Angst og behandling for angst

Angst og behandling for angst

Angst kommer i mange ulike former: sceneskrekk, eksamensangst, prestasjonsangst, agorafobi, sosial angst, panikkanfall og mer generell angst. Medisiner kan ha en god behandlingseffekt, men man må alltid overveie bivirkninger og andre ulemper. I denne artikkelen ser vi på behandling av angst.

Angst kommer i mange ulike former: sceneskrekk, eksamensangst, prestasjonsangst, agorafobi, sosial angst, panikkanfall og mer generell angst. I utgangspunkter er angst på sett og vis en overlevelsesmekanisme som sørger for at kroppen iverksetter alarmberedskap i farlige situasjoner eller situasjoner som krever en rask reaksjon. Etter at den krevende situasjonen er overstått returnerer kroppen som regel til normaltilstand, men hos mennesker som lider av angst er det som om de er regulert opp på alarmberedskap i alt for mange situasjoner, også når det egentlig ikke er noen reell fare på ferde. Dette er en vond, anspent og slitsom posisjon, og det krever av og til behandling hos en psykolog eller en psykiater.  Medisiner kan også ha en god behandlingseffekt mot angst, men man må alltid overveie bivirkninger og andre ulemper ved bruk av psykofarmaka. I denne artikkelen ser vi på angstsymptomer og ulike former for behandling av angst.

Angstens vesen

AngstAngst er en del av livet. I evolusjonær forstand er det også en svært fordelaktig mekanisme. Alarmberedskapen i kroppen sørger for at vi kan reagere umiddelbart på omgivelsene i en farlig situasjon. Vi kan reagere automatiske og uten refleksjon, noe som sørger for vår overlevelse i situasjoner som nettopp krever en rask reaksjon. Den jaktende løven og den olympiske sprinteren har på sett og vis en ting til felles. De er begge i en modus hvor kroppen er på høy beredskap. Hvis løven ikke finner et bytte eller hvis startpistolen ikke går av, oppstår det en kort periode hvor systemet nedreguleres og kroppe slapper av og returnerer til en normal tilstand. En tilsvarende alarmberedskap slår inn når vi møter en fare. Når vi for eksempel kjører på veien og plutselig befinner oss på kollisjonskurs med et motgårende kjøretøy, har vi sjelden tid til å tenke og reflektere oss frem til en passende respons. Isteden tar kroppen over og reagerer sporenstreks på en måte som besørger vår overlevelse i den farlige situasjonen. Reaksjonen går fra impuls til handling, uten at vi kobler inn en tanke. Det er det rett og slett ikke tid til. I slike situasjoner er kroppen satt i alarmberedskap for å være best mulig rustet til en automatisk overlevelsesrespons.

I kontrast til dette kan man tenk på en person som ikke kan slå av knappen for alarmberedskap. Det finnes ikke noe løp, ikke noe bytte å jakte etter, og ikke noen farlig trafikksituasjon som krever en rask manøvrering. Nå har plutselig det som evolusjon har programmer inn i oss for å overleve blitt et handikap, og de fysiske symptomene i en angstlidelse oppstår.

  • Raskt hjerterytme og hjertebank – Enkelte opplever at de er i ferd med å få et hjerteinfarkt.
  • Svetting – som i ”svette håndflater” på grunn av nervøsitet, men i en overdreven grad.
  • Økt blodtrykk, rødming, hodepine og skjelvinger.

I tillegg til de fysiske symptomene, vil man oppleve følelser av lammende frykt, angst og tap av kontroll. Den viktige forskjellen mellom de vanlige tilfellene av angst som de fleste opplever fra tid til annen, og den angsten dom krever behandling er hyppigheten i anfallene og hvor mye de påvirker dagliglivet. Noen ganger behandles også en mer generell angst som en angstlidelse, spesielt hos eldre voksne.

Det er veldig mange tilstander og diagnoser som har elementer av angst: panikkanfall, tvangslidelser, posttraumatisk stresslidelse og mange flere. Det finnes også en rekke symptomer og symptombilder som overlapper hverandre. Angst har i denne sammenheng en tendens til å overlappe med depresjon. Depresjon oppstår ofte hos pasienter med angstlidelser. Det antas at opp mot 60 % av mennesker med angst lider av en ledsagende eller komorbid depresjon.

