Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi

Angst og depresjon er utbredt. Symptomene varierer, men i tillegg til terapi kan man gjøre mye selv for å bli kvitt psykiske problemer

 Angst og depresjon er svært utbredt. Symptomene kan variere, men i tillegg til terapi er det en del ting man kan gjøre selv for å bli kvitt psykiske problemer. Følelsespsykologi forteller noe sentralt om hvordan evnen til å håndtere følelser er avgjørende for psykisk sunnhet. Denne artikkelen vil fokusere på evnen til å tåle, forstå og håndtere følelser i hverdagen. Problemet oppstår gjerne når vi fanges av våre følelser på en måte som frarøver oss kontroll. Terapi handler om å se seg selv utenfra, og gjennom selvobservasjon får man en større avstand til emosjonelle konflikter, noe som i neste omgang gir oss mer kontroll og større handlingsrom.   Evnen til å forstå samt uttrykke sine følelser og behov, er sannsynligvis mye av roten til psykisk sunnhet. Hver gang det oppstår en ”forbudt” eller ukjent og skremmende følelse hos mennesket, forsøker det å kompensere eller kvitte seg med følelsen. Denne prosessen kommer gjerne til uttrykk som et symptom, og det er ofte plagsomt og problematisk.    

Et sundt forhold til egne følelser

  Noen tenker at psykisk sunnhet handler om å ha en innfølende innsikt i våre grunnfølelser. Det ser ut som om god livsmestring og livskvalitet handler om å legge merke til, tåle, forstå, bruke og uttrykke sine følelser. Det barnet som vokser opp med kjærlige omsorgspersoner, lærer hver dag om seg selv og sine følelser. Det får ofte bekreftet sine følelser gjennom morens interesse, empati og forståelse for barnet. I vanskelige situasjoner får barnet støtte og lærdom om den pågående triste følelsen. På den måten lærer barnet at følelsen ”tristhet” er vond og vanskelig, men at den ikke er livstruende eller direkte skadelig. Den er en del av livet og vi er ikke alene om den. Vi kan til og med få trøst av andre dersom vi klarer å uttrykke den på en grei måte. Barnet lærer at følelser er vår kommunikasjon med omgivelsene, og at det er viktig å ta hensyn til våre følelser for å orientere oss i tilværelsen på best mulig måte. Dersom følelser undertrykkes eller ignoreres, fordi de er ubehagelige eller oppleves som upassende og forbudte, risikerer vi å havne i en posisjon hvor fortrengte følelser kan bli til angst og depresjon og vi mangler plutselig vår viktigste forbindelse til oss selv og livet, nemlig våre emosjonelle reaksjoner. I en trygg og god oppvekst vil de fleste utvikle et godt forhold til eget følelsesliv, og man vil lære at følelser er forbigående og at det lønner seg å ta hensyn til de emosjonelle signalene. Når man blir ”følelsesmessig fri” vil det også være atskillig lettere å kontrollere sine emosjonelle responser slik at de kommer til uttrykk på passende måter som ikke ødelegger for oss selv eller våre relasjoner til andre mennesker. Målet for de fleste er altså et sundt, ikke fordømmende forhold til egne følelser, og dermed evnen til å tåle, forstå og uttrykke disse følelsene i tråd med våre behov, ideer og ønsker.    

