Bli kvitt skam og lav selvfølelse

Bli kvitt skam og lav selvfølelse

Negative leveregler er "psykologiske" mønstre som starter i barndommen og får gjenklang utover i livet. Kritikk og fordømmelse kan skade selvfølelsen. Mange sliter med skam, men det er mulig å gjøre noe med det.

Jeffrey Young og Janet Klosko står bak noe som kalles skjematerapi. De jobber ut i fra en teori om menneskers negative leveregler. I boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” beskriver de ulike livsfeller som mennesket ofte havner i. Boken gir et godt innblikk i hvordan et belastende eller negativt oppvekstmiljø kan skrive seg inn i vårt mentale apparat og legge grunn for uheldige mønster i vår selvopplevelse. I mitt virke som psykologen har jeg brukt denne teorien i mange sammenhenger. Og jeg opplever at den nevnte boken, ”How to break free from negative life patterns”, har hjulpet mange mennesker til å oppdage og endre sine negative mønster. Boken står på min toppliste først og fremst fordi den er veldig pedagogisk og praktisk anlagt. I denne artikkelen vil jeg fokusere på skam og selvfølelse. Materialet er fortrinnsvis hentet fra boken til Young og Klosko.

Negative leveregler

I følge Young og Klosko er en negativ grunnleggende leveregel et ”psykologisk” mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst. Negative grunnleggende leveregler kjenner du igjen på at det er mønster som dukker opp gang på gang i livet. Konsekvensen av negative grunnleggende leveregler er at vi gjenskaper de mest skadelige forholdene fra barndommen også i voksenlivet – uten å være oss det bevisst! Freud kalte dette for tvangsrepetisjoner, og i så henseende kan man si at Young og Klosko drar veksel på en del av Freuds innsikter, men de gjør det på en original og lettfattelig måte. I en type folkepsykologisk sjargong beskriver de nettopp hvordan tidlige erfaringer skriver seg inn i vår personlighet som mer eller mindre rigide og ureflekterte handlingsmønster. De antyder hvordan et menneske fra tidlig alder risikerer å tilegne seg ulike maladaptive reaksjonsmønster som følge av et sviktende oppvekstmiljø. La oss se hva de har å si om selvfølelse.

Selvfølelse og selvtillit

Selvfølelse handler om en opplevelse av å være verdt noe. I mange tidligere artikler har vi skrevet om hvordan vi dannes som menneske i relasjon til andre. Det er gjennom andre barnet forsår seg selv. I forlengelse av dette kan man påstå at det er avgjørende å bli likt av viktige personer i oppveksten for å lære å like seg selv og derigjennom etablere en god selvfølelse. Dessverre opplever ikke alle den omsorgen og anerkjennelsen man fortjener, hvorpå dette går utover selvfølelsen. Har man skader på selvfølelsen, lider man ofte under en leveregel som Young og Klosko har kalt defekt eller skam. I følgende vil jeg kort gjengi vektigheten av en god selvfølelse for psykisk helse og sunnhet.

  • God selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i vårt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at vi har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skole.
  • En oppvekst preget av respekt, aksept og suksess fostrer en god selvfølelse. Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det man foretar seg ikke er akseptabelt og videre at det ikke går an å beundre, like og anerkjenne en som person.
  • Som voksen kan det hende man føler seg usikker på en eller flere av områdene; intime forhold, sosiale situasjoner eller arbeid som følge av negative og sviktende tilbakemeldinger i oppveksten.
  • Dersom selvfølelsen er skadet, kan man lett føle seg mislykket. Å være mislykket involverer en følelse av utilstrekkelighet overfor resultater og arbeid. Det er en følelse av at man er mindre suksessrik, begavet eller intelligent enn de man omgås og måler seg opp mot.
  • Leveregelen som refererer til en følelse av å være ”defekt” eller skamme seg, handler dypest sett om en fornemmelse av noe grunnleggende galt. Ofte opplever man at jo nærmere folk kommer innpå, desto større sjanse er det for at de ikke vil komme til å like en. I bunn av seg selv har man en stilltiende idé eller stemme som forteller at man ikke er verdt å elske.
  • Skader på selvfølelsen får oss ofte til å oppleve skam. Skam er den dominerende emosjonen i dette landskapet. Dersom man har leveregelen ”defekt/skam” eller ”mislykkethet”, lever man et liv hvor man skjemmes over den man er.

