Hva er rusmisbruk og hva er avhengighet?

Er avhengighet en sykdom eller et valg? Er det forårsaket av psykososiale faktorer, genetikk og/eller fysiologi? Er det stoffet eller våre avhengige disposisjoner og tilhørende oppførsel som gjør mennesker til slaver, eller har noen personer bestemte karaktertrekk som gjør dem mer sårbare for avhengighet og misbruk? Er avhengighet et symptom eller et uttrykk for psykologiske vanskeligheter? Skal det forstås som en destruktiv mestringsstrategi for å takle emosjonelle konflikter? Spørsmålene er mange, og svarene spriker i like mange retninger.

Selv om avhengighet har vært et velkjent fenomen i flere århundre, så finnes det fremdeles ingen klar enighet om definisjonen på avhengighet.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer avhengighet som en mental lidelse hvor en person misbruker et stoff om og om igjen “selv om man kjenner til og opplever dets skadelige effekter.” WHO legger til at personen har ukontrollerbare lyster til å bruke stoffet, trenger økende mengder for å oppnå de samme effekter som tidligere og opplever fysiske symptomer hvis han slutter å bruke stoffet. ¹

De fysiske symptomene handler blant annet om at kroppen har vendt seg til det aktuelle rusmidlet og i noen sammenhenger justert hele systemet inn på nytt, slik at kroppen nå regner med tilførsel av rusmidlet for å fungere ordentlig. Når man tar vekk stoffet, vil kroppen reagere kraftig fordi den mangler virestoffet i rusmidlet for å fungere. Ofte er rusmidler en ekstra forsyning av stoffer som hjernen allerede produserer selv. Men ved tilførsel av mer virkestoffer får man en større effekt av for eksempel av glede og velbehag. Problemet er at hjernen oppfatter tilskuddet av stoffet utenfra, og reduserer sin egen produksjon tilsvarende. Dermed oppstår det en tilpasning som fører til en akutt mangel når man forsøker å slutte med rusmidlet.

 

American Pain Society, American Academy of Pain Medicine og American Society of Addiction Medicine har sammen utarbeidet definisjoner som omhandler narkotikarelatert avhengighet. ²

 

Disse organisasjonene definerer avhengighet som “en kronisk og nevrobiologisk sykdom, med genetiske, psykososiale og miljømessige faktorer som påvirker dens utvikling og manifestasjon. Det karakteriseres ved adferd som inkluderer én eller flere av følgende punkter: mangel på kontroll over narkotikabruk, tvangsbruk, fortsatt bruk på tross av skade og symptomer på higing eller russug.” ³

De tre organisasjonene definerer fysisk avhengighet separat fra avhengighet som en “tilstand av tilpasning som følge av et narkotikaspesifikt tadapsjonssyndrom.” ⁴

Den Amerikanske Psykiatriske Foreningen samarbeidet med Verdens Helseorganisasjon for å utarbeide kriterier for definisjonen av avhengighet. 3 positive svar på de følgende spørsmålene resulterer i at en person oppfyller kriteriene for denne medisinske definisjonen av avhengighet: ⁵

1.     Toleranse. Har din bruk av alkohol eller narkotika økt over tid?

2.     Tilbaketrekking. Når du stopper bruken, har du noensinne opplevd fysisk eller følelsesmessige problemer eller ubehag? Har du hatt noen av de følgende symptomene: irritabilitet, angst, skjelvinger, svetting, kvalme eller oppkast?

3.     Problemer med å kontrollere bruken din. Bruker du noen ganger mer enn du har lyst til, eller over lengre tid enn du har lyst til? Drikker du noen ganger for å bli full? Stopper du vanligvis etter et par drinker, eller fører en drink til flere drinker?

4.     Negative konsekvenser. Har du fortsatt bruken selv om det medfører negative konsekvenser for ditt humør, din selvtillit, helse, jobb eller familie?

