Konsekvenser av omsorgssvikt

Konsekvenser av omsorgssvikt

Alvorlige svikt i relasjonen til barn kan gi barnet en følelse av «uvirkelighet». Det skaker følelsen av å vøre en person med en fortid og en fremtid, og denne typen utrygghet gjør verden til et skremmende sted.

Donald Woods Winnicott (1896–1971) var barnelege og psykoanalytiker. Man møter ham i utviklingspsykologien hvor han er en representant for den såkalte objektrelasjonsteorien. Han var opptatt av barns omsorgsmiljø, både i forhold til fysisk stell og kos, men også av de psykologiske behovene et barn har for å modnes og utvikle seg. I denne forbindelse snakket Winnicott mye om mor-barn forholdet og om hvordan foreldre speiler barnet. Gjennom speiling, hvor barnet på sett og vis finner seg selv eller blir bekreftet som en person i foreldrenes ansikt, skjer mye av den psykologiske modningsprosessen. Vi skreve mer om dette i artikkelen som heter En god nok omsorgsperson. I denne artikkelen skal vi kort se på hva Winnicott mener om konsekvensene av omsorgssvikt.

Et radikalt relasjonsperspektiv

Winnicott er kjent for det som kalles et radikalt relasjonsperspektiv. Winnicott var psykoanalytiker, men han skiller seg fra Freud ved å vektlegge relasjonen mye mer enn psykoanalysens far. For Winnicott er menneskets «sosialt gjennomtrengt». Selv våre mest private og innerste fornemmelser av vår eksistens og hvem vi er, er i en viss forstand relasjonelt betinget. Mennesket blir til i kontakt med andre mennesker, og måten det lille barnet blir møtt på av sine omgivelser, kommer til å veie tungt i den psykologiske utviklingen.

 

Å miste fornemmelsen for seg selv

Når vi er så grunnleggende relasjonelle, sier det seg selv at svikt i omsorgen kan få alvorlige følger. Winnicott nevner spesielt fysiske overgrep, men også fraværende foreldre som ikke møter barnets behov for samspill og lek. Et barn eller en ungdom som har opplevd stor grad av denne typen svikt, kan komme til å føle seg «uvirkelig». Personen kan oppleve en sterk angst og uro knyttet til en manglende fornemmelse av indre kontinuitet. Psykisk sunnhet handler til en viss grad om følelsen av å være en person med en fortid, en nåtid og en fremtid. Hos personer med mye omsorgssvikt bak seg, kan nettopp denne følelsen av et sammenhengende jeg smuldre. Det skaper forvirring og et vanskelig utgangspunkt for nye erfaringer. Istedenfor å føle at verden er et oversiktlig sted, og at nye situasjoner er noe man kan takle fordi man er trygt forankret i seg selv, vil den utrygge personen ha en grunnforventning om at verden er nifs og uforståelig, og viktige relasjoner kan når som helst bli brutt. Siden alt er usikkert, gjelder det å «sloss for tilværelsen og karre til seg det man klarer» eller det kan være like lurt å «trekke seg unna og holde seg for seg selv».

Les også artikkelen: Det beste du kan gi ditt barn

En sammenhengende og trygg følelse for oss selv, er noe vi får i samvær med empatiske omsorgspersoner. Barnet blir sett, bekreftet og veiledet i et omsorgsfullt miljø. Barnet ser seg selv i foreldrenes blikk, og det lærer å forstå sitt indre liv med ulike følelser fordi foreldre har en forståelse for hva som foregår i barnets sinn. I denne relasjonen opplever barnet å være en del av den andres oppmerksomhet. Det skaper en følelse av egenverdi og betydning som blir toneangivende for hvordan barnet senere klarer å investere mening og vitalitet i sine små og store livsprosjekter. Ved omsorgssvikt, skakes denne utviklingen og i verste fall får barnet problemer med å etablere en følelse av sammenheng i seg selv. Senere i livet blir det vanskelig å føle en stabil livskraft, man kan oppleve store følelsessvingninger, samtidig som man mangler en solid forståelse av seg selv og dermed evnen til å regulere seg ned. I følge Winnicott er det typisk at man ender opp i en av to posisjoner: Enten så blir livet en skremmende konkurranse mot andre, eller så trekker man seg tilbake og lever så isolert som mulig. Når vi i dag vet at det som i størst grad korrelerer med et lykkelig liv, er er gode relasjoner, er det åpenbart at omsorgssvikt kan få katastrofale følger for senere livskvalitet.

Man trenger ikke være en perfekt omsorgsperson

Mange foreldre som leser om omsorgssvikt kan lett bli engstelige i forhold til sin egen rolle som mor eller far. Er man egentlig god nok, eller strekker man ikke til. Det er ikke uvanlig å føle seg utilstrekkelig, men på dette området har Winicott noe trøstende ord. I følge Winnicott trenger ikke barnet den perfekte moren eller faren, men snarere en god nok forelder som verdsetter barnet sitt, irriterer seg over det og blir sint. Det er altså ikke meningen at man skal være empatisk innlevende og pedagogisk korrekt hele tiden. Barnet trenger også motstand og frustrasjon for å utvikle seg. Noen snakker her om «optimal frustrasjon» i den forstand at barnet skal utsettes for utfordringer innenfor rammen av det de kan tåle i den aktuelle utviklingsfasen. Alle barn utsettes for slike frustrasjoner, så det er sjelden noe man må tilstrebe, men det er godt å ta med seg de dagene man føler seg som en dårlig forelder.

Videoforedrag

Videoen under handler om Winnicotts forståelse av barns utvikling. Den er hentet fra et foredrag jeg holdt på Universitetet i Agder i januar 2017.

 

Bøker fra WebPsykologen


Når jeg leser og skriver om barns utvikling, får jeg lyst til å bli den beste pappa jeg over hodet kan bli. Jeg har stadig en følelse av utilstrekkelighet, men også en idè om at jeg kan utvikle meg. Min store interesse for psykologi og selvutvikling er i stor grad motivert av dette. Gjennom de siste 10-15 årene har jeg jobbet med å sette meg inn i de mest anerkjente psykologiske og filosofiske teoriene for å se hva de sier om å leve best mulig. Det handler om å bli et godt menneske, og ikke minst et godt medmenneske. For å være i stand til å utnytte vårt egentlige potensial, må vi først bli kvitt angst, depresjon, negative livsmønstre, destruktive uvaner og andre ting om ligger i veien for livskvalitet. I to bøker har jeg utforsket dette tema fra ulike innfallsvinkler. Mitt mål har vært å gjøre psykologisk teori relevant for hverdagslivet. Dersom du er interessert i denne typen «selvutvikling», håper jeg du klikker deg inn på linken til venstre og anskaffer deg bøkene. Ved å kjøpe bøkene fra WebPsykologen, støtter du samtidig denne hjemmesiden som sikter på å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig – helt gratis.

Kilde

Gulbrandsen, Liv Mette (red.) (2009). Oppvekst og psykologisk utvikling – Innføring i psykologiske perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Av Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

LIKNENDE SAKER

1 KOMMENTAR

  1. En ting jeg lurer på her er barn som vokser opp med foreldre OK søsken. Det vil jo alltid finne sted et samspill mellom foreldre-søsken og barnet. Faren er jo den at søsken som er i rivaliserings- eller «plage» modus kan mestre å manipulere både foreldre og barnet, og dermed ødelegge for barnets relasjoner med omverdenen. Det vil jo være foreldrenes ansvar ikke å gå i den fellen? Men har vi i dag kunnskap nok om denne risikoen?

Legg igjen et svar