Vygotsky var en sentral skikkelse innenfor noe som ofte kalles Sovjetpsykologi. Han beskriver hvordan barnets dannelsesprosess handler om å etablere en indre monolog eller dialog. Det barnet på sett og vis gjør, er at det internaliserer den interaksjonen det har med sine omsorgspersoner, og på denne måten skaper dialogen med de voksne barnets indre dialog med seg selv. Denne dialogen er mennesker helt avhengige av for å regulere følelser og forstå seg selv. Dersom barnet utsettes for mye kritikk og svikt, risikerer man selvfølgelig at den indre dialogen eller monologen er av en negativ karakter, og på den måten blir barnets selvfølelse skadet. Dersom man forstår barnet som et ”sosialt produkt” på denne måten, er det lett å forestille seg at negative, kritiske, engstelige eller dømmende omsorgspersoner kan påvirke barnets identitet og selvtillit på katastrofale måter. I visse henseende kan man betrakte uheldige oppvekstvilkår som en form for forgiftning som barnet utsettes for. I voksen alder sliter man med denne giften i form av dårlig selvfølelse og følelse av å ikke strekke til. Man må imidlertid alltid huske at dette er noe man kan jobbe med. Man ser deg selv på en negativ måte på grunn av svært uheldige og urettmessige omstendigheter i oppveksten. Det er en slags forgiftning av barnets måte å se seg selv på, motgiften er å forstå dette, og deretter gå bevisst inn for å endre sitt eget selvbilde. Hos personer som sliter med lav selvfølelse eller dårlig selvtillit, er det ofte skam som representerer den primære og altoppslukende følelsen som hemmer livskraft og selvutvikling.

Defekt og skam

skam og selvtillitI denne sammenhengen er det at Young og Klosko snakker om den negative grunnleggende leveregelen som kalles ”defekt/Skam”. Den kalles ”skam” fordi den refererer til personens egne private følelse av å bære på skam, dårlig samvittighet og en invaderende følelse av å være utilstrekkelig. Skam er det man føler når ens følelse av egne mangler eller defekter kommer for en dag. Man vil ofte gjøre nesten hva som helst for å unngå denne skammen. Som en konsekvens strekker man seg langt for å holde defekten skjult. Ofte har man en intens følelse av at defekten ligger inni en selv. Ofte er det ikke noe som folk kan legge merke til umiddelbart. Isteden er det noe som ligger i selve essensen eller kjernen av en selv. Man kan rett og slett føle seg uverdig for kjærlighet. En slik leveregel kan ofte gi seg utslag i ulike måter å bygge opp en fasade som ingen kan se gjennom. Dette er helt klart en av de vanligste negative levereglene som finnes. Personer som sliter med denne typen leveregel har ofte en følelse av at de bærer på noe uakseptabelt. De sliter med dårlig selvtillit og overgir seg ofte til sin følelse av defekt eller tilkortkommenhet. Ofte føler disse menneskene at det er noe med dem – noe hemmelig – som, hvis det blir kjent, ville gjøre vedkommende totalt uakseptabel og føre til at andre mislikte en. Til tross for denne følelsen, klarer ikke vedkommende å definere eller sette fingeren på det ”hemmelige”. Det er som om det ikke finnes ord som passer. Det er bare en diffus følelse eller grunnstemning. Problemet er videre at personen som lider under defekt/skam ikke tror at han/hun kan gjøre noe med det. Det er bare slik man er, ens egentlige vesen. Det er som om denne negative grunnstemningen definerer dem som menneske. Det beste man kan gjøre er å skjule den, og forsøke så godt en kan og utsette det uunngåelige øyeblikket når noen kommer nært nok innpå til å oppdage hvor ”udugelige” de egentlig er. Ofte føler man at ingen kan like en dersom de så den stilltiende ”skammen”. Man godtar på sett og vis ikke beviser på at folk faktisk setter pris på en og ønsker å være sammen med en. Isteden forsøker man å forstørre, legge merke til og samle beviser på at folk avviser en og ikke liker en. Under denne leveregelen tør man ikke å hevde seg selv eller markere seg. Det å bli sett er skummelt, nettopp fordi man er redd for at noen skal legge merke til ens mangel og utilstrekkelighet.

