Hvordan håndtere egoister?

Hvordan håndtere egoister?

Noen ganger må vi omgås mennesker som bare tenker på seg selv, tråkker på andre for å hevde seg selv eller utnytter andres sårbarhet til sin fordel. Hvordan omgås man egoister?

Egoisme betyr å være selvisk eller egennyttig. Ordet «egoisme» kommer av det latinske ordet «ego» som betyr «jeg». Egoisme innebærer å eksistere for sin egen skyld. I motsatt ende finner vi det som kalles ”altruisme”. Altruisme betyr å være uselvisk eller uegennyttig. Ordet «altruisme» kommer av det latinske ordet «alter» som betyr «andre». Altruisme innebærer å eksistere for andres skyld. De fleste av oss befinner oss et sted midt imellom disse polene, men noen mennesker har svært egoistiske trekk, og det kan være vanskelig å håndtere. I denne artikkelen skal vi se på noen generelle råd for å håndtere den ekstreme varianten av egoistiske mennesker.

 

Årsaken til egoisme

Det kan være mange årsaker til at noen mennesker har mer fremtredende egoistiske trekk enn andre. Gjennom oppveksten trenger vi omsorg, empati og føringer fra våre nærmeste. Mangler i omsorgen kan føre til at vi kommer ut i livet med en følelse av å trenge noe mer for å føle oss ”hele”. Mennesker i «psykologisk underskudd» trenger mye fra omgivelsene, men har tilsvarende lite å gi. Dette kan føre til at de på sett og vis oppfører seg egoistisk og selvsentrert i en slags evinnelig kamp for å tilkjempe seg anerkjennelse, oppmerksomhet, omsorg eller andre ting fra omgivelsene.

Egoisme er også en egenskap som noen barn utvikler i mangel på grenser og føringer fra sine omsorgspersoner. Foreldrene til bortskjemte barn har gitt barna en forståelse for at de ikke trenger å yte noe for å få noe. Foreldrene sørger for deres behov uten å kreve noe. Som regel er det også slik at foreldrenes holdning gjenspeiler barnets holdning. Foreldre fungerer som rollemodeller for selvkontroll og selvdisiplin, og foreldre uten kontroll får barn ute av kontroll.

Som sosiale vesener er det en absolutt nødvendighet at vi lærer å ta vare på andre. Raushet, medfølelse og empati er helt sentrale egenskaper i et sivilisert samfunn. Uten evne til å vurdere en rettferdig fordeling mellom egne og andres behov, utvikler man en egoistisk væremåte som i siste ende skaper ensomhet. Ingen vil være sammen med mennesker som bare tenker på seg selv. Gleden av å dele, være raus og skape gjensidige relasjoner er noe disse barna ikke har lært, og det kommer kanskje til å forfølge dem opp i voksen alder.

I noen tilfeller møter vi disse menneskene som voksne, og det hender at vi blir nødt til å omgås dem. Dette kan by på en del utfordringer: Mennesker som setter egne behov først og viser lite hensyn til andre, kan lett skape problemer for sine omgivelser.

 

Den ekstreme varianten av egoisme

I denne artikkelen bruker vi ikke egoisme som et filosofisk begrep, men snarere den ”folkelige” forståelsen av egoisme. Her forstår vi egoisme som en overdreven selvberettigelse, noe som også knytter seg til evnen til å akseptere realistiske grenser i livet. Folk som er svært egoistiske på denne måten, kan føle seg spesielle. De insisterer på å kunne gjøre, si eller få det de vil med en eneste gang. De bryr seg ikke om hva andre mener er rimelig, hva som faktisk er å regne med, tiden det vil ta eller tålmodigheten som kreves og byrden for andre. De kan også ha problemer med selv-disiplin.

Mange av de som har et slikt livsmønster ble bortskjemte som barn. De trengte ikke vise selvkontroll eller akseptere restriksjonene som andre barn ble pålagt. Som voksne blir de fortsatt sinte når de ikke får det som de vil.