5.     Forsømme eller utsette aktiviteter. Har du noen ganger utsatt eller redusert sosiale aktiviteter, jobb- eller husholdsaktiviteter på grunn av ditt forbruk?

6.     Bruke betydelig med tid eller følelsesmessig energi. Har du brukt en betydelig mengde med tid på å skaffe, bruke, skjule, planlegge eller tenke på å bruke? Har du noensinne skjult eller underdrevet bruken din? Har du noensinne kommet opp med planer for å unngå å bli oppdaget?

7.     Ønske om å kutte ned. Har du noen ganger tenkt på å kutte ned eller kontrollere bruken din? Har du noensinne hatt mislykkede forsøk på å kutte ned eller kontrollere bruken din?

Stoffmisbruk er definert separat fra avhengighet av den Amerikanske Psykiatriforeningen (APA). Mennesker kan misbruke alkohol eller narkotika uten å være avhengige av det. APA definerer stoffmisbruk som: ⁶

1.     Vedvarende bruk på tross av sosiale eller mellommenneskelige problemer.

2.     Gjentatt bruk som resulterer i problemer med å overholde forpliktelser på jobb, på skolen eller hjemme.

3.     Gjentatt bruk som resulterer i fysiske faresituasjoner.

4.     Bruk som resulterer i juridiske problemer.

I følge disse definisjonene er avhengighet og stoffmisbruk separate enheter, og stort sett betrakter man avhengighet som en fysiologisk lidelse eller forstyrrelse.

Imidlertid er det ikke bare bruk av narkotika og alkohol som regnes når det dreier seg om avhengigheter i dagens samfunn. Spiseforstyrrelser, internettbruk, gambling og til og med shopping representerer andre typer avhengighet som er økende på verdensbasis. Dette reiser en del spørsmål. Når overdreven bruk eller misbruk av nødvendige aktiviteter kan regnes som avhengighet – hvordan påvirker dette definisjonen av avhengighet?

Flertallet av disse organisasjonene ser på avhengighet som en sykdom, men et økende antall fagfolk foreslår at avhengighet også representerer et individuelt valg. Andre igjen inntar et slags sosialkonstruksjonistisk synspunkt og ser på avhengighet som en sosial sykdom.

Denne mangelen på enighet påvirker forskningen rundt avhengighet på mange måter. Statistikker, kategoriseringer, diagnoser og vurderingen av effektive behandlinger er alle kompromitterte på grunn av en massiv uenighet rundt fenomenets natur. Helsesystemet og individets oppfatning av forskjellene mellom interesse, fordypning, engasjement, detaljorientering, besettelse, tvangstanker og avhengighet er tvetydig. ⁷

Avhengighet oppfattes uansett på en sosial måte og har utvilsomt et kollektivt aspekt. Røyking av sigaretter regnes ikke som avvikende eller ulovlig i noen kulturer. Det er de medisinske, politiske og sosiale reglene som avgjør offentlighetens syn på hva som avviker fra normen. ⁸

Røyking er svært helseskadelig og i mange sammenhenger dødelig, men den sosiale aksepten fører til at mennesker fortsetter å nyte tobakk på tross av livsfaren. Og det faktum at avhengighetsskapende aktiviteter som gambling eller sex kan forårsake uheldige adferdsmønstre og det samme symptomuttrykket man registrerer ved andre avhengighetsforhold, utfordrer teorien som foreslår en fysiologisk forklaring på avhengighet. Det er den biologiske sykdomsmodellen på avhengighet som stadig utfordres fordi flere og flere indisier forteller oss at avhengighet ikke kan sammenlignes med en ren fysiologisk sykdom. Det er blant annet en rekke eksistensielle, psykologiske, miljømessige og sosiokulturelle aspekter som ligger i bunn av avhengighetsproblemer, enten det dreier seg om gambling eller alkohol. ⁹