Et problematisk forhold til følelser

  Motsatt ser vi at barn som har foreldre som selv har mye å tenke på og føler mye på egen regning, ikke alltid har like stor kapasitet til å hjelpe barnet med utforsking av eget følelsesliv. Noen barn får kjeft og straff hver gang de gråter og er frustrerte. Noen ganger får de også kjeft eller blir bedt om å tie stille dersom de er ivrige og glade. På denne måten lærer barnet at ens egne følelser er uvelkomne eller forbudte. Det er ikke plass til dem, og de besvares ofte med kjeft og straff. Barnet kan komme til å ”skjule” eller holde sine følelser på avstand i frykt for å ”plage” eller irritere omsorgspersonene. Dette kan bli et mønster hvor barnet i liten grad våger sine egne følelser. Følelsene oppleves da som farlig og ødeleggende. Til og med kan man tro at ens egne følelser og behov vil splitte familien dersom man uttrykker dem. Opp gjennom livet kan dette bli et problem for barnet. Psyken har et eget immunforsvar som forsvarer oss mot nettopp følelser. Dersom vi ikke har våget å ha noe særlig kontakt med våre følelser, betyr det at psyken må bruke mye energi på å holde vanskelige følelser på avstand. Vi kan fortrenge de eller oppleve at de ikke tilhører oss, men noen andre. Er vi selv sinte, kan vi oppleve at andre er sinte på oss. Altså at den ”forbudte” følelsen av sinne ikke er i oss selv, men hører til den andre. Dette skaper ofte misforståelser og kan ødelegge for våre forhold til andre mennesker. Og vi vet at det er i kontakt med andre at følelsene aktiveres. Detogymptomer.  er i øynene til våre medmennesker vi kan skamme oss eller være stolte. Dersom vi har vokst opp med en forståelse av at ens egne følelser, ønsker og behov ikke er tillatt, kan vi hurtig møte situasjoner hvor vårt forsvar mot følelser blir satt på harde prøver. (WebPsykologen har en egen video om psykologiske forsvarsmekanismer).    

Følelsenes biologi

  Kroppen har et eget varslingssystem som reagerer på fare. Det er det vi av og til kan kjenne som angst: Hjertet pumper fortere, vi svetter, puster hurtig, blir anspente og kan føle prikking i fingrene. Dette er en sunn reaksjon når vi virkelig møter en fare, som for eksempel en bjørn. Da varsler kroppen fare og gjør seg klar til å flykte eller angripe. Slike reaksjoner er som regel uten bevissthet. Vi sanser fare og reagerer sporenstreks. Normalt sett vil et sivilisert menneske oppleve eller sanse noe, deretter koble inn en tanke for å vurdere situasjonen og til sist handle på bakgrunn av sine refleksjoner. Dette er en tidkrevende prosess som ofte fører til gode resultater, men i pressede situasjoner har vi ikke tid til å tenke. Dermed går vi direkte fra impuls til handling. Dette sørger for vår overlevelse i farlige situasjoner.   En slik impulsiv reaksjon blir dog problematisk når vi ikke kan spore noen direkte fare rundt oss. Vi bare reagerer med angst uten at det egentlig er noe å være redd for. Kroppen sanser fare og setter hele systemet på alarmberedskap. Vi får en kraftig kroppslig reaksjon som vi senere kan se at ikke sto i samsvar med situasjonen. Det var ikke noe å være redd for, men hvorfor reagerte vi så kraftig likevel? Trolig reagerer kroppen igjen på fare, men ofte er faren en følelse vi ikke har lært å takle, forstå eller uttrykke. Kanskje forstår vi ikke engang hvilken følelse som er på spill eller hvorfor den oppstår i akkurat denne situasjonen. Da frarøves vi på sett og vis oversikt, kontroll og forståelse av eget liv, og vi opplever et typisk symptom på psykisk lidelse i form av angst eller panikkangst. Når kroppen reagerer på fare i slike situasjoner, og vi ikke finner noen fare i miljøet rundt oss, kommer den opplevde faren fra ”innsiden”. Når vi møter en bjørn, og reagerer impulsivt og kraftig, er ”angsten” eller alarmberedskapen en viktig overlevelsesmekanisme, og det kan hende at vi løper på impuls for å redde oss unna bjørnen. Når vi reagerer med alarmberedskap på grunn av følelser vi ikke ”tåler” eller er i kontakt med, nytter det ikke å løpe. Vi kan ikke løpe fra oss selv, og det er på mange måter kjernen i mange psykiske lidelser.     