 

Strategier i møte med angst

Den gamle behandlingen for mennesker som ble lammet av overveldende stress bestod av en shot med brandy og en smekk i ansiktet. Dette er filmversjonene av akuttbehandling for angst. Ideen bak denne ”behandlingen” er å få til en slags ”omstart”, akkurat som man ville gjort med en datamaskin som låser seg. Uheldigvis vil resultatene av en slik behandling på lang sikt sannsynligvis være alkoholisme og et forslått ansikt.

Pasienter behandler ofte seg selv når det kommer til angst. For uro og angst som forårsaker søvnløshet (noen ganger kalt ”tankekjør”, ”rasende tanker” eller ”racing thoughts”) forsøker mange pasienter med alkohol, reseptfrie søvnmedisiner (vanligvis antihistaminer) eller til og med ulovlige opioider. For angst som har en bestemt utløsende faktor som er kjent for pasienten selv, hender det ofte at pasienten arrangerer livet sitt på en slik måte at vedkommende unngår visse situasjoner. Eksempelvis kan en som lider av agorafobi unngå heiser, broer eller åpne plasser hvor man risikerer å støte på mange mennesker. På denne måten griper angsten inn i livet og gir oss en ”trangere” livssituasjon. Vi unngår angsten ved å tilpasse oss, men faren er at frykten sprer seg til nye områder, og til sist blir vi kanskje isolert hjemme i egen leilighet med få handlingsmuligheter.

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om hvordan angsten begrenser livet vårt stadig mer dersom vi henfaller til ulike unnvikelsesstrategier.

Terapi mot angst

Det finnes en rekke Ikke-farmasøytiske behandlingsmetoder mot angst som har vist positive effekter. Blant annet kan kognitiv atferdsterapi (CBT), hypnoseterapi og interpersonlig psykoterapi skilte med ganske gode resultater. Disse metodene forsøker å hjelpe pasienten til å se hvordan stressfaktorer man har blitt utsatt for tidligere har skapt uheldige generaliseringer som gjør at man senere reagerer for sterkt på situasjoner som ikke nødvendigvis er farlige. Man forsøker å identifisere stressfaktorene som avstedkommer angst og deretter avgjøre hvorvidt ens egen respons er adekvat. Det dreier seg om å bruke tanker og en slags analytisk logikk i forhold til å avsløre egne reaksjonsmønstre. Dette er på sett og vis hovedelementet i såkalt kognitiv atferdsterapi. Den amerikanske forfatteren Robert M. Pirsig har et sitat i boken Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel som på sett og vis griper essensen i kognitiv atferdsterapi:

Noen sier at det gode kan oppnås gjennom lykke, men hvordan kan vi vite hva lykke er? Og hvordan skal lykke defineres? Lykke og det gode er ikke objektive begreper. Vi kan ikke drøfte dem på en vitenskapelig måte. Og siden de ikke er objektive, eksisterer de bare i tankene våre. Dersom du vil bli lykkelig, er det altså bare å tenke på en annen måte. Ha-ha. Ha-ha.” (Pirsig, 1974, denne overs. 1997, p. 383).

angst og magisk tankegangDet finnes også en rekke mer dynamiske former for psykoterapi som også har en effekt på ulike typer angst. Disse metodene sikter på å integrere pasientens selvbilde og verdensforståelse, og etablere en slags grunnleggende trygghet i pasienten. Man jobber med pasientens fortellinger om eget liv, og ser på måter å tolke eller gjenfortelle historien på som skaper mer sammenheng og mening. En meningsbærende historie skaper ofte en mer samlet identitet og selvfølelse som igjen skaper mer psykologisk styrke til å takle og håndtere angst og uro på mer adekvate måter. Forholdet mellom følelser, tanker og atferd, og hvordan disse modalitetene interagerer, er på sett det grunnleggende i veldig mange former for psykoterapi. I forhold til angst reagerer vi ofte impulsivt og anstrengt uten at vi nødvendigvis klarer å identifisere tanken eller følelsen forbundet med den aktuelle situasjonen. Terapien vil da jobbe med å kartlegge tanker og forestillinger rundt det som avstedkommer angst eller alarmberedskap i hemmende grad.

