-Jonathan Haidts Analyse av Ungdommens Psykiske Helse
Jonathan Haidt, en innflytelsesrik sosialpsykolog, har i sin nyeste bok The Anxious Generation: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness (2024) rettet oppmerksomheten mot den økende mentale helsekrisen blant unge mennesker i dag. Haidts bok tar for seg hvordan endringer i barndommens struktur, spesielt drevet av teknologiske og sosiale faktorer, har bidratt til en alarmerende økning i angst, depresjon og andre psykiske lidelser blant Generasjon Z, de som er født etter 1995. Det er en rystende, tankevekkende og nesten litt skremmende bok (som ble utgitt så sent som i 2024) og den såkalte «Angst-Generasjonen» blir også tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!
Før jeg dykker ned i boka til Haidt, skal jeg kort si noe om veien videre her på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg har nemlig plukket ut 50 bøker jeg synes er interessante, og bøker som har gjort det godt på bestselger lister eller fått andre utmerkelser for god kvalitet og spennende tematikk. Alt sammen er innen sjangeren psykologi og filosofi. I hver episode fremover skal jeg presentere en aktuelle bok og reflektere over innholdet. Det blir én ny bok i hver episode, og målet er å få med seg de viktigste innsiktene fra de beste tenkerne innen psykologi og filosofi. Det er ofte på denne måten jeg lager episoder her på SinnSyn , og sånn sett blir ikke dette den helt store forandringen. Jeg sier det likevel innledningsvis, fordi jeg også snakker en del om dette i begynnelsen av episoden som snart begynner. Som sagt blir det ikke så store forskjeller, med siden jeg på dette tidspunktet akkurat hadde laget et pensum på over 50 aktuelle bøker, var jeg særlig engasjert og ville prate om hvorfor jeg synes det er spennende og viktig å utsette seg selv for stadig nye perspektiver og innspill på alt som foregår i menneskers indre liv. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for sjelen, og det er ingen tvil om at bøker kan spille en viktig rolle som del av den menneskelige dannelsesprosess og selvutvikling. Jeg har en del spørsmål til bøkene, og det er disse spørsmålene som danner utgangspunktet for innholdet i de kommende episodene.
Hva sier denne teorien eller boka om å leve best mulig? Hvordan passer den med måten vi selv lever på? Er det mulig å implementere denne innsikten i vårt eget liv? Representerer tema måter å tenke på som er nye for oss? Jeg stiller spørsmål til tematikken, og jeg forsøker som alltid å gjøre den relevant for vårt eget liv. Jeg pleier å si at man ikke må stole på tanker og følelser. Hva betyr egentlig det? Denne typen spørsmål og den tilhørende psykologiske eller filosofiske litteraturen kan anspore oss til å tenke litt mer på vårt eget mentale liv, og det stimulerer blant annet det som kalles mentaliseringsevne. Og nå er du hjertelig velkommen til å bli med på dette prosjektet hvor jeg ved hjelp av en aktuell bok forsøker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. Og med det ønsker jeg velkommen til en episode om boka til Jonathan Haidt, som kom ut i 2024 og handler om den såkalte angstgenerasjonen eller generasjon Z.
Jeg snakker også sporadisk om et «skriveprosjekt» i dagens episode. Det kommer i kjølvannet av øvelsesepisode 48 om skriveterapi på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg har til hensikt å snakke mer om hvordan penn og papir kan være et viktig verktøy i selvutvikling tiden fremover. Evnen til å tenke seg om, reflektere dypt og deretter formulere det man oppdager skriftlig, kan ha stor terapeutisk verdi. Derfor er skriving som egenterapi noe jeg vil fokusere mer på i min kliniske praksis med pasienter, men også som del av SinnSyn i tiden fremover. I den forbindelse snakker jeg også om å skrive om egne drømmer, og kongeveien til det ubevisste er jo via drømmene i følge sikre kilder. Selv har jeg et prosjekt om å skrive ned egne drømmer, men i fortolkningsprosessen får jeg hjelp av en kunstig intelligent Freud. Jeg nevner dette i dagens episode, og hvis du vil sjekke ut denne kunstig intelligente drømmetydere, kan du bli medlem på mitt mentale treningsstudio via SinnSyn-appen. Der har jeg en drømmeskole og en kunstig intelligent Freud som hjelper oss å tenke dypere og assosiere mer kreativt rundt egne drømmer for å komme dypere inn i vårt ubevisste sjelsliv. Last ned SinnSyn appen i dag: Du finner den på denne linken: https://www.sinnsyn.no/download/
Med den litt lange innledningen, vil jeg ønske velkommen til dagens episode!