Følelser som smerte i kroppen

  Manglende kompetanse på eget følelsesliv, som følge av ulike typer omsorgssvikt eller andre svært ubehagelige erfaringer, kan gi grobunn for en rekke ulike symptomer. Depresjon og angst er blant de mest vanlige. Psykologisk ubehag som vi ikke evner å uttrykke eller dele med våre nærmeste på en konstruktiv måte, kan også sette seg som smerter i kroppen. Her handler det om lidelser som vi ofte kaller psykosomatiske, altså smerter som legen ikke finner noen tydelig fysisk årsak til, men som likevel gjør fysisk vondt.    

Forskjellige strategier på håndtering av følelser

  Vi er forskjellige og takler eller unngår våre følelser på forskjellige måter. Noen forsøker å distrahere seg selv hele tiden ved å arbeide på spreng. Dette kan minne om det vi i psykiatrien kaller mani eller hypomani, altså påfallende og overdreven aktivitet. Noen mennesker, som nettopp ikke evner å uttrykke sine følelser eller vet hvordan de skal gjøre det, opplever ofte bare en enorm uro eller et ”trykk” inni seg. Her ser vi at noen får utløp for dette trykket gjennom selvskading, mens andre takler det gjennom alkohol og rusmisbruk, mens andre igjen takler det gjennom ulike tvangsritualer.   De menneskene som har en slags kulturelt betinget idé om at følelser ikke skal uttrykkes, eller de menneskene som har opplevd at deres kraftige følelser blir møtt med kjeft og trusler fra omgivelsene, vil som sagt ofte forsøke å leve mer eller mindre følelsesmessig avstumpet. Når barnet fornemmer at eget følelsesliv skader familiens harmoni, gjør mamma trist eller forårsaker krangel mellom mor og far, vil de automatisk forsøke å dempe seg. I slike situasjoner frykter barnet at uttrykk for eget følelsesliv og egne behov fører til at familien skal gå i oppløsning eller at omsorgspersoner skal trekke seg unna og frarøve barnet livsnødvendig ivaretakelse og kjærlighet. Når man i voksen alder har utviklet et mønster hvor de kraftige følelsene holdes på avstand, kan det føre til et flatt følelsesliv og depresjon. Det er våre kraftige følelser som binder oss til livet med engasjement og vitalitet. Fornuft og emosjonell tilbakeholdenhet kan i verste fall lede oss inn i depresjon og slukke vår livsgnist. Dette kan gi seg utslag i mange ulike symptomer som vi allerede har nevnt. Impotens, manglende sexlyst, uro, kronisk bekymring, frykt for å bli gal, usikkerhet og mange andre plager oppstår i kjølevannet av et hemmet følelsesliv.    Psykoterapi handler ofte om å sette språk på følelsene. Gjennom språket vinner vi kontroll, oversikt og herredømme over egne reaksjoner gjennom en verbal forståelse av oss selv i samspill med tilværelsen. Når vi mangler språk på vårt eksistensielle anliggende og vanskelige følelser, blir disse til ulike symptomer. Et godt eksempel på denne mekanismen ser vi hos mindre barn. I tidlig alder har barn lite språk på psykologiske problemer, noe som gjør at de som regel presenterer magesmerter når de utsettes for vanskelige følelser eller psykologisk ubehag. I mangel på et språk som kan formidle deres vanskeligheter, omformes det som er følelsesmessig vondt til smerter i magen.   Mange psykologiske teorier antar at manglende kompetanse på å uttrykke følelser kan være årsaken til en rekke symptomer og plager. Det betyr rett og slett at kompetanse på følelser er uhyre sentralt for psykisk sunnhet. Årsakene til manglende følelsesbevissthet har vi allerede vært inne på, og det finnes utallige måter å bli emosjonelt skadet på. I psykodynamisk psykologi tenker man at et hemmet følelsesliv er noe som starter allerede i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det kan for eksempel begynne med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk rett og slett en slags følelsesmessig skade. Etter hvert kan denne skaden bli et mønster som blir en del av oss og hemmer oss i stadig flere situasjoner.    