 

Hvordan hanskes med egoistiske personer?

Her er altså en liste over tips for å hanskes med personer som ved gjentatte anledninger kun tenker på seg selv, trekker deg ned for å heve seg selv, samt utnytter din sårbarhet og bruker det til sin fordel. Noen av rådene kan virke nesten motstridende, og det er fordi måten man håndterer vanskelige mennesker på avhenger av vår egen styrke og trygghet, samt situasjonen og hvilken type relasjon vi har til egoisten.

 

  • Egoistiske personer kan komme til å overkjøre oss, utnytte oss eller ”la oss i stikken”. Det kan i noen sammenhenger værer lurest å unngå dem. De fleste av oss har en innebygd intuisjon som advarer oss mot mennesker som har lite å gi, men krever mye. Selv om de fremstår relativt upåfallende, kan vi ofte fornemme deres manglende hensyn til andre enn seg selv. Lytt dermed til din intuisjon for å unngå dem. Hvorvidt vi er utstyrt med en god intuison eller magefølelse, er også svært forskjellig fra person til perosn. Dersom du er usikker på om du kan lytte til magefølelsen din, anbefaler vi deg å ta en titt på denne artikkelen:

 

MagefolelseHva er egentlig ”magefølelse”?: Noen mennesker baserer sine avgjørelser på en slags skjult informasjon de henter fra ”magefølelsen”. Hva er magefølelse, og bør vi stole på den når vi skal ta viktige beslutninger i livet? Les mer

 

 

 

  • Må du likevel omgås svært egoistiske mennesker, vil det i noen tilfeller være slik at din egen raushet kan dempe deres egoisme. Dersom egoisten hele tiden befinner seg i en posisjon hvor de opplever å mangle noe, kan de komme mer i balanse hvis de føler seg sett, hørt, anerkjent og eventuelt beundret.

 

  • Egoistiske trekk er noe som ofte øker i pressende situasjoner. Egoisten er lettest å ha med å gjøre hvis han eller hun ikke føler seg truet. Hvis du er sterk nok i deg selv til å skape trygghet rundt egoisten, vil de selviske tendensene ofte avta.

 

  • Man bør også unngå å konkurrere med egoisten fordi en konkurransesituasjon vil sørge for at egoistens manglende hensyn til andre når nye høyder.

 

  • Hvis du har kolleger som gjentatte ganger handler egoistisk på bekostning av arbeidet og arbeidsmiljøet kan man forsøke å ta opp problemene med sjefen. Som nevnt kan egoistiske personer være ganske skjøre, og de kan lett reagere med aggresjon ved tilsnakk. Hvis man ikke er komfortable eller føler seg trygg i konfrontasjoner, bør man derfor ikke ta konfrontasjonen alene.

 

  • Ikke prøv å forandre personen: Det kan være vanskelig å forandre egoisten. Egoister trenger kontroll, og når andre forsøker å forandre dem, opplever de tap av kontroll og de føler seg lett krenket. Sannsynligvis vil egoisten reagere med mye motstand dersom han eller hun fornemmer at du forsøker å forandre dem. Man er dermed best tjent med å være mer bevisst hvordan man selv reagerer i møte med egoisten, og eventuelt forsøke å forandre egne reaksjoner. Dersom man klarer å se egoisten som skjør og usikker, kan det hende at man kan opptre mer overbærende, noe som for din egen del sannsynligvis er bedre enn frustrasjon eller fiendtlighet.

 

  • Dersom du jobber med en egoist eller har en egoist tett på deg, bør du heller ikke stå med luen i hånden og forvent at ting skal endre seg av seg selv. Man må tørre å gi beskjed og sette grenser for å ikke bli utnyttet, overkjørt og til sist utmattet av egoistens fremferd.