Dersom man forholder seg utelukkende til en biologisk sykdomsmodell i forhold til avhengighet, er det sannsynlig at vi reduserer fenomenet til noe langt mindre komplekst enn det avhengighet i virkeligheten er. I tillegg fratar en biologisk modell mennesker både psykologisk ansvar og troen på at man med egen fri vilje kan avhjelpe og påvirke sitt problem. Sykdomsmodeller som lener seg på fysiologiske årsaksforklaringer representerer et stort problem innenfor psykiatri. Finansielle krefter i legemiddelindustrien ønsker selvfølgelig en biologisk forklaring, ettersom en fysiologisk forståelsesmodell påberoper intervensjoner som i første rekker dreier seg om medikamenter. Mange tror at avhengighet er et arvelig eller biologisk fenomen, og at det er fint lite de selv kan gjøre med tilstanden. My tyder altså på at dette ikke stemmer. Avhengighet har klare og avgjørende psykologiske komponenter, og ved hjelp av terapi, indre styrke, egen vilje og pågangsmot kan man påvirke både utviklingen og sin egen ”helbredelsesprosess”.

 

Avhengighet som en Sykdom

Addictions and Recovery Organization tar det standpunktet at 50% av avhengighet skyldes genetisk mottakelighet, og de andre 50% skyldes på dårlige overlevelsesegenskaper. ¹⁰  Organisasjonen baserer dette synet på familiehistorier, studier av tvillinger og forskjeller i nervefunksjonen i hjernen hos de som har et avhengighetsproblem.

Problemet med disse bevisene er at familiemiljøer kan påvirke utviklingen av avhengighet hos tvillinger og andre, og at psykosomatiske innfallsvinkler til medisin tilfører bevis som antyder at tenkning, følelse-, adferd- og nervesystemer henger tett sammen. Rett og slett bevis for at det psykologiske henger sammen med det fysiologiske, og at vi blir mennesker i takt med egne erfaringer og påvirkning fra miljøet rundt oss. Det de kaller et 50% genetiske grunnlag for avhengighet kan ikke isoleres fra miljøpåvirkninger. I tillegg så vet vi i dag at både miljø og atferd (psykologisk orientering) kan påvirke uttrykket og utviklingen av gener. (Dette kalles epigenetikk og innebærer forandringer av genmaterialet, DNA, som ikke overføres fra en generasjon til neste, men som reversibelt forandrer genets funksjon i tråd med organismens totale psykologiske repertoar og atferd gjennom erfaring i møte med omgivelsene.)

Dr. John Halpern er blant de som forfekter den såkalte sykdomsmodellen med hensyn til avhengighet. Han bruker røyking av sigaretter som et eksempel. Selv om farene relatert til røyking er velkjente i dag og har omtrent blitt kriminalisert i den offentlige oppfatningen; så har mange mennesker problemer med å slutte å røyke. Det er ikke et valg, sier han.¹¹

Halpern referer også til forskning på tvillinger og sykdomshistorie som bevis på det biologiske grunnlaget for avhengighet. ¹²

Han framhever at homeostatiske forandringer som oppstår ved narkotikabruk gjør mennesker så følsomme at de er sårbare for tilbakefall, at nervesendere og genetiske uttrykk påvirkes av stoffmisbruk, og det betyr at stoffene i seg selv er roten til avhengighet som en sykdom.¹³

Spørsmålet er hvordan man gjør regnskap for at mennesker i det hele tatt begynner med ulike typer rusmidler. Fra psykologien vet man at psykisk sunnhet ofte handler om evnen til å uttrykke, forstå, bruke og tåle sine følelser, og at psykiske lidelser ofte handler om ulike varianter av fortrengning og unngåelsesstrategier i forhold til eget følelsesliv og psykologisk ubehag. Rusmidler har man i denne sammenheng regnet som en strategi for å takle emosjonelle konflikter, og andre typer avhengighet forstår man som adferd, hvis hovedhensikt er å dempe angst, uro og psykologisk ubehag. Avhengigheten kanaliserer på sett og vis et underliggende emosjonelt problem.