Forstå dine følelser

I løpet av en dag føler de fleste av oss ganske mye, men vi er sjelden direkte oppmerksomme på hva vi føler. Andre opplever at de er følelsesløse eller tomme. Dersom man over lang tid går med mye stress, bekymring eller engstelse, er fokus som regel utenfor oss selv. Vi glemmer å kjenne etter på innsiden, og slik mister man seg selv. Noen er alt for opptatt av hvordan de blir oppfattet av andre, og lever derfor ikke i pakt med egne behov, men snarere ut i fra andres forventninger. De som sliter med lav selvfølelse, har gjerne en tendens til å sette andres behov foran sine egne, og slik mister de kontakten til seg selv. Det er mange fallgruver, og emosjonell intelligens er ikke alltid noe som kommer av seg selv.   En forutsetning for å bli bedre kjent med egne følelser, er at vi vet om de vanligste følelsene og deres funksjon. I Norge er Jon Monsen ved universitetet i Oslo en ledende kliniker, teoretiker og forsker i forhold til følelser. Han har utviklet en egen modell som kalles affektbevissthet, og følgende liste over følelser skriver seg fra hans arbeid. I bøker som Vitalitet, psykiske forstyrrelser og psykoterapi drøfter han hvordan enkeltindividet utvikler seg i lyset av psykodynamiske, eksistensialistiske og systemteoretiske perspektiver innenfor en ramme av selvpsykologi. Jon Monsen har virkelig satt fokus på følelsenes helt sentrale plass i menneskelivet.  

1- Irritasjon og sinne Frustrert, ergret, irritert, opphisset, oppbrakt og hissig. Sint, aggressiv, forbannet og rasende. Funksjon: Irritasjon og sinne forbindes blant annet med statusorientering. Hvilken plass har jeg i flokken eller det sosiale landskapet? Følelsen melder seg ved behov for å sette grenser eller hevde seg selv. 

2-Tristhet og fortvilelse Trist, bedrøvet og lei seg. Vemodig, melankolsk og mismodig. Sorgfull, sønderknust, fortvilet, trøstesløs eller utrøstelig. Funksjon: Disse følelsene ansporer til gråt. Følelsesutrykket forteller andre at en ikke har det bra, og det signaliserer behov for støtte. Gjennom et adekvat uttrykk kan disse følelsene lette smerte og hjelpe oss å akseptere tap. 

3- Nærhet og hengivenhet Øm, nær og hengiven. Kjærlig, kjælen, hjertevarm og glad i. God, medfølende, åpen og omsorgsfull. Funksjon: Følelsene oppmuntrer til å omfavne, berøre og gi omsorg til andre. Samtidig handler det om å være mottakelig, åpen og sårbar, noe som også er en måte å vise andre tillit på. Følelsene styrker med andre ord de mellommenneskelige båndene. 

4 – Positive følelser mot selvet Omsorg for seg selv, selvtillit, selvsikkerhet og stolthet. Funksjon: Disse følelsene har til hensikt å skape samt opprettholde en god selvtillit. Det handler om å ta vare på seg selv og beskytte seg selv. Det styrker kontrollen på eget liv, gir en fornemmelse av trygghet, og tro på egen evne til å påvirke eget liv i tråd med egne behov og ønsker. 

5 – Interesse og iver Engasjert, deltagende, nysgjerrig, oppmerksom, energisk og ivrig. I fyr og flamme, glødende, opprømt og gira. Entusiastisk, helhjertet, lidenskapelig og fascinert. Funksjon: Disse følelsene hjelper oss å fokusere oppmerksomheten. De pirrer vår nysgjerrighet og motiverer oss for nærmere utforskning. Mange filosofer snakker om at vi er dømt til å skape mening i eget liv, og den forbindelse er disse følelsene helt sentrale. Følelsene gjør oss involvert, engasjert og mottakelig for ny informasjon. 

