Egoismens psykologi

Egoismens psykologi

Vi forsøker å svare på følgende spørsmål: Er alle egoister? Hvorfor blir man egoistisk? Er du en egoist? Hvor finner vi de største egoistene? Hvordan håndterer vi egoistiske personer?

Er vi alle egoistiske? Hvorfor?

Dersom vi forstår egoisme som en posisjon hvor vi er opptatt av å dekke egne behov i kombinasjon med lite omtanke for andre, er det nok et trekk de fleste av oss har i mer eller mindre utstrekning. Jeg ser for meg at de fleste går rundt med et Ego i underskudd som trenger noe fra omgivelsene for å føle seg ”god nok”. Har man et stort underskudd, trenger man mer fra andre, noe som også betyr at man har mindre å gi. Kanskje finnes det noen få mennesker som er så ”psykologisk modne” at de lever på et ”ego i balanse”. I en slik situasjon kan man forvente at våre behov endre seg fra å være ”egoistiske” til å bli mer ”altruistiske”. I en underskuddsposisjon (egoismen) er vi orientert mot å dekke egne behov som ofte dreier seg om å få andres beundring, anerkjennelse, støtte, omtanke eller andre fordeler. De som derimot er i overskudd, som har en sunn aksept og realistisk ”kjærlighet til seg selv”, vil snarere utvikle et behov for å gi til andre. Noen vil si at sunn utvikling fra barn til en moden voksenperson handler om at vi blir mindre og mindre egoistisk fokusert – Våre narsissistiske behov avtar etter hvert som vi blir mer integrerte som mennesker.

Hvorfor blir man egoistisk?

Som barn trenger vi bekreftelser fra andre for å utvikle vår egen selvfølelse og identitet. De som vokser opp med empatiske omsorgspersoner kan få mye påfyll som siden kan fungere som en solid grunnmur og borge for en solid selvfølelse. Det er som om den kjærligheten vi får gjennom oppveksten skaper grobunn for trygge personer som siden kan gi denne kjærligheten videre til andre. Motsatt vil mangel på kjærlighet, omsorg og trygge rammer levne barnet i en underskuddsposisjon, og i verste fall blir livet en lang kamp for å tilkjempe seg det man mangler.

Man kan også forestille seg at noen mennesker utvikler svært egoistiske karaktertrekk som følge av foreldre som gav dem ”alt de pekte på”; Som barn fikk man det man ville ha. Man fikk både materielle ting og viljen sin, og på den måten kontrollerte man sine foreldre. Egoisme kan bli et mønster som utvikles hos barn som ikke får klare grenser. Det er foreldre som gir etter, forlanger lite og dermed forsømmer sin oppgave i forhold til disiplin. Disiplin handler ikke nødvendigvis om å være så streng, men det handler om å lære barn om regler, grenser, hensyn til andres behov og konsekvenser. Barn som mangler føringer fra sine foreldre, oppdras til å ta seg til rette. De lærer ikke om gjensidighet og forstår ikke konseptet om å ”gi og ta”.

Hva kjennetegner en egoistisk person?

De finnes sannsynligvis mange varianter av egoisme, og noen er vanskeligere å få øye på enn andre. Veldig mange mennesker er nok ikke så rause som de ønsker å være, men skjuler dette godt i det sosiale samspillet. De som virkelig er totalt oppslukt av egne behov på bekostning av andre (ekstremvariantene), finnes det også en del eksempler på, og vi kaller dem av og til for psykopater;

  • En egoistisk person kan selvfølgelig opptre svært hensynsløst.
  • De kan ta stor plass i et rom og kan virke selvsikre og sosialt utfordrende fordi de gjerne sier ting uten å være videre opptatt av sosiale hensyn og konvensjoner. De kan virke spennende og utfordrende på grunn av denne egenskapen, men samtidig forårsaker de gjerne usikkerhet hos andre med sin barduse fremferd. Et problem er at man assosierer denne typen atferd med selvsikkerhet, noe man gjerne beundrer og noen tiltrekkes av det.
  • Ensporet: Evnen til å innta og ta hensyn til flere perspektiver på én gang, er et kjennetegn på psykisk sunnhet og empatiske personer. Mennesker som er ensporet og bombastiske er gjerne egosentriske og kan handle uten hensyn til andre enn seg selv. Man kan fornemme ensporethet i deres uttalelser, hvor hensyn til flere perspektiver og andres behov mangler.
  • En egoistisk person vil gjerne ha kontroll for å få det han eller hun trenger. Det kan føre til at vedkommende inntar en slags sentral posisjon i samhandling med andre. De tar seg frem på en måte som gjerne setter andre litt i skyggen.
  • Hvis noen krever noe av dem, eller sier imot deres vilje, blir de sinte.

Hvor finner man egoistene?