Hvordan oppstår skammen? 

I sin selvhjelpsbok skriver Young og Klosko utførlig om levereglenes opprinnelse. Med små vignetter og kliniske eksempler lager de noen gode faglige fortellinger som illustrerer psykologiske problemer på en overbevisende og forståelig måte. Følgende er en kort oppsummering av hvordan forstår opphavet til følelsen av skam.  

  1. Noen i familien din var ekstremt kritisk, nedsettende eller straffende overfor deg. Du ble ofte kritisert eller straffet for ditt utseende, oppførselen din eller uttalelsene dine.
  2. Du ble ledet til å oppfatte deg selv som en skuffelse for en av foreldrene.
  3. Du ble avvist eller ikke vist kjærlighet av en eller begge av foreldrene.
  4. Du ble fysisk eller emosjonelt mishandlet av et familiemedlem eller en annen sentral person i livet ditt.
  5. Du fikk ofte skylden for ting som gikk galt i familien. Med andre ord fikk du ofte rollen som syndebukk.
  6. Du fikk ofte høre fra omsorgspersoner at du var slem, verdiløs eller udugelig.
  7. En av foreldrene dine forlot hjemmet, og du gav deg selv skylden.

Noen barn er passive av natur eller har foreldre som motvirker utviklingen av barnas individualitet. Når ens egenart blir undertrykt, kan man reagere med å gjøre det som blir forventet av en. Her overtar man andres impulser og drifter, men får etter hvert en følelse av fremmedhet fordi det ikke er ens eget. Dette kan være tilfellet med foreldre som har sine egne prosjekt og mål, hvor barnet kun blir en ufrivillig støttespiller i prosjektet. Barnet kan da lett bli ”overkjørt” av sine foreldre og dermed falle inn i rollen som passer foreldrefiguren. Dette kan da gå på bekostning av egen utvikling og dannelsen av egne interesser og mål. Det er viktig å understreke at negative leveregler kan sitte dypt i personligheten, men at det er fullt mulig å endre dem. Under er nok en kortfattet oppsummering av Young og Kloskos forslag til hvordan man kan jobbe med negative leveregler som skriver seg fra lav selvtillit og skam.

Hvordan endrer man negative leveregler

  1. Ha forståelse for barndommens opplevelser av defekt og skam. Føl det skadde barnet inni deg.
  2. Undersøk om du takler følelsen av skam gjennom unnvikelse eller stenger andre mennesker ute, altså holder de på avstand.
  3. Forsøk å stoppe atferden som får deg til å vike unna eller trekke deg tilbake for å skjule den iboende følelsen som vi her kaller skam.
  4. Overvåk dine følelser av defekt og skam. Prøv å finne ut hva de inneholder.
  5. Vurder hvor reelle og alvorlige dine opplevde defekter egentlig er. Hva er det du skammer deg for?
  6. Begynn å endre på de defektene som det går an å gjøre noe med.
  7. Prøv å være mer oppriktig i nære forhold. Våg å si litt mer om dine følelser og opplevelser.
  8. Aksepter kjærlighet og omsorg fra folk som står deg nær.
  9. Ikke tillat at andre behandler deg dårlig eller ”skalter og valter” på dine vegne.