6 – Velbehag og glede Avslappet, tilfreds, fornøyd og deilig avbalansert. Lettet, ubekymret, sorgløs og sorgfri. Glad, blid, munter og strålende. Begeistret, oppstemt, frydefull, lystig og lykkelig. Funksjon: Følelsene bidrar til ro i kropp og sjel. Samtidig motiverer de oss til å gjenta behagelige handlinger. Følelsene assosieres med evnen til å ”gi slip” og kan derfor virke både muskelavslappende og frigjørende. Disse følelsene fostrer dessuten en aksepterende holdning ovenfor seg selv og andre, noe som videre fremmer tillit, mot og positive holdninger. 

7 – Aktiverende redsel og frykt Urolig, rastløs, anspent og var. Bekymret, engstelig, foruroliget, nervøs, utrygg, redd og forskrekket. Funksjon: Frykt er en selvbeskyttende mekanisme i farlige situasjoner. Følelsene iverksetter overlevelsestiltak slik at man eksempelvis trekker seg unna. Følelsene setter gjerne kroppen i en alarmberedskap og mobiliserer energi. Følelsene gir indikasjoner på hvordan man bør forholde seg i en vanskelig situasjon. I situasjoner hvor frykten er ubegrunnet eller malplassert, risikerer man at den hemmer livskvalitet. 

8 – Misunnelse og sjalusi Misunnelig og sjalu. Uvillig, smålig, gjerrig, skinnsyk og sjalu. Funksjon: Følelsene kan dukke opp i situasjoner hvor man vil unngå å bli oversett.  Hvis man føler seg urettferdig behandlet eller ikke tatt hensyn til, er disse følelsene nærliggende. Av og til handler det om å få gjenopprettet respekt og verdighet. Det er også et element av fiendtlighet i disse følelsene når man ønsker andre mindre vel for at man selv skal føle seg bedre. 

9 – Seksuell lyst Begjær, lyst, kåt, seksuell tenning og amorøse følelser. Funksjon: Følelsene setter i gang seksuell atferd.  De neste følelsene har en hemmende karakter, i den forstand at de får oss til å stoppe opp eller trekke oss tilbake. 

10 – Hemmende redsel Urolig, rastløs, anspent og var. Bekymret, engstelig, foruroliget, nervøs, skjelven, forknytt, redd, angst, skremt, forskrekket, livredd, skrekkslagen, lammet av skrekk, hysterisk eller panikkslagen. Funksjon: Disse følelsene skal gjerne stoppe oss fra å gjøre ting som kan være farlig. Hvis følelsene er ute av proporsjoner eller feilplassert, kan følelsene hindre oss vekst og utvikling både på et personlig og sosialt plan. 

11- Sjenanse, flauhet og skam Flau, sjenert, blyg, forlegen, pinlig berørt, brydd og ydmyket. Føler seg dum eller teit. Beklemt og tilbakeholden. Såret, skuffet og en følelse av mindreverd. Funksjon: Disse følelsene kan motivere oss for økt sensitivitet i forhold til andres meninger, behov og følelser. Dermed kan de fremme sosial ansvarlighet og forhindre at vi blir overdrevent selvopptatte. Følelsene stopper oss dessuten fra å gjøre ting som strider mot vår selvoppfattelse. 

12 – Dårlig samvittighet og skyldfølelse Angerfull, botferdig og beskjemmet. Skyldbevisst og nagende samvittighet. Funksjon: Følelsene hindrer oss i å gjøre ting som strider mot samfunnets lover, regler og sosiale normer. Ved konflikter motiverer følelsene for forsoning. Hvis man har gjort skade på noe eller noen, vil disse følelsene anspore oss til å gjøre opp. 

13- Forakt Foraktfull, nedlatende, bitende, kald, spotsk, spydig og giftig. Funksjon: Følelsene skaper først og fremst avstand til andre. De sørger for at man unngår nærhet. 

14 – Vemmelse og avsky Vemmelse, avsky og aversjon. Motbydelighet og ekkelhet. Funksjon: Dette er aversive følelser. De drifter ønske om å fjerne eller forandre det som oppleves avskyelig slik at det ikke lenger blir det. 