 

  • Jatte med eller bytte jobb? Hvis det er slik at det er sjefen som er arbeidsplassens største egoist, har man unektelig et problem. Kanskje har man ikke noe annet valg enn å jatte med eller bytte jobb. I et slikt tilfelle kan det være viktig å komme presist og gjøre det man blir bedt om slik at sjefen ikke ”kommer under huden på deg”. Vær nøye med å påse at du ikke kan kritiseres for utførselen av jobben. Forsøk deretter å trekke deg diplomatisk unna relasjonen.

 

  • Det er heller ingen god idé å være fortrolig med en svært egoistisk person, ettersom det kan bli brukt i mot deg på et senere tidspunkt. Vær bevisst og taktisk, og ikke spontan. Kanskje er det viktig at man ikke gjør seg selv sårbar eller viser frem sine svakheter. Hvis noen utnytter din sårbarhet til egen fordel så bør man ikke ”gå i krigen”.

 

  • Spill kortene riktig: Hvis egotrippen er i nær familie, bør man tenke nøye igjennom hva man ønsker ut av familierelasjonen. Vil jeg finne meg i å bli behandlet på denne måten? Er «kampen verdt det»?– Mange vil kanskje svare nei på disse spørsmålene. I så fall må du bare innfinne deg så godt som mulig, og holde vedkommende på ”høflig avstand”.

 

Relaterte artikler

 

egoisme og selvberettigelseEgoisme – Jeg gjør som jeg vil: Christer er krevende, kontrollerende og vil alltid ha ting på sin måte. Han blir lett sint, har lite empati, er frekk og nedlatende, manipulerer situasjoner og tar seg til rette uten skyldfølelse. Les mer

 

 

 

kynismeKynismens psykologi: Hva er en kyniker? En mann som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe? Kanskje skjuler kynismen en underliggende frykt? Den kommer til uttrykk i et ironisk smil som antyder at andre er dumme og naive. Les mer

 

 

 

Office lifeMisnøyens psykologi: Misnøye kan fører til sjalusi, men kjernen i misnøyens vesen er ofte en frykt for å prøve nye ting. Frykten paralyserer mennesket og forhindrer fremgang. Misnøy gjør oss egoistiske og blender oss for livets muligheter. Les mer

 

 

MisunnelseMisunnelsens psykologi: Misunnelse kan være grunnlaget for folkemord, grensetvister, forbrytelser og uvennskap i familier og mellom venner. Misunnelse gjør mennesker umettelige og misfornøyde. Hvordan oppstår denne følelsen? Les mer

 

 

gjerrigGjerrighetens psykologi: Gjerrighet er kanskje blant menneskets mest nedrige egenskaper. Ofte spiller gjerrighet på parti med følelser som misunnelse og sjalusi. Hvordan kan vi forstå de gjerrige menneskene? Les mer

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

2 KOMMENTARER

  1. Jeg tror i utgangspunktet at alle mennesker kan forandre seg. Jeg tror imidlertid at det er vanskelig å forandre andre. I møte med andre har vi kun kontroll på hvordan vi lar oss påvirke. Når det gjelder egoisme kan det hende at sekundærgevinstene ved å tenke på seg selv er såpass store at motivasjonen for forandring ikke alltid er stor nok. Dersom man tenker at man vinner en liten kamp hver gang man får en fordel ovenfor andre, og ikke ser at alle disse små ”seierne” ødelegger for gode og likestilte relasjoner på lengre sikt, kan det hende at den egoistiske personen opplever at deres livsstrategi lønner seg og at gevinstene overgår det de eventuelt taper på veien. Men i alle tilfeller hvor den egoistiske personen opplever at egen væremåte er problematisk og lite tilfredsstillende, så tror jeg det er masse man kan gjøre for å endre seg! Vi har særlig fokus på ulike endringsstrategier av denne typen på siden http://www.psykolog.com under kategorien ”Tips for å leve mer tilfredsstillende”

Legg igjen et svar