I senere tid har Young og Klosko utledet over tolv negative grunnleggende leveregler som hver på sin måte beskriver hvordan tidlige erfaringer avleirer seg som nedslående mønster i den voksne personligheten. Parallelt har de konstruert et selvutfyllingsskjema som skal avdekke hvilke(t) mønster pasienten er fanget i, noe som senere artikuleres og presenteres for pasienten sammen med en rekke tiltak for å bryte ut av sitt repertoar av negative mønster. Bateman og Fonagy (2004 & 2007) er to andre fremragende forskere og klinikere som jobber innenfor et litt annet teoretisk rammeverk som kalles mentalisering. De fokuserer på pasientenes evne til mentalisering, noe som også går på evnen til å nyansere pasientens automatiske og feilslåtte fortolkninger av andre mennesker og miljøet rundt. Hvis man innser at våre tolkninger av andre menneskers følelser, tanker og hensikter ofte er farget av våre egne erfaringer, eller negative leveregler, kan det etter hvert bli tydelig at vi reagerer med for eksempel uhensiktsmessig mye skam og tilbaketrekning, nos som videre kan avstedkomme både angst og depresjon. Problemet er at når følelsene tar overhånd, synker vår evne til mentalisering tilsvarende. Vi henfaller til negative levemønster eller ”dårlige” tolkninger som igjen er med på å eskalere symptomene. Dette er på sett og vis den negative angstspiralen som kognitiv terapi bruker som pedagogisk hjelpemiddel ovenfor pasientene. Spørsmålet er om det er mulig å ruste vår evne til refleksjon såpass mye at den kan bestå også i de situasjonene hvor vi føler oss presset eller skamfulle. Er det mulig å trene opp refleksjonsmuskelen slik at den blir sterk nok til å avdekke og virkelig omgjøre våre negative mønster med en varig effekt? Dette spørsmålet besvarer vi i artikkelen Fungerer samtaleterapi godt nok?. Vi har drevet psykoterapi i kjølevannet av Freud i mange år, og vi blir stadig bedre. Dog dreier terapi seg ofte om en langsom prosess, akkurat som det er en langsom prosess å trene muskulaturen i kroppen slik at den vokser og blir sterkere. Når vi vet at nittifem prosent av vår fungering fra sekund til sekund er driftet av de lavere nivåene i vår psyke, og at disse nivåene ofte i ett eller annet omfang har vært utsatt for ”vranglære” eller traumer som henleder oss til forstyrrede tolkninger og reaksjoner mot omgivelsene våre, er det kanskje grunn til å innrømme at vi trenger all den terapeutiske hjelpen vi kan få hvis vi skal oppnå større og sterkere evne til affektregulering og mentalisering. Levereglene ligger innbakt i oss som en negativ stemme i dypet av vårt mentale bokholderi. Det er sjelden vi hører hva denne stemmen sier helt eksplisitt, men dersom vi sliter med negative leveregler, er det sannsynlig at disse ”stille stemmene” fører oss inn i stadig nye situasjoner som bekrefter og forsterker vår følelse av skam og utilstrekkelighet. Kjenn din fiende er en viktig strategi i krigføring, og det er samtidig en viktig strategi når man ønsker å leve et rikere liv og bli kvitt negative mønster og lav selvfølelse. Av og til må man gå i terapi for å få hjelp til å undersøke og forstå problemenes opphav, men av og til kan man være detektiv i eget liv. Første skritt på veien er ofte å avdekke og avkode opphavet til de negative levereglene. Hvem var med på å installere eller underbygge den lave selvfølelsen man sliter med? Dersom man klarer å sette noen ord på dette, gjerne skrive det ned, blir man ofte mer oppmerksom på seg selv, og allerede da har man gjort en god jobb. Gjennom en slik prosess oppdager man gjerne at den dårlige selvfølelsen ikke nødvendigvis er en egenskap ved ens egen person, men noe man har blitt fortalt. Tidligere kalte vi det en form for forgiftning, og motgiften kan ofte være en dypere forståelse og innsikt i seg selv og hvordan psyken fungerer.  

 

Relaterte artikler:

Se for øvrig denne linken: selvhjelp og selvutvikling, for flere artikler i samme sjanger.