Halpern mener imidlertid at synet på avhengighet som et valg er feilaktig, ettersom brukere ikke har kontroll. Hvis brukerne virkelig hadde kontroll på sin avhengighet, og dermed et reelt valg i forhold til å slutte, så ville de ha stoppet så snart de innså at avhengigheten kom til å koste dem livet. ¹³

Faktisk har de fleste selvhjelpsgrupper innsett at mennesker faktisk er i stand til å stoppe så snart de på nytt engasjerer seg i mellommenneskelige forhold og på nytt verdsetter sosiale relasjoner og andre meningsbærende faktorer høyere enn bruken av narkotika. ¹⁴

Dette stemmer overens med en tradisjonell psykologisk forståelse av avhengighet som nettopp fokuserer på psykisk sunnhet som evnen til å etablere og opprettholde verdifulle mellommenneskelige relasjoner. Hovedsymptomet ved psykiske lidelser er ofte isolasjon og problemer i sosial samhandling, hvorpå ulike symptomer og ugunstige mestringsstrategier dukker opp for å kompensere for mangel på nettverk og sosiale forbindelser. Rus og rusmisbruk har dermed blitt forstått inn i en slik kontekst.

Det vi kan se på som ødeleggende, som for eksempel å miste jobben, hjemmet, ekteskap, barn, selvrespekt etc. kan over en lengre tidsperiode, via tendenser i retning av tilbaketrekning og isolasjon, føre til at mennesker forandrer sine prioriteringer og verdisyn, hvorpå rus og avhengighetsproblemer overtar for personlig vekst gjennom sosialt fellesskap. Det kreves en forandring i den individuelles oppfatning av de positive og negative effektene av stoffbruk og/eller aktiviteter for å tilpasse sine verdier til offentlighetens oppfatning av verdier. Selvhjelpsgrupper med fokus på sosial integrering og positivt sosialt samspill har dermed vist en særdeles kurativ effekt på mennesker med rus og rusrelaterte problemer.

Halpern anerkjenner verdien av støttegrupper i forhold til å skape endringer i en avhengig persons oppfatning av verdier, men han vektlegger likevel den medisinske modellen for avhengighet, og poengterer at mange former for avhengighet kan ha selvmedisinerende komponenter som videre kan lindres med de foreskrevne legemidler. I tillegg nevner han en liten mulighet for at man en dag oppdager en vaksine som gjør mennesket immunt for kokainavhengighet (!) ¹⁵

Halpern mener at det å betrakte avhengighet som en sykdom, og ikke som et psykologisk eller psykososialt problemkompleks, kan hjelpe til med å dempe sosialt stigma, redusere devaluering og nedsettende ideer om individet og flytte ansvaret for avhengighet fra individets skuldre over på samfunnets, noe som videre kan øke muligheten for behandling for lidelsen. Ulempen med sykdomsmodellen er imidlertid at ansvarsforflytningen som her foregår i ”biologisk” retning, skaper en antagelse om at lidelsen er biologisk determinert, altså betinget av biologiske komponenter, noe som videre anstifter en antakelse om at man ikke kan bli kvitt ”sykdommen” gjennom psykologisk selvutvikling, selvdisiplin, innsatsvilje og indre styrke. Sykdomsmodellen har en tendens til å ”fange” mennesker i en fastlåst oppfatning av sitt avhengighetsproblem.

Dr. Howard Shaffer er blant dem som ikke tror på sykdomsmodellen for avhengighet. Han peker på at forbindelser i nervesystemet og avhengighet er to veldig forskjellige ting. ¹⁷

Fysiske tilpasninger i nervesystemet refererer til fysiologiske forandringer som oppstår på grunn av avhengighet. Forandringen i nervesenderes aktivitet, som for eksempel medfører økning i personens toleransenivå og høyner risikoen for tilbakefall etc., er fysiske manifestasjoner av rusavhengighet.