I artikkelen Hva er psykoterapi kan du lese mer om essensen og grunntrekkene i samtaleterapi som behandlingsform. Angst kan også behandles i gruppe. I artikkelen Hva er gruppeterapi drøftes behandling i gruppe mer inngående.

På tvers av ulike samtaleterapeutiske innfalsvinkler kan CBT vise til veldig gode resultater hos pasienter hvor man kan gjenkjenne de utløsende faktorene. Metoden avhenger av at man utsetter pasienten for de utløsende situasjonene i varierende grader, og deretter bruke avslappingsøvelser for å overvinne angsten når den gjør seg gjeldende. Den åpenbare fordelen ved CBT er at terapien foregår over et ganske begrenset tidsrom og effekten varer lengre enn ved mange andre metoder. Vud CBT har man i mange tilfeller også sett at pasienter blir kvitt angsten permanent. I motsetning til behandling som baserer seg utelukkende på medisiner, vil pasientene etter en vellykket behandling med psykoterapi være så godt som kurerte og kan gå tilbake og leve livet som vanlig. I kognitiv terapi ser man ofte for seg omtrent ti konsultasjoner i forhold til angst hvor pasienten selv er klar over den utløsende faktoren.

 

Medikamentell behandling av angst

Fordelene med angstdempende medikamenter alene, sett i forhold til terapi, er at de er enklere å administrere (man trenger ingen spesiell terapeutisk utdanning og det er forventet at pasientene passer på sitt eget medisinforbruk) og at de ofte gir raske resultater. De kan være rimeligere (i forhold til å gå til en psykolog eller en psykiater på timebasis), og for de fleste gir ikke denne typen medikamenter altfor mange bivirkninger. Dette gjør dem til et attraktivt alternativt for leger innen allmennmedisin som vil ”prøve noe” eller forsøke å intervenere ovenfor angstpasienter. Fra et sosioøkonomisk perspektiv, basert på effektivitet og enkle årsaksforklaringer, vil den mest attraktive modellen bygger på diagnose pluss resept. Dette fordi det er den billigste løsningen, men psykologien vil være skeptisk til å behandle psykiske plager med kun medisiner uten supplerende terapeutiske metoder.

Grunnlaget for kjemiske virkestoffer er også ”mer vitenskapelig” og etterrettelig enn samtaleterapeutisk behandling. Det er vanskeligere å kopiere og måle hva en dyktig terapeut gjør, og det er enklere å produsere overbevisende statistiske tall med kjemiske enheter (blodnivåer, farmakokinetikk, antall reseptorer etc.). Når en pasient har blitt stabilisert ved hjelp av medisiner som reduserer symptomer, så kan de fungere uten videre ettersyn i måneder av gangen dersom de ikke trenger en justering av dosen. Disse fordelene, som handler om kostnadseffektivitet, gjør det mulig med mer behandling for en lavere pris, men spørsmålet er om den mellommenneskelige faktoren, man får i for eksempel samtaleterapeutisk behandling, på sikt vil være en avgjørende faktor med tanke på prognose og mulighet for fullstendig tilfriskning.

Ulempene ved farmakologiske intervensjoner er mangelen på ekte ”tilpasning” eller forandring av atferd, tanker og følelser. Dessuten kan den såkalte statistiske filtreringen av pasientpopulasjonen ha en negativ effekt. Statistisk filtrering betyr at man gir et stort antall pasienter en bestemt medisin (kanskje for mye), og at de som ikke hjelpes av dette ”faller gjennom”. Denne mindre gruppen blir så gitt en annen medisin fra listen og en annen gruppe filtreres ut. Denne syklusen kan fortsette helt til de vanskeligste tilfellene gjenstår, og de blir da henvist til psykiatrisk behandling.