Egoisme er sosialt uakseptabelt, så de som har sterke trekk uten evnen til å skjule dette, blir ofte avvist av andre. De kan komme skjevt ut og havne som et slags ”offer” for en verden de opplever blodig urettferdig. Kanskje bruker de tiden sin på VG sine debattsider og kalles nettroll.

En annen variant er de som klarer å skjule sine egoistiske trekk og hevde seg på en måte som gagner dem selv. I så tilfelle kan de nå langt og komme høyt opp i sentrale posisjoner i samfunnet. På grunn av lite empati trenger de ikke å ta hensyn til andres følelser og behov og de sliter ikke med skyldfølelse. Dette er egenskaper som kan gjøre veien til ”toppen” litt enklere.

Er du en egoist?

Pannsynligheten for at de som virkelig sliter med egoisme leser denne artikkelen, er dessverre liten. Men hvis disse menneskene blir ensomme nok, opplever at andre trekker seg unna og gradvis mister sitt sosiale liv eller familieliv, kan det hende at de til sist er interessert i hva de selv gjør for å havne på utsiden. En slik nysgjerrighet på hvordan man selv påvirker andre, er også en forutsetning for å skape endringer i forhold egne mønster og væremåte. Dersom du kjenner deg igjen i følgende utsagn, er det sannsynlig at du har ganske fremtredende egoistiske tendenser, og dersom du er interessert i å ta ansvar for dette og endre deg, har du mye å vinne på det!

 

  1. Du bryr deg ikke om andres behov, men tilfredsstiller egne behov uten omtanke for andre. Det gjør at du risikerer å såre andre, tråkke på andre eller frarøve dem muligheter.
  2. Du har en tendens til å ydmyke, mobbe, mishandle eller nedverdige folk.
  3. Du sliter med empati og har vanskeligheter med å bry deg om andre.
  4. I jobbsammenheng kan du få problemer fordi du ikke tenker på andres følelser eller unngår å følge regler.
  5. Folk som står deg nær kan komme til å forlate deg, mislike deg eller bryte kontakten fordi du oppfører deg urettferdig, frekt eller egoistisk.
  6. Du risikerer dessuten problemer med loven hvis du har lett for å bryte regler. Skattesnusk og foretningsvindel er ikke så uvanlig i forhold til denne leveregelen.
  7. Du har ikke likeverdige relasjoner, og du opplever sjelden eller aldri gleden ved å gi eller gjøre noe for andre.

 

Hvordan håndtere egoisten?

Kanskje bør man forsøke å holde seg unna denne typen mennesker. Dersom man er nødt til å omgås dem, bør man holde de på en ”høflig avstand”. Det kan være lurt å ikke utfordre dem, forsøk å ikke sette seg i en posisjon hvor man er avhengig av dem, ikke konkurrer med denne typen mennesker, og det er heller ikke i disse relasjonene du skal trekke frem dine svake sider, være åpen og fortrolig. I noen tilfeller kan det hjelpe å være raus og sjenerøs med egoisten. Hvis de føler seg fordelaktig behandlet, kan det tenkes at de selviske tendensene avtar.

Vil du vite mer om hvordan du skal omgås egoistiske personer, har vi gått mer inn i dette i følgende artikkel:

Hvordan Håndtere egoister?”

 

Andre relaterte artikler

egoisme og selvberettigelseEgoisme – Jeg gjør som jeg vil: Christer er krevende, kontrollerende og vil alltid ha ting på sin måte. Han blir lett sint, har lite empati, er frekk og nedlatende, manipulerer situasjoner og tar seg til rette uten skyldfølelse. Les mer

 

 

 

kynismeKynismens psykologi: Hva er en kyniker? En mann som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe? Kanskje skjuler kynismen en underliggende frykt? Den kommer til uttrykk i et ironisk smil som antyder at andre er dumme og naive. Les mer

 

 

 

Office lifeMisnøyens psykologi: Misnøye kan fører til sjalusi, men kjernen i misnøyens vesen er ofte en frykt for å prøve nye ting. Frykten paralyserer mennesket og forhindrer fremgang. Misnøy gjør oss egoistiske og blender oss for livets muligheter. Les mer

 

 

 

MisunnelseMisunnelsens psykologi: Misunnelse kan være grunnlaget for folkemord, grensetvister, forbrytelser og uvennskap i familier og mellom venner. Misunnelse gjør mennesker umettelige og misfornøyde. Hvordan oppstår denne følelsen? Les mer

 

 

 

gjerrigGjerrighetens psykologi: Gjerrighet er kanskje blant menneskets mest nedrige egenskaper. Ofte spiller gjerrighet på parti med følelser som misunnelse og sjalusi. Hvordan kan vi forstå de gjerrige menneskene? Les mer

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

1 KOMMENTAR

Legg igjen et svar