Han poengterer at post operative pasienter kan bli fysisk avhengige av smertestillende, men uten å vise avhengighetsliknende oppførsel. Shaffer legger også vekt på at avhengighet inkluderer adferdsmønstre som ikke ene og alene er et resultat av nevrologiske tilpasninger, og at man stadig finner flere bevis for at avhengighetsliknende adferd (ikke bare de fysiske egenskapene til stoffet) som for eksempel gambling, kan bidra til fysiologiske forandringer på et nevrologisk nivå. ¹⁸

Dermed er det ikke unaturlig at man finner synlige nevrologiske spor av avhengighet i hjernen til en rusmisbruker, men dette kan altså forstås som et resultat av rusmisbruket. Det er rusatferden som skaper nye handlingsmønstre hvor fokus på mening ikke lenger er plassert i en sosial og mellommenneskelig ramme, men er flyttet over på anskaffelse av rus.

Shaffer sier også at mange mennesker som er genetisk disponert for avhengighet ikke utvikler lidelsen, og at narkotikabruk ikke alltid resulterer i avhengighet. I tillegg er det slik at personlige karaktertrekk heller ikke er en konsekvent indikator for avhengighet. ¹⁹

Shaffer tror at jo mer vi lærer om biologien bakom avhengighet, desto mer innlysende blir det at sosiale og kulturelle påvirkninger betinger utviklingen av avhengighet. ²⁰

Et sentralt spørsmål er altså hvorvidt vi som mennesker kan treffe våre egne valg. Er vi utstyrt med en kreativ evne til å skape vår egen tilværelse og forme oss selv som personer? Er vi selv en del av den skapende kraften bak våre egne liv? Eller er alt det som skjer med oss bestemt av psykologiske, sosiale, og biologiske krefter som ligger utenfor vår kontroll? Er vi simpelthen et resultat av drivkrefter som vi ikke en gang er bevisst om? I så fall er spørsmålet om vi kan sette fokus på disse drivkreftene og skaffe oss litt mer kontroll på den litt uhåndterlige ”psykologiske agenten” som eventuelt dikterer våre liv i forskjellige retninger. I forhold til de fleste diagnoser og problemer vet vi at vår indre styrke og egen påvirkningskraft spiller en avgjørende rolle, men sykdomsmodellen i forhold til avhengighet ser ut til å dementere denne antakelsen. Det kan forstås som en sørgelig devaluering av menneskets potensiale, og trolig bør vi håpe på at Shaffer har rett når han antar at den biologiske sykdomsmodellen blir en grov overforenkling av avhengighetens vesen, og dermed at vi som mennesker har mulighet til å bekjempe rusmisbruk med den rette motivasjonen og støtten.

 

Avhengighet som et Valg

“Choose life. Choose a job. Choose a career. Choose a family. Choose a fucking big television, Choose washing machines, cars, compact disc players, and electrical tin openers. Choose good health, low cholesterol and dental insurance. Choose fixed- interest mortgage repayments. Choose a starter home. Choose your friends. Choose leisure wear and matching luggage. Choose a three piece suite on hire purchase in a range of fucking fabrics. Choose DIY and wondering who you are on a Sunday morning. Choose sitting on that couch watching mind-numbing sprit- crushing game shows, stuffing fucking junk food into your mouth. Choose rotting away at the end of it all, pishing you last in a miserable home, nothing more than an embarrassment to the selfish, fucked-up brats you have spawned to replace yourself. Choose your future. Choose life… But why would I want to do a thing like that?

RENTON: I chose not to choose life: I chose something else. And the reasons? There are no reasons. Who need reasons when you’ve got heroin?”

Filmen Trainspotting åpner med en dialog om valg. Hovedpersonene i denne filmen har valgt heroin fremfor alt annet, men de kan ikke redegjøre for sitt valg. Hva forteller det oss? Har rusmisbruk egentlig noe med valg å gjøre?