psykisk sykdom biologi barnVed første øyekast kan det se ut som om dette systemet er fornuftig. Men ettersom mange av medikamentene mot angst blir foreskrevet av de som ikke er spesialister (ofte basert på resultatene av ”kontortester”), så kan det bety at mange pasienter filtreres ut av systemet for raskt. Uten ekspertisen til å evaluere ofte komplekse diagnoser, så behandles pasienter etter et ”one size fits all” prinsipp av leger som kun har som formål å hjelpe den akutte belastningen. Faren er at pasienten ikke får adekvat hjelp, og i mellomtiden blir vedkommende dårligere og symptomene øker. I forhold til psykiske lidelser, og sykdom generelt, handler det ofte om å komme i gang med passende tiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig for best prognose. I dag er det et stort fokus på forebygging og tidlig intervensjon, nettopp fordi pasienter som ”faller gjennom” ofte blir gående lenge hvorpå problemene og symptomene tiltar i styrke og blir tilsvarende vanskeligere å behandle. Dermed kan de ”raske” og til dels uoverveide medikamentelle intervensjonene ha en potensielt skadelig effekt i et større perspektiv.

 

Hvordan virker angstdempende medikamenter?

Noen legemidler får pasienten til å føle seg bedre ganske raskt, mens andre legemidler først vinner en god effekt på litt lengre sikt.

Også pasienter med angst kan profittere på antidepressive medisiner. Antidepressiva kan gi pasienten bedre søvn og virke avslappende. Det tar imidlertid minst 3 uker før man får noen effekt av disse medisinene. Midler som ofte brukes til behandling av angst er paroxetin, escitalopram og imipramin. På siden til helsebiblioteket legger de til følgende om antidepressiv medisin brukt mot angst:

«Personer som er overdrevent bekymret, vil ofte også være overdrevent bekymret for bivirkninger av legemidler. Det utgjør en egen utfordring i seg selv. Legen kan imøtekomme bekymringen med å starte behandlingen med en lav dose og eventuelt trappe opp behandlingen i samråd med pasienten. Noen pasienter blir trøtte av antidepressiva i begynnelsen av behandlingen. Dersom det vedvarer kan man vurdere å ta legemiddelet om kvelden. Noen ganger kan de være årsak til fall, kvalme og seksuelle problemer. Dersom antidepressiva hjelper mot angsten vil du vanligvis ta medikamentene i minst seks måneder.»

Depresjon og medisinerLegemidler som kalles Benzodiazepiner, som for eksempel diazepam, clonazepam og alprazolam, foreskrives for korttidslindring av symptomer. De er vanedannende og har en beroligende effekt. Det hender at benzopreparater foreskrives for langvarig bruk hos pasienter som opplever store søvnproblemer på grunn av angst, men det avstedkommer som regel en svært uheldig avhengighetsproblematikk på sikt. Noen studier viser at benzodiazepiner faktisk kan forårsake depresjon i enkelte tilfeller, enten fra høye doser eller langtidsbruk. Pasienter klager også ofte over hukommelsestap ved bruk av benzodiazepiner, noe som også taler for å begrense bruken. På helsebiblioteket advarer de om at dette legemiddelet er sterkt avhengighetsdannende, og derfor skal en pasienter i prinsippet ikke denne typen medikamenter i mer enn 7-10 dager sammenhengende. Man bør ikke bruke benzodiazepiner hvis man er gravid.

Dersom angsten forverrer seg brått, kan man få et legemiddel som heter hydroxyzin (antihistamin). Dette legemiddelet virker i løpet av noen få timer og kan virke avslappende. Hydroxyzin har blitt brukt som angstdempende medisin med positiv effekt fordi de adresserer de fysiske symptomene, spesielt når det gjelder angst knyttet til opptreden (sceneskrekk eller prestasjonsangst). Legen vil vanligvis kun forskrive hydroxizin for et par uker.

Pregabalin kan hjelpe deg til å føle deg mindre engstelig. Men det ser ut til å ta omkring fire uker før det virker. Legemiddelet kan forårsake milde bivirkninger som for eksempel svimmelhet og trøtthet, hodepine og munntørrhet.

Azapironer inkluderer buspiron og tandospiron. Disse medisinene påvirker seratoninmottakerne direkte (5HT-1A) som partielle agonister. De er ikke vanedannende slik som benzodiazepiner, og hos nysyke pasienter gir de ofte samme nivå av symptomlindring. De fungerer heller ikke som beroligende midler, og på grunna av dette opplever mange pasienter som har brukt benzodiazepiner at azapironer ikke virker ettersom de ikke føler den samme søvnigheten som de assosierer med medisinbruk. Denne klassen angstdempende medikamenter fungerer ikke for korttidsbruk, siden det kan ta flere uker før man merker effektene.

