vi disse egenskapene, og kan de utvikles?

Det er krevende å regulere impulser, tilpasse våre lyster, forholde oss til ytre krav og vårt indre moralske kompass. Det er ego som navigerer oss gjennom alle konflikter, men av og til trenger ego hjelp av forsvarsmekanismer.

Jeg mener at vi bør være uhyre interesserte i hvordan vi bruker vårt eget hode, fordi det er i vårt eget sinn at alle våre opplevelser av oss selv og verden fabrikkeres.

Fairbairn skrev om mønstre i kjærlighetsbånd. Han la merke til at mennesker har en tendens til å gjenskape tidligere relasjoner i nye forhold. Hvorfor er det slik?

Fortiden er ofte med oss på en måte vi ikke legger merke til. Små tilsynelatende tilfeldige finurligheter ved vår væremåte, kan ofte avsløre mye om oss selv.

Winnicotts teorier om et godt nok omsorgsmiljø for barn kan være viktig kunnskap for alle foreldre. Omsorg handler både om bleieskift og mat, men også om ivaretakelse av psykologiske behov.

Anser du deg selv som en menneskekjenner? Kan du forstå hva andre føler bare ved å se på dem? Det finnes tester som måler dette. Her kan du prøve en av dem!

Jeg er interessert i mennesker og eksistensielle spørsmål: Døden og meningen med livet. Her kan du se min samtale med apologeten Stefan Gustavsson hvor jeg utfordrer troen på Gud og diskuterer de virkelig store spørsmålene.

Boken til Eric Berne forklarer hvordan vi i møte med andre kan forstå våre egne reaksjoner, hvorfor vi av og til føler oss underlegne, oversett, ansvarlige eller dominerende – Forstå de sosiale spillene!

Alt vi opplever er i bunn og grunn en fortolkning. Tidligere erfaringer og vonde følelser kan farge våre opplevelser. Psyken er hjernens operativsystem, og dette systemet bør fungere optimalt.

Du kan se deg selv i speilet og føle deg attraktiv eller mindre attraktiv, men dette er en opplevelse som ofte forandrer seg. Bad hair day er et fenomen som illustrerer noe sentralt ved menneskets opplevelser og vårt ubevisste liv.

Å være seg selv betyr å slutte å gjemme seg bak en fasade. Det krever at man våger å være oppriktig og kanskje litt sårbar. Gevinsten er frihet og et avslappet forhold til seg selv, livet og andre mennesker.

Jeg påstår at psykisk helsevern tilstreber å være spesialiserte på en måte som går glipp av kompleksiteten i menneskelige problemer. Vi må jobbe bredere for å tilby hjelp som fungerer!

Å være menneske krever at vi fortolker vårt eget og andres indre liv. Å forstå seg selv og andre fra «innsiden», kalles mentaliseringsevne. Denne egenskapen er noe av det viktigste vi har.

Psykisk forsvar holder vanskelige tanker og følelser utenfor bevisstheten. Det skaper sjelefred, men krever at vi lever med et visst selvbedrag. På sikt kan det gå ut over selvfølelsen.

Mentalisering handler om å forstå sine egne og andres tanker, følelser og motiver. God mentaliseringsevne er forbundet med god psykisk helse. Kan vi trene opp mentalisering?

I en tid hvor mye formidles i korte overskrifter på Twitter, tror jeg vi har behov for mer dybde, spesielt i oss selv. Dette snakket vi om på NRK P1 i en spennende samtale om vårt indre liv. Hør samtalen her.

Pål er sint, hatefull, deprimert og alene. Han kommer i terapi, men som terapeut har jeg problemer med å akseptere oppførselen hans. Pål har sterke antisosiale trekk, men er det mulig å hjelpe ham i terapi?

Innenfor psykisk helse kan man risikere å få forskjellig behandling for samme diagnose. Hvorfor er det slik? Vet man egentlig hva som hjelper, eller prøver man seg bare fram?

Når det handler om å vinne velgere, holder det ikke med gode visjoner, evnen til refleksjon og nyansert tenkning. Det er følelser som hat, håp, frykt eller angst som virkelig overtaler velgerne. Trump forstod dette!

I dette videoforedraget kan du bli med på en reise gjennom menneskets utvikling. Hvordan ble du den du er i dag? Hva er personlighet? Hvordan formes vår personlighet, og kan vi endre oss?

Jeg snakket med Kirsti Kraft fra NRK P2 om selvfølelse og selvbilde. Vi snakket om Jean Piaget og mentale skjemaer som styrer livet vårt uten at vi legger merke til det. Hvordan kan vi endre oss, og hvordan styrke sin selvfølelse? Hør samtalen vår her!

Protestfestivalen snakker om SKAM. Hva er det for en følelse og hvordan påvirker den livet vårt? Se debatten som gikk live på VG-TV om skammens mange ansikter.