15 – Emosjonell smerte Såret, fornærmet, krenket, opprørt, forpint, lidende og elendighet. Funksjon: Her er det ikke snakk om en enkel følelse, men om en kombinasjon av følelser som skyld, skam, sinne og frykt. En slik følelsesmessig tilstand skal stoppe atferd ved å forårsake ubehag eller lidelse. 

16 – Overraskelse Forundret, forbauset, overrumplet, overveldet og forbløffet. Funksjon: Følelsen kan dukke opp i mange ulike sammenhenger, og dens funksjon er først og fremst å kjøpe tid. Følelsen skaper et avbrekk som gir tid til å tenke før man reagerer på noe ukjent eller uventet.  

Hvordan vi forholder oss til eget følelsesliv er avgjørende. I neste avsnitt beskriver vi en øvelse man kan gjøre for å bli bedre kjent med eget følelsesliv, og dermed unngå at følelsesmessig ubehag blir et problem som jager oss gjennom livet.     

Øvelse

  I den buddhistiske psykologien har man en meditasjonspraksis som handler om å stirre følelsene i hvitøyet. Ideen er at man skal observere og beskrive seg selv føle. På den måten står man utenfor seg selv. Man blir observatør til seg selv, og dermed er man ikke lenger fanget i følelsenes grep. Når vi ser på noe, skaper vi avstand og handlingsrom. Når vi ser på våre egne følelser, er vi ikke følelsene men den som betrakter følelsene. Slik frarøver vi de destruktive følelsene evnen til å styre vårt liv. Følgende er en strategi du kan forsøke selv for å opparbeide deg en større bevissthet rundt eget følelsesliv.   Ta utgangspunkt i følgende 12 grunnfølelser:  

  • Interesse og iver
  • Velbehag og glede
  • Nærhet og hengivenhet
  • Stolthet og triumf
  • Redsel og angst
  • Tristhet og fortvilelse
  • Irritasjon og sinne
  • Sjenanse og flauhet
  • dårlig samvittighet og skyldfølelse
  • misunnelse og sjalusi
  • forakt
  • avsky

Ta for deg en følelse av gangen. Se for deg en situasjon i ditt eget liv hvor du har kjent på denne følelsen. Tenk gjennom situasjonen hvor følelsen oppstod. Hvorfor oppstod den? Hva ville den fortelle deg? Hvordan merket du den? Hadde følelsen et spesielt tilholdssted i kroppen. Satt den i musklene, i magen eller i brystet. Påvirket den måten du pustet på.   På den måten kan vi på sikt opparbeide oss mer selvinnsikt og videre unngå å bli overrumplet av følelser som manifesteres som angst, depresjon eller andre ubehagelige symptomer. Som sagt er det de følelsene vi lever for tett på, uten evnen til å beskrive hva som skjer med oss, som legger beslag på vår livskvalitet og skaper psykologisk ubehag.    

Rom til å føle

I videoen under reflekterer jeg litt over følelser i forhold til oppvekstvilkår og selvutvikling. Jeg snakker om evnen til å tåle, forstå og bruke sine følelser som en helt avgjørende del av menneskelivet. Hvordan møter vi sterke følelser i oss selv og andre, og hvorfor er det slik at selvutvikling handler om mer tristhet og mer glede? Noen mener at vårt samfunn tilstreber minst mulig smerte, og dermed har mange en tendens til å unnvike vanskelige følelser så langt det lar seg gjøre. Når vi merker et indre ”ubehag” snur vi oss til facebook, jobber mer, drikker alkohol eller går til legen og ber om medisiner som ”demper” de ubehagelige følelsene. Dette kan bli en flukt fra vårt eget følelsesliv, noe som ofte ender i psykiske spenninger og symptomer

 

      

 

Anbefalt litteratur

 