Forfatteren av Addiction Is a Choice, Dr. Jeffrey Schaler, baserer sine synspunkter i saken på to vesentlige punkter. Det første er at “mange aktiviteter som i seg selv ikke er sykdommer kan forårsake sykdommer”, og det andre er at “idiotiske, selvødeleggende aktiviteter er ikke nødvendigvis en sykdom.” ²¹

Schaler snakker om narkotikabruk når han spør: Hvis en person bruker narkotika, forårsaker den brukeratferden en sykdom? Schaler mener at det snarere dreier seg om en type atferd og derfor – et valg. ²²

Schaler poengterer at avhengighet ikke nødvendigvis dreier seg om totalt fravær av kontroll. Alkoholikere drikker ikke seg selv til døde i løpet av en dag. Isteden så velger de og planlegger en periode med rekreasjon mellom alkoholinntakene. Schaler mener dette er bevis for at en alkoholiker har en viss kontroll over atferden sin, og velger mengden av sitt eget forbruk (enten på en smart eller ikke smart måte). Han sier også at forskning viser at en alkoholiker kan kontrollere alkoholismen som en respons på en forespørsel eller oppmuntringer. ²³

Schaler mener også at det økende antallet beviser for forholdet mellom kropp og psyke har blitt feiltolket av tradisjonell medisin. I stedet for å se på de begynnende egenskapene til ett enkelt holistisk system, så finnes det en tendens til å se på mentale prosesser og personlighetsprosesser som om de er forårsaket av fysiologiske prosesser. ²⁴

Schaler sier at sorg er et traume som kan oppstå sammen med tilhørende fysiske symptomer og nevrologiske endringer i hjernen, men det betyr ikke at hendelsen i seg selv forårsaker de fysiske symptomene. På samme måte så kan rusmisbruk forårsake fysiologiske forandringer som igjen samsvarer med forskjellige mentale tilstander, men at kjemiske belønninger i seg selv ikke har evnen til  å fremtvinge menneskers atferd på en absolutt måte. Det er en persons valg og vilje som avgjør om han/hun inntar et narkotisk stoff eller spiser fetende mat. ²⁵

Den utbredte bruken av selvhjelpsgrupper, som for eksempel Anonyme Alkoholikere, tilfører enda mer bevis som avviser sykdomsmodellen for avhengighet, sier Schaler. Disse gruppene har en kraftig religiøs komponent, som illustrerer den etiske naturen av problemet. ²⁶

Selvhjelpsgrupper som Anonyme Alkoholikere kan i visse sammenhenger også synes noe dramatisk for en utenforstående nettopp på grunn av de faste ritualene og kulturen i denne typen samhold. Dersom man er psykolog, og flasket opp på humanisme og postmoderne sosialkunnskap, vil AA sannsynligvis fremstå som til dels sekterisk. Man kan frykte at menneskers autonomi og indre viljestyrke kompromitteres av gruppens doktriner. Dog viser AA til gode resultater når det gjelder å holde folk unna rusmidler.

Schaler mener at selvhjelpsgrupper kan være mer effektive enn psykoterapi, rett og slett fordi de fleste terapier er baserte på sykdomsmodellen, og ansporer pasienter til å akseptere at avhengighet er fysiologisk, og derfor utenfor hans eller hennes bevisste kontroll. Denne forsakelsen av ansvar undergraver terapi som er ment for å hjelpe en som er avhengig med å forandre sine verdier eller sin oppførsel. ²⁷

 

Avhengighet som en psykososial sykdom

Selv om genetikk og et stoffs kjemiske egenskaper kan spille en rolle i utviklingen av en avhengighet, mener man også at det finnes en rekke andre årsaker: ²⁸

 

• Selvmedisinering av angst og depresjon
• Miljøpåvirkning og tillærte vaner
• Mangel på religiøs tilhørighet (mangel på sosialt nettverk)
• Mangel på mestringsevner
• Fysisk eller seksuelt misbruk
• Lav selvtillit
• Tilgjengelighet og fortrolighet med rusmidler

 

I 1983 anerkjente det Nasjonale Akademiet for Vitenskap de følgende personlighetstrekkene i relasjon til forskjellige avhengigheter: ²⁹