 

Trender i psykiatrisk behandling

Den beste behandlingen vil mest sannsynlig fortsette å være en kombinasjon av medisiner og annen behandling. Kløften mellom hva psykiatri ser på som fysisk (best behandlet med et fysisk virkestoff) og mentalt (best behandlet med samtaleterapi) vil fortsette å bli mindre etter hvert som vi ser framskritt i nerveanatomi og nervefysiologi samt åpenbarer den tette forbindelsen mellom kropp og psyke i større grad. Parallelt gjøres det mye god forskning på ulike terapimetoder som på den måten gjør samtaleterapi mer effektivt og presist. I artikkelen Psykoterapi eller psykofarmaka drøfter vi nettop forholdet mellom medisisnke intervensjoner og psykoterapi.

Man håper at angstdempende medikamenter vil bli like spesifikke som antibiotika er nå, men det er lite sannsynlig at psykiatrisk behandling vil bli erstattet av en kort liste av legemidler. Diagnostisering er fortsatt en kunst. Pasienter er så forskjellige at en klar kategorisering i enkle klasser er usannsynlig. Overlappingen av tilstander (slik som depresjon, angst og generelt dårlig helse) gjør at det er vanskelig å gi pasienter kun ett legemiddel, og virkestoffer som i utgangspunktet er fordelaktige kan teoretisk sett forstyrre virkningen av andre medisiner.

Et forbehold gjenstår – ankomsten av ethvert nytt legemiddel fører til økt bruk av medisiner. Det gamle utsagnet er sant: ”Når alt du har er en hammer, begynner hele verden å se ut som en spiker”. På en måte skaper nye legemidler nye sykdommer. Vi må stole på at profesjonelle behandlere i psykisk-helsevern-prosessen beholder et rasjonelt og realistisk syn på utviklingen. Det er helt avgjørende at psykofarmakologiske intervensjoner ikke blir overmodige og overtar behandlingen av psykiske lidelser med ”raske løsninger”. Et konkret eksempel på denne problemstillingen drøfter vi i artikkelen Problemer med behandling av fibromyalgi.

 

Relaterte artikler

postmodernismeSlik kan man bli kvitt angst: Når vi møter en reel fare, reagerer kroppen med alarmberedskap. Når vi reagerer med frykt i situasjoner som egentlig ikke er farlige, kaller vi det for angst. Lær deg hvordan innsikt i følelser demper angsten.

 

 

 

Angst som psykisk fengselNår angsten blir et fengsel: Når vi må unngå situasjoner som gir følelsesmessig gjenklang vi ikke makter å forholde oss til, er vi på flukt fra oss selv. Angsten spiser seg inn på livet og skaper begrensninger som til sist blir et psykisk fengsel.

 

 

 

Angst og familienAngst påvirker hele familiesystemet: I en familie hvor en person lider av angst og fortrengt aggresjon, risikerer man at de andre medlemmene blir medspillere i et psykisk drama som handler om å unngå konfliktfulle temaer og sterke følelser.

 

 

 

fobierSlik kan man forstå sine fobier: En fobi kan være knyttet til en spesifikk hendelse tidligere i livet, den kan gå i arv fra foreldre eller være den synlige siden av et problem som stikker dypere og knytter seg til selvfølelse eller eksistensielle dilemmaer.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
William Morrison

 
WebPsykologen.no

 

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

3 KOMMENTARER

  1. Angstringen Norge har kontaktpersoner og selvhjelpsgrupper rundt om i landet. Mange har fått god hjelp gjennom disse gruppene.

  2. Eksponering er tøft som fy!men det fjerner frykten gradvis.Så ønsker jeg å takke for gode innlegg og videoer,jeg har sett flesteparten og fått bedre innsikt av det??

  3. Mona Ertsås Hmm, så mange fine behandlingsmåter, og alt jeg hører om, er antidepresiv både til gamle og unge, etter snart 20 år med ptsd har jeg aldri fått tilbud om annet enn det jeg må takke nei til, noe som enkelte leger nekter å forstå. Jeg kommer aldri til å spise en eneste pille antidepresiva, og derfor har jeg slitt meg gjennom tiden mest selv. Slitsomt…

Legg igjen et svar