Velferdsklemma

Vi er privilegerte og lever i verdens rikeste land, men likevel er vi stressa og mismodige. Vi kjøper det vi trenger uten å tenke på at vi kunne reddet 150 barn fra malaria til prisen av en iPad.

SinnSyn
Velferdsklemma
/

Se for deg at du har kjøpt en helt ny dress. Den er spesialtilpasset og kostet en formue. Du går langs et lite vann, og ser et barn som holder på å drukne. Spørsmålet er om du hopper uti for å redde barnet. For de fleste er ikke dette noe spørsmål. Vi hadde reddet barnet uten å tenke oss om. Dressen blir ødelagt, men dressen er bare en materiell ting som har langt mindre verdi enn et menneskeliv.

Problemet er at det dør barn hvert eneste minutt. Før du rekker å lese slutten av denne setningen har to barn til dødd av sykdommer vi kunne kurert med enkle midler. Eksempelvis er Malaria blant de fremste dødsårsakene til barn i Afrika. For å unngå Malaria, trenger man et insektsnett behandlet med insektsmiddel. Det koster cirka 40 kroner. For under to cappuccino kan man altså redde to barn fra malariadød. Det handler bare om å donere 40 kroner til Against Malaria Foundation som ligger på førsteplass på givewell.org (en nettside som «overvåker» og evaluerer ulike veldedighetsorganisasjoner). Against Malaria er altså vurdert blant de beste hjerlpetiltakene man kan bidra til med penger, og det betyr at pengene gitt til denne organisasjonen er penger som går mest mulig uavkortet til hjelpetiltak med best effekt per krone.

Fra et slikt utgangspunkt kan man lage et litt ubehagelig resonnement. Hver gang vi kjøper en ting vi strengt talt ikke trenger, som en ny iPad eller lignende, kunne vi isteden reddet en haug av afrikanske barn. Når jeg bruker penger på en en ny dress, selv om jeg har en fra før, så koster det meg 4000 kroner tilsvarende 100 syke barn i Afrika. Det er grusomt å tenke på.

Denne typen resonnementer er ikke noe vi går og tenker på hele tiden, men de fleste av oss er klar over at privilegerte mennesker i Vesten har noe å skamme seg over, og denne skammen er en del av det som kalles for velferdsklemma.

Øverst i denne artikkelen finner du et opptak av en samtale jeg hadde med forfatter Janne Stigen Drangsholt. Hun har skrevet to bøker om Ingri Winter (Winters makeløse mismot og Winter i verdens rikeste land). Jeg leste begge bøkene med stor glede. De er både morsomme og alvorlige, og de tar familielivet på kornet. Ingrid Winter har en drøm om å etablere et hjem av typen man finner i Astrid Lingren sin verden. Hun ser for seg en koselig tilværelse med mann og barn, men virkeligheten lever ikke helt opp til fantasien. Hun kjøper et hus som er alt for dyrt, bruker sin tid på å pusse opp, kjøre barna til ulike aktiviteter, komme for sent til foreldremøter, føle seg uglesett i barnehagen og ha dårlig samvittighet for det hun burde har gjort, men ikke gjør. Hun sammenligner seg med den «perfekte» naboen, noe som forsterker en følelse av mismot. Ingrid Winter har mye: barn, høy utdannelse, jobb, mann, masse ting og et alt for dyrt hus. Hun vet at hun lever i verdens rikeste land, er langt over middels privilegert, noe som gjør følelsen av mismot enda verre. Hun har i bunn og grunn ikke rett til å føle seg nedfor, stresset, mislykka og sliten, men hun gjør det likevel. Dette er den situasjonen eller følelsen som ble kalt velferdsklemma på arrangementet som het fakta om fiksjon. Vi var invitert av Forfattersentrum for å diskutere Ingrid Winter.

Faktum er at vi stadig vekk snakker om hvor slitne vi er, hvor mye vi har å gjøre og hvor stressa vi er på jobb. Vi klager i overflod, mens det ligger døende barn under kjøkkenbordet vårt. Vi burde levd annerledes og gitt mer, men vi gjør det ikke. Det innledende eksempelet i denne artikkelen har jeg hentet fra moralfilosofen Peter Singer. Han konkluderer med at det eneste som er moralsk riktig er å droppe den nye dressen og redde 100 barn, og han lever selv etter disse prinsippene. Jeg synes han er irriterende, og jeg har lyst til å snakke ham ned eller kritisere ham på en eller annen måte. Denne lysten kjenner jeg igjen som et febrilsk forsvar mot min egen dårlige samvittighet, og det er slik det er å befinne seg midt i velferdsklemma.

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here