 

• Impulsiv oppførsel, vanskeligheter med å utsette tilfredsstillelse, antisosial personlighet og et spenningssøkende gemytt.
• Lite grad av konformitet kombinert med en svak grad av forpliktelse til de gjøremålene som er verdsatt av samfunnet.
• En følelse av sosial fremmedgjøring og en generell toleranse for avvik.
• En følelse av økt stress. Dette kan forklare hvorfor tenåringstiden og andre stressede overgangsperioder ofte assosieres med de alvorligste narkotika- og alkoholproblemene.

 

Noen forskere mener at avhengigheter er et produkt av sosiale, psykologiske og fysiologiske komponenter. ³⁰

Personlighet er ikke bare et resultat av genetikk, men også sosiale og kulturelle påvirkninger. Dermed kan det ofte være mindre relevant å fokusere på felles karaktertrekk ved avhengige personer, men relevant i den grad man anser personligheten som sosialt betinget. Den høye forekomsten av avhengighet blant for eksempel leger, kan være forårsaket av kombinasjonen mellom tilgjengelighet, stress og personlighet. ³¹

Dr. Robert Millman beskriver den “ikke-avhengige” personligheten som mennesker med sterke familier, ofte med religiøse bakgrunner, og personer som dermed evner å etablerer samt opprettholder gode sosiale relasjoner gjennom livet. ³²

Den nylig utgitte boken, The Globalisation of Addiction, introduserer Dr.Bruce Alexander en sosial teori i forhold til avhengighet. ³³

Han ser på avhengighet som en “overveldende involvering” i et stoff eller en aktivitet. Dermed tror han ikke at avhengigheter, tvangstanker og besettelser er forskjellige eller kan skilles fra hverandre. ³⁵

Alexander ser ikke på avhengighet som en medisinsk tilstand eller sykdom, og framhever at dette synet og dets behandlinger har vært veldig lite vellykkede når det gjelder å kurere eller forebygge avhengighet. ³⁶

Han tror at avhengigheter eksisterer på et grunnlag av sinne og irritasjon, og at det er et tilbakevendende og økende fenomen i vestlige land, og han legger til at alle store sivilisasjoner gjennom historien har hatt varianter av avhengighetsproblemer. ³⁷

Alexander poengterer at et slikt perspektiv hjelper til med å sette fokus på avhengighet som et filosofisk problem som har eksistert gjennom hele historien, og dermed kan perspektivet dempe ideen om avhengighet som slaveri av farlige stoffer eller som en sykdom. ³⁸

Han sier videre at avhengighet er en individuell og sosial reaksjon på forandring, og i så måte det motsatte av psykososial integrering.

I kapittelet, Poverty of Spirit, definerer Alexander psykososial integrering som “dyp, gjensidig avhengighet mellom individet og samfunnet, som normalt sett vokser og utvikler seg gjennom hver persons livstid, og oppleves som en følelse av identitet fordi stabile sosiale forhold gir mennesker forpliktelser og privilegier som definer hvem de er i forhold til egen selvforståelse.” ³⁹

Det er på mange måter den sosiale tilknytningen og de mellommenneskelige bånd som gjør at livet er utholdelig, og det er nøkkelen til menneskehetens blomstrende kreativitet og samarbeid. Alexander legger vekt på at avhengighet er tilpasningsreaksjonen på denne psykologiske og sosiale separasjonen, eller det som vi vanligvis tenker på som fremmedgjøring og frakopling. ⁴⁰

Ustabile sosiale og kulturelle forhold skaper en indre uro og en utrygghet i mennesker. Vår reaksjon på dette, eller forsøk på å kompensere, kan komme i form av ulike typer avhengighet.