Kilder

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!) Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications. Bateman, Anthony. & Fonagy, Peter. (2007). Mentaliseringsbasert terapi av borderline personlighetsforstyrrelse. En praktisk veileder. Oslo: Arneberg forlag. Fonagy, Peter, Gyorgy Gergely, Jurits L. Elliot et. al. (2004). Affect regulation, mentalization, and the development of the Self. Karnac Books.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

23 KOMMENTARER

  1. Her som i mange andre situasjoner man finner/opplever det man forventer! Men, det går vel an å ha god selvtillit, på enkelte områder iallefall, på tross av lav selvfølelse, selv om disse to nok oftest henger sammen!? F.eks. man kan være trygg på seg selv i utførelse av en arbeidsoppgave selv om en ikke føler seg særlig verdifull som person? Opplever forresten ofte at selvfølelse og selvtillit blir forvekslet.

  2. Opplever også at disse to begrepene forveksles i ulike fora. Familieterapeut og pedagog Jesper Juul har skrevet veldig godt om selvfølelse og selvtillit. Selvtillit kan man ha masse av, og det går på troen på at man mestrer, og det kan jo være ulike situasjoner og arenaer selvsagt, mens selvfølelsen likevel kan være lav, fordi begrepet selvfølelse er følelsen/opplevelsen av egen verdi. Et menneske med lav selvfølelse kan også ha lav selvtillit, men det er ingen selvfølgelighet at disse følger hverandre.

  3. Takk for nyttige begrepsavklaringer! Jeg har ikke hatt noe reflektert forhold til forskjellen på selvtillit og selvfølelse i arbeidet med denne artikkelen, så dere har rett i at disse begrepene brukes om hverandre her.

  4. En god og forståelig artikkel. Jeg er glad for at det amerikanske ordet shortcoming (tilkorkomming) blir mer og mer brukt i det norske spårket. For meg har det vært et ord jeg har brukt i mange år, og jeg syns det er veldig beskrivende i mange situasjoner. Skam er dog et ord jeg ikke liker, men ser at det er nødvendig i noen sammenhenger. Skyldfølelse og skam henger vel tett i sammen.
    Jeg skiller vel også på selvfølelse og selvtillit, Selvtfølelsen er hvordan du takler dine egne følesler mens selvtilliten er hvordan du har troen på deg selv. Ser jo at det kan gå veldig inn i hverandre.
    Jeg har vært en person med lav selvtillit og liten selvfølelse. Det tok meg noen år i voksen alder å få snudd på det. I dag blir jeg beskrivet som en tøff person som er trygg på seg selv, og det er rikgtig.
    Måten jeg gjore det på var å ta tak i barndommens lære, og innse at da jeg var barn hadde jeg ikke noe filter å forsvare meg med. Det som skjedde tok jeg inn som en sannhet. Så måtte jeg begynne å oppdra meg selv igjen til et voksent menneske. Da tok jeg vare på barnet i meg, og når de negative tankene kom så sa jeg til meg selv at det var barnet i meg som reagerte. Videre snudde jeg min egen atferd som før hadde vært å trekke meg tilbake når noe var vanskelig til å bare gjøre det på tross av angst og frykt. Sa til meg selv at frykt er bare en følelse den dreper meg ikke. På den måten ble jeg også uredd for å gjøre feil. Gjør jeg feil i dag så er det ikke vanskelig å innrømme. Før var det en katastofe å innrømme. I dag kan jeg be om hjelp der jeg kommer til kort. Før var det et nederlag å spørre om hjelp.

    Så det hjelper å snu på sine egne tankeganger og sin egen atferd. Når jeg har klart det kan alle klare det.

  5. Godt sagt og godt skrevet Sølvi! Tusen takk for ditt innspill. Jeg mener at det er slike små erfaringsbaserte historier som kan være med å skape forandring. Artikler (som denne) er ofte ganske fattige i seg selv, men når de suppleres av slike innspill, kan de komme til liv på en helt ny måte! Da tror jeg de kan hjelpe andre og stå som inspirasjon, håp og et symbol på at forandring er mulig! Takk igjen for en velformulert kommentar!

