Ondskap eller galskap?
Skrevet av: Janne & Sondre Risholm Liverød
Når vi er vitne til grufulle handlinger som drap, massedrap eller andre former for sosial ødeleggelse begått av én person, ser det ut som om allmennheten forstår slike gjerninger på to forskjellige måter. På den ene siden snakker man om ondskap og ondsinnethet, og på den andre siden snakker man om sykdom, patologi og sinnsforvirring. På den måten dukker det opp to helt forskjellige kategorier, noe som også påvirker skyldspørsmålet i saker hvor enkeltindivider begår ekstreme ugjerninger. Oppfatter vi vedkommende som ondsinnet, impliserer vi samtidig at han eller hun er personlig ansvarlig og skyldig i sine ugjerninger. Definerer vi vedkommende som sinnsforvirret eller psykisk syk, åpner dette for en litt annen forståelse. Dersom vi snakker om sykdom må vi også ta høyde for at personen kan lide av hjerneorganiske mangler eller miljømessige årsaksfaktorer som har formet vedkommende på en måte som kulminerer i psykisk lidelse eller forstyrrelse. Dermed må vi også betrakte eventuelle ugjerninger i lyset av faktorer som ligger utenfor det individet selv kan stå ”personlig ansvarlig” for.
Reflekterer sykdom i individet sykdom i samfunnet?
Wilhelm Reich (24. mars 1897-3 november 1957) var en østerrisk-amerikansk psykiater og psykoanalytiker, og kanskje den mest tydelige talsmann for at individets handlinger og eventuelle sykdom alltid er et uttrykk for negative miljømessige påvirkninger. Reich er også kjent som en av de mest radikale skikkelsene i psykiatriens historie. Forholdet mellom sykdom i individet og sykdom i kulturen har vært ett av hans sentrale temaer, og på dramatisk vis har han beskrevet det han kaller en «emosjonell epidemi». I følge Reich kunne den emosjonelle epidemien forklare både krig, kriminalitet, vold, voldtekt, drap, sadisme, masokisme og nesten alt det som skremmer oss ved ”sivilisasjonen”. Han påstod at individets rigide, anspente, voldelige eller avvikende livsførsel var en direkte refleksjon av tilsvarende tendenser i samfunnet som helhet. På den måten diagnostiserte han på sett og vis hele sivilisasjonen som forrykt og patologisk, og når enkeltindivider ble psykisk syke eller begikk inhumane handlinger, forstås det som en manifestasjon av et ”sykt” samfunn. For Reich var ikke den ”emosjonelle epidemien” en metafor, men noe som faktisk eksisterte og gjorde seg gjeldene over alt i den menneskelige tilværelse. Samtidig taler han indirekte for at skyldspørsmålet ved menneskelige ugjerninger alltid har et samfunnsmessig eller miljømessig sidestykke.
Vår forståelse av onde gjerninger
Når noen dreper, voldtar eller forulemper andre mennesker, kan vi enten forstå det som ondskap eller som sykdom. Dette er et hyre vanskelig dilemma, og ikke minst et etisk spørsmål. La oss se litt på ulike definisjoner av ondskap.
Ondskap defineres på svært mange forskjellige måter, mye avhengig av kultur og religiøs forankring. Tradisjonelt sett, spesielt innenfor en kristen referanseramme, handler ondskap om handlinger (eventuelt tanker og ideer) knyttet til synd. Synd er i neste omgang knyttet til Satan og representerer motvilje, motstand eller brudd på Guds vilje. En slik definisjon finner vi blant annet på Wikipedia.org, og i samme oppslagsverk defineres ondskap som ”moralsk forkastelig”, ”korrupt”, ”destruktiv”, ”egoistisk” eller ”avsindig”.
Psykologisk og filosofisk forståelse av ondskap
Innenfor et filosofisk eller psykologisk perspektiv har blant andre Roy F. Baumeister (1999) og Lars H. Svendsen (2002) skrevet bøker om ondskap. I følge disse involverer ondskap et intensjonelt ønske om å skade andre mennesker (Baumeister, 1999, p. 8 & Svendsen, 2002, p. 19). Kuschel og Zand (2004) kritiserer denne definisjonen. De mener at Baumeister og Svendsens definisjon blander ondskap med det vi forstår som aggresjon, to begreper de mener bør holdes atskilt. I boken Ondskapens psykologi diskuterer Kuschel og Zand ondskap, og de havner på en litt annen definisjon:
”…those that in their character are extreme and cross-frontier in the cultural and social context where they appear, and have as a purpose to reduce others’ quality of life (physically and/or psychological) and when the act is committed without empathy for who it is affecting” (2004, p. 17)
En slik definisjon av ondskap ligger sannsynligvis tettest opptil den mest aksepterte forståelsen av fenomenet, men det gir ikke noe svar på det andre, og langt mer intrikate dilemmaet, som handler om årsaken til ondskap.
Ansvar og fri vilje
Ansvar og fri vilje er derfor to andre begreper som diskuteres i forhold til ondskap og/eller sykdom. En ganske vanlig antakelse i denne sammenheng er at ondskap kobles til individets frie valg, og dermed står individet ansvarlig for sine handlinger. Sykdom og sinnsforvirring representerer mangel på valg, noe som indikerer at individet ikke kan holdes direkte ansvarlig for sine gjerninger. Ved ondskap dømmes man til fengsel og straff, mens ved galskap ordineres behandling.
Skyldspørsmålet
22. juli 2011 står Norge ovenfor forferdelige terrorhandlinger på Utøya og i regjerningskvartalet. Nærmere 80 hvorav mesteparten unge, politisk aktive mennesker er drept, og etter sorgprosess og et komplisert konsolideringsarbeid, vil spørsmålet dukke opp: Er gjerningsmannen ond eller gal? Forfatter, Jan Kjærstad, skriver en kronikk i aftenposten hvor han snakker om de grufulle terrorhandlingene. Han påpeker at mange forsøker å skape mening eller forståelse i forhold til 22. juli, men selv er han av den oppfattelse at det er nærmest umulig å skape noen meningsbærende forståelse for det som har skjedd, og nettopp det tilfeldige og meningsløse er i følge Kjærstad et vesentlig element ved ondskapens problem. Jan Kjærstad er teolog, og kanskje er det med bakgrunn i et teologisk perspektiv på ondskap han uttrykker seg. Andre vil kanskje mene at gjerningsmannen lider av en form for psykopatologi som forkrøpler hans forståelse for virkeligheten og ansporer ham til fiendtlige og umenneskelige handlinger. Det er i et lignende landskap de sakkyndige psykiaterne skal bevege seg når de skal vurdere drapsmannen i forkant av rettsprosessen: Er han tilregnelig eller utilregnelig; Ond eller sinnsforvirret; Mad or Bad?
Kilder
Baumeister R. F. (1999). Evil. Inside human violence and cruelty. New York. W.H. Freeman and company.
Kuschel, R. & Zand, F. (2004). Ondskabens psykologi: socialpsykologiske essays. København. Frydenlund Forlag.
Reich, Wilhelm (1997). The mass psychology of fascism. Souvenir Press.
Svendsen, L. F. H. (2002). Ondskabens filosofi. Århus. Klim Forlag.
Av Psykolog Janne Risholm Liverød &
Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Copyright © 2011 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