Oppsummering:
Bakgrunn: Den Store Omskrivingen av Barndommen
Haidt peker på at endringer i barndommens natur begynte allerede på 1980-tallet, da fryktbasert foreldreoppdragelse førte til at barn fikk mindre frihet til å utforske verden på egen hånd. Denne trenden ble forsterket på 1990-tallet, med et stadig større fokus på sikkerhet og overvåking, noe som førte til at barn hadde færre muligheter for å delta i fri lek uten voksen innblanding.
På midten av 2000-tallet akselererte denne utviklingen med introduksjonen av smarttelefoner og sosiale medier, som forandret hvordan barn og unge opplever verden. Haidt kaller dette «The Great Rewiring of Childhood,» en prosess som han mener har fundamentalt omformet barnas psykologiske utvikling (Jonathan Haidt) (Evening Standard).
Smarttelefoner og Sosiale Medier: De Skjulte Fiendene
Haidt fremhever 2010 som et kritisk vendepunkt, det året da smarttelefoner og sosiale medier ble en integrert del av hverdagen for unge mennesker. Han argumenterer for at disse teknologiene har hatt en dyptgripende effekt på ungdommens mentale helse. For mange i Generasjon Z har smarttelefoner blitt en portal til en virtuell verden som er spennende, men også uforutsigbar og ofte skadelig.
Haidt beskriver hvordan sosiale medier, med sine konstante varsler og muligheter for sosial sammenligning, fragmenterer ungdommers oppmerksomhet og undergraver deres evne til å konsentrere seg. Dette er spesielt skadelig for unge jenter, som ifølge Haidt er mer utsatt for de negative konsekvensene av sosial mediebruk, inkludert økt risiko for angst og depresjon (Evening Standard). Jeg nevner også en kraftig økning i ADHD diagnoser, noe jeg selv har raljert over og bekymret meg for i mange år. Jeg siter i inntak ved en psykiatrisk poliklinikk en halv dag hver uke, og jeg ser en kaskade av henvisninger på folk som opplever bristende evne til oppmerksomhet og fokus. I dagens episode så vi en del på de ulike skadelige effektene ved overforbruk av smarttelefon, og et stadig fluktuerende og avbrutt fokus på grunn av digitale pushvarsler og forstyrrelser var blant de tingene som påvirker oss. I episoden glemte jeg å nevne en de studier som også viser at de med ADHD har en generelt høyere tilkstedeværesle på smarttelefonen. På ukerapporten over antall timer brukt på telefon, skårer de med ADHD høyere enn normalbefolkningen. Det er jo også tankevekkende. Og det er tankevekkende at vår medisinske løsning på problemet er å gi disse menneskene en medisin basert på et amfetamin derivat.
Konsekvensene av Overbeskyttelse
En av de sentrale påstandene i Haidts bok er at dagens foreldre, drevet av frykt og ønsket om å beskytte sine barn, har skapt en situasjon der barn blir overbeskyttet i den virkelige verden, men underbeskyttet i den digitale. Mens foreldre tidligere oppmuntret til ustrukturert lek og risikotaking, har dagens foreldre i større grad begrenset barnas fysiske frihet samtidig som de uforvarende har eksponert dem for farer i den virtuelle verden.
Denne kombinasjonen av redusert fysisk utfoldelse og økt digital eksponering har, ifølge Haidt, bidratt til en generasjon av unge mennesker som er dårligere rustet til å håndtere livets utfordringer. Dette har igjen ført til økende nivåer av psykiske helseproblemer, som angst, depresjon og selvskading (Five Books) (Evening Standard).
Veien Videre: Hva Kan Gjøres?
I siste del av boken presenterer Haidt en rekke forslag til hvordan foreldre, skoler og samfunnet som helhet kan motvirke de negative effektene av denne «store omskrivingen» av barndommen. Han oppfordrer til en kollektiv innsats for å gjenopprette balansen mellom digital og fysisk lek, og til å skape mer stabile og støttende lokalsamfunn.
Blant annet foreslår Haidt at foreldre bør forsinke introduksjonen av smarttelefoner til barna så lenge som mulig, og heller fokusere på å fremme utendørs lek i grupper med barn i ulike aldre. Han mener også at det er nødvendig med mer regulering av teknologiselskaper for å beskytte barn mot de skadelige effektene av sosiale medier (Russell Moore) (Evening Standard).
Konklusjon
The Anxious Generation gir en grundig analyse av hvordan dagens teknologiske og sosiale endringer har påvirket barndommen og ungdommens mentale helse. Jonathan Haidts innsikt gir et viktig bidrag til forståelsen av den pågående mentale helsekrisen blant unge, og hans forslag til løsninger er verdt å ta på alvor for foreldre, pedagoger og samfunnsplanleggere. I en tid der barn vokser opp i en stadig mer digitalisert verden, er det avgjørende å finne måter å balansere teknologiens fordeler med behovet for trygg, fysisk utfoldelse og ekte sosial interaksjon.