Alexander påstår at vår nåværende kultur er en kraftig katalysator for alle typer frakopling og derfor…alle typer avhengighet. ⁴¹

Han nevner også at Karl Marx sine bestrebelser på å forstå omveltningen og forandringene som følger en voksende bølge av kapitalisme:

”Konstant revolusjonering av produksjon, uavbrutt forstyrrelse av alle sosiale forhold, evigvarende usikkerhet og agitasjon skiller arbeidsklasseepoken fra alle de som har eksistert tidligere. Alle faste forhold, med deres følge av gamle og ærverdige fordommer feies unna, og alle nyskapte foreldes før de kan slå rot. Alt som er fast og solid forvandles til luft, og alt som er hellig er profant.» ⁴²

Smuldringen og sammenslåingen av økonomiske, familiære, politiske, religiøse og sosiale institusjoner ligger bak den økende forekomsten av avhengighet. Et perspektiv slik som dette hjelper oss å se avhengighet på en holistisk måte som tilbyr veier til helbredelse for både individer og samfunnet sett under ett.

Bruce Alexander jobber med narkomane i Vancouver. Han insisterer på at de trenger en følelse av tilhørighet, nyttighet og positive gruppeidentiteter for å kunne avholde seg fra avhengig atferd, ⁴³ på samme måte som mennesker over hele verden.

 

Kilder

 

1)WHO Staff (2001). Drug Addiction. World Health Organization [online]. Hentet fra http://www.emro.who.int/mnh/whd/PublicInformation-Part3.htm

2-4)Fainsinger, Robin L., Thai, Vincent, Frank, Gary and Fergusson, Jean (2006, November). What’s in a Word?  Addiction Versus Dependence in DSM-V. American Journal of Psychiatry [online]. Hentet fra http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/163/11/2014-a

5-6) Addiction and Recovery Staff (2009, December 10).  The Definition of Addiction. Addictions and Recovery Organization [online]. Hentet fra http://www.addictionsandrecovery.org/definition-of-addiction.htm

6) Addiction and Recovery Staff (2009, December 10).  The Definition of Addiction

7-9) Shaffer, Howard J. (2009, March 31). What is Addiction?: A Perspective. Cambridge Health Alliance [online]. Hentet fra http://www.divisiononaddictions.org/html/whatisaddiction.htm

10) Addiction and Recovery Staff (2009, December 10). The Genetics of Addiction. Addictions and Recovery Organization [online]. Hentet fra http://www.addictionsandrecovery.org/is-addiction-a-disease.htm

11-13) Halpern, John M. (2002, October 1). Addiction Is a Disease. Psychiatric Times [online]. Hentet fra http://www.psychiatrictimes.com/display/article/10168/48281 

14) Addiction and Recovery Staff (2009, December 10).  The Definition of Addiction

15-16) Halpern, John M. (2002, October 1). Addiction Is a Disease

17-20) Shaffer, Howard J. (2009, March 31). What is Addiction?: A Perspective

21-27) Schaler, Jeffrey A. (2002, October 1). Addiction is Choice. Psychiatric Times [online]19:10. Hentet fra http://www.psychiatrictimes.com/display/article/10168/47476?verify=0

28) Brainz Staff (2009). 10 Common Causes of Addiction. Brainz [online]. Hentet fra http://brainz.org/10-common-causes-addiction/

29) Nelson, Bryce (1983, January 18). THE ADDICTIVE PERSONALITY: COMMON TRAITS ARE FOUND. N ew York Times [online]. Hentet fra http://www.nytimes.com/1983/01/18/science/the-addictive-personality-common-traits-are-found.html

30-32) Nelson, Bryce (1983, January 18). THE ADDICTIVE PERSONALITY: COMMON TRAITS ARE FOUND

33) Levine, Harry G. (2009, June 23). Review of «The Globalisation Of Addiction: A Study In Poverty Of The Spirit» by Bruce K. Alexander. Harm Reduction Journal [online]. Hentet fra http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2717062/

34-43) Levine, Harry G. (2009, June 23). Review of «The Globalisation Of Addiction: A Study In Poverty Of The Spirit» by Bruce K. Alexander

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no