Plutselig angst eller panikkangst er ikke et uvanlig fenomen. Jeg opplevde dette på babysang. Hvordan skal vi forstå denne typen angst, og hvordan skal vi bli kvitt den? Her er min historie.

Evnen til å uttrykke følelser er et tegn på mental styrke, men det er forskjell på å uttrykke følelser og bli emosjonell. Følelser er en viktig del av vårt psykologiske liv, men når de overstyrer alle andre prosesser, havner vi i følelsenes vold.

Å slå opp med kjæresten, gi noen sparken eller be om høyere lønn, er eksempler på vanskelige samtaler. De som håndtere ubehagelige samtaler, har et stort fortrinn. Hvordan gjør de det?

De som klarer å gi andre skyldfølelse, har mye makt. Å si at man ikke blir sint, men skuffet, eller at det ikke er så farlig med meg, er utsagn som ofte sorterer under en form for følelsesmessig utpressing.

Vi kan fungere godt på alle områder i livet, men med disse menneskene føler vi oss hjelpeløse og forvirret. Følelsesmessig utpressing skaper en slags tåke av frykt, forpliktelse og skyld.

Mye av menneskets motivasjon og drivkraft stammer fra en følelse av mindreverd. Vi handler ut i fra et behov for å kompensere for en opplevd tilkortkommenhet. Er det virkelig dette som driver oss?

Psykosen karakteriseres av hallusinasjoner og vrangforestillinger, og det er en alvorlig tilstand som krever medisinsk oppfølging. Antipsykotisk medisin er ofte en del av behandlingen, men bivirkningene kan være store.

Mange mennesker opplever angst i løpet av livet. Angst kommer i ulike varianter. Medisiner kan ha en god effekt, men man må alltid overveie bivirkninger og andre ulemper. I denne artikkelen ser vi på behandling av angst.

Frykt kan tvinge oss inn i en tilbaketrukken posisjon og fungere som en ondartet svulst på våre ambisjoner, kvele nysgjerrighet og hindre utvikling og vekst. For mye frykt er selvfølelsens verste fiende.

Endelig er boken her! «Selvfølelsens psykologi» er et prosjekt vi har jobbet med i mange år. Hvordan vi vurderer oss selv og vår egen verdi, kommer til å påvirke alle aspekter ved livet. Selvfølelse er noe av det viktigste vi har!

Eric Berne viser oss hvordan vi kan analysere våre relasjoner. Vi inntar ulike roller, og noen mennesker gir oss en følelse av å miste oss selv. Her får du redskapene til å forstå hva som skjer mellom deg og andre.

Det sosiale livet er fullt av koder og spilleregler. Noen blir så fanget av spillet at de glemmer å kjenne etter på hvem de er bak masken. Utfordringen er å bli mer seg selv, istedenfor å leve som en sosial refleksjon.

Dersom vi forstår hvordan enkelte irrasjonelle tanker fører til negative følelser, har vi nøkkelen til å unngå depresjoner og utmattende følelsessvingninger. Ellis og Harper viser oss hvordan vi unngår depresjon.

John Gray påstår at menn og kvinner er grunnleggende forskjellige. Later vi som om forskjellene ikke eksisterer, havner vi i en rekke konflikter som kunne vært unngått. Gray har fått mye kritikk. Hva er det egentlig han sier?

Hvem slutter seg til ekstreme grupper? Kanskje noen forføres av en bevegelse for å unngå ansvar for eget liv, andre for å unnslippe hverdagslivets banalitet eller for å unnslippe den elendigheten man befinner seg i.

Av alle vurderinger du gjør i livet, er den vurderingen du gjør av deg selv den viktigste. Forskjellen på dårlig selvfølelse og god selvfølelse speiler forholdet mellom en passiv orientering til livet og en aktiv orientering.

Når vi opplever angst, forsøker vi gjerne å unngå ubehaget eller erklære krig mot oss selv. Det er en dårlig strategi. Sosial angst takler vi best dersom vi aksepterer frykten fullt og helt. Lær deg hvordan!

Hjernen kommer ikke med en bruksanvisning, men det viktigste du gjør i livet, er å lære deg å bruke hodet på best mulig måte. Lær deg å bli mer bevisst for å leve et rikere liv.

Vi forsøker å svare på følgende spørsmål: Er alle egoister? Hvorfor blir man egoistisk? Er du en egoist? Hvor finner vi de største egoistene? Hvordan håndterer vi egoistiske personer?

Vi antar at mye informasjon og ettertenksomhet fører til de beste avgjørelsene, men ofte viser det seg at de beslutningene vi tar uten å tenke oss om, kan være like gode. Kan vi eksempelvis stole på førsteinntrykk?