  6. Takk for det Sondre. Jeg tror på at vi som har opplevelser som dette er tjent med å få gi det videre. For, jeg kan bare snakke for meg selv, det er vitkig å kunne gi andre håp og styrke til å gjøre den jobben jeg har gjort med meg selv.
    Det er et herlig liv jeg har fått. Hadde jeg vært yngre så hadde jeg nok tatt med utdannelse innen feltet. Jeg vet jeg har så mye å komme med. Så mye jeg kan hjelpe andre med som ønsker det.

  7. Denne artikkelen har jeg delt på profilen min, og fått en del innspill på blant mine venner. Synes den var super. :-) Webpsykologen har mange gode artikler. :-)

  8. Ja jeg er enig i at selvfølelse og seltillitt/ selvbilde blir brukt om hverandre. Det jeg mener er viktig å merke seg, er at god selvfølelse ikke har noe med å ha et stort ego å gjøre.
    Min måte å skille disse begrepene på kan forklares slik…:
    Et barn som får ros for noe, vil gjerne gjøre det mer. Barnet vil ikke nødvendigvis få bedre selvfølelse av dette. Det barnet prøver å oppnå, er å bli sett som den han/hun ER. For å styrke selvfølelsen hos barnet har foreldrene en nøkkelrolle. En måte å gjøre dette på er å fokusere mer på prosessen enn «produktet.» Selvfølelse er den følelsen man har når man gjør noe.
    Selvbildet er det bilde man vil vise frem.
    Selvtilliten er den tillitten man har til seg selv fordi han/hun vet at andre vil si at «bildet» er fint.
    Slik jeg ser det, kan grunnen til uklarheten om disse begrepene være fordi synet på barnet er endret i nyere forskning. Barnet er allerede fra fødselen av et kompetent individ. Tidligere var forståelsen mer preget at barnet skulle «dresseres»,med straff og belønning som virkemidler.

  9. Lurte på om det er noen her som har prøvd å lese boken «how to break free from negative life patterns and feel good again», og evt. hva dere syntes om den?

  10. Hei Monika! Du spør kanskje leseren, men her i WebPsykologen har vi jobbet med denne boken i mange år. Personlig betrakter jeg den som en av det absolutt beste selvhjelpsbøkene jeg har lest. Den er faglig godt forankret, og drar veksel på det beste fra den dynamiske og den kognitive psykologien. Teoriene er supplert med mange illustrative eksempler. Dette høres ut som reklame for boka, men vi har ingen interesser i så henseende. Vi synes bare at boka er bra.

  11. Ja i utgangspunktet, men glad for svar fra alle! Takk for god informasjon, høres ut som en veldig spennende bok :)

  12. Tusen takk for at dere lagde dene artikkelen. Føler meg bare som dritt akkurat nå. Takk for tips og forklaringer. Håper tipsene deres vil hjelpe meg! :)

  13. «Lav selvtillit» brukes som om det skulle være en menneskelig egenskap. Jeg har vært deprimert – og dermed blitt beskyldt for «lav selvtillit». Med den «lave selvtilliten» kjørte jeg mellom tre til fem timer hver dag for å skaffe meg en ny høgskoleutdanning, dobbelt så gammel og dobbelt så stor som de andre studentene. Jeg stod på hver enda eksamen, – noe jeg regnet med på forhånd, – og det var mer enn mange av de andre studentene gjorde. I tillegg gikk jeg på unødvendige medisiner, forstår jeg i dag, som gjorde hele prosessen utrolig slitsom. http://www.medisinfrietilbud.no er en viktig del av behandlingen av deprimerte. Et traumebehandlingstilbud som også behandler kroppens hukommelse av de påførte traumer som ligger i bunn av depresjonen likeså.

  14. […] Bli kvitt skam og lav selvfølelse: Negative leveregler er «psykologiske» mønstre som starter i barndommen og får gjenklang utover i livet. Kritikk og fordømmelse kan skade selvfølelsen. Mange sliter med skam, men det er mulig å gjøre noe med det. Les mer […]

Legg igjen et svar