Evnen til å håndtere og forstå sine følelser, er tema i boken, Destruktive følelser, skrevet av filosofen Daniel Goleman. I Destruktive følelser gjengir Goleman et møte mellom vitenskap, filosofi og Østlige visdomstradisjoner hvor tema er forståelse og håndtering av negative følelser. Ledende skikkelser med forankring i blant annet buddhistisk visdom, nevrovitenskap og utviklingspsykologi går i dialog rundt menneskets følelsesliv. Boken er et glimrende og oppsiktsvekkende innblikk i mnneskets følelsesliv fra en rekke ulike perpspektiver. Dalai Lama med følge representerer buddhismen, og dialogen mellom de gamle tradisjonene og den moderne vitenskapen blir en fantastisk reise i menneskets indre verden, og liketil en stor forståelse for menneskets utviklingsmuligheter. Vi anbefaler Goleman til alle:

  • Goleman, Daniel (2004). Destructive emotions. Bloomsbury Publishing PLC. (Anbefales!)
  • Goleman Daniel (2005). Emotional intelligence. Bantam Dell Publishing Group. (Anbefales!)

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Hei.

    Jeg har hatt litt tunge tider av og på i noen år, gått til korttidsterapi og kun opplevd kortvarig lindring på det jeg føler er angst og periodevis depresjon.

    Men etter at jeg leste denne artikkelen har jeg fått en bedre forståelse, og etter jeg fikk testa det ut så begynte å føle meg nesten litt bra igjen , så virker som det absolutt har noe for seg.

    Slik jeg tolker det så skal man daglig være i seg selv med alle sine følelser, og at det er viktig å lære seg å kjenne og tåle følelsene ,dette dersom man opplever angst og er utav kontakt med seg selv. Dvs at man ikke overdriver det slik at man går rundt å monitorerer seg selv hele tiden(For merker jeg blir verre hvis jeg gjør det hele tiden). Så hvis en er uten angst så er man daglig i følelsene sine og med fokus ut, men dersom behovet melder seg så legger man fokus inn på hva man føler, setter navn på det og bygger toleranse. Har jeg forstått rett?

    Har også spørsmål til selve meditasjons øvelsen du forteller om:

    Du sier «Ideen er at man skal observere og beskrive seg selv føle. På den måten står man utenfor seg selv.»
    -Skal man da 1) sittende i meditasjon, se seg selv i disse gamle situasjonene og da se seg selv føle hvordan en reagerer osv eller 2) skal man se for seg situasjonene der man ser seg selv og da kjenne godt etter på følelsene som kommer i deg der du sitter??? Skjønner du forskjellen?

    For det er vel på sistnevnte man bygger en følelses-toleranse? På den første tolkningen så blir det vel bare å «lære» seg å distansere seg fra følelser som da muligens er litt destruktivt vel?

    Håper du kan hjelpe, og ser frem til dine svar:)

  2. Hei. Mitt navn er Diana og kjente på følelsen av angst rett før jeg fylte 20 år som er nå 2 og et halvt år siden. Da jeg hadde generell angst og etter noen uker frem og tilbake til legen forsto hva det var, fikk jeg så smak av mitt første «anfall» som varte i ca 48 timer hvor jeg holdte på å bli gal, eller hadde den følelsen. Jeg har nå for ca 5 mnd siden brukket og knust ankelen min i en bilulykke, sjåføren kjørte usetvanelig fort, så etter 2 år har jeg fått disse «anfallene» oftere. Jeg vet ikke hva det kommer av, kanskje det er deprosjon etter alle mine 9 operasjoner, smerte på smerte og det at jeg har vært stengt inne i 5 mnd. Jeg kjenner en uro i magen som fører til at jeg får minimalt med søvn og fanger meg selv gråte kanskje 50% av dagen. Vil du si at det du skriver om her eller det du sier på videon kan hjelpe meg med denne uroen? Jeg har fått sobril men har ikke rørt den og ikke tør jeg heller. Da jeg kunne gå var jeg veldig flink til å mestre angsten etter en viss tid, og ting begynte å gå som normalt igjen, så skjedde dette og det er veldig ekkelt og er redd mine egne tanker. Håper du har mulighet til å hjelpe meg evt komme med forslag til hva jeg kan gjøre med dere og melde meg på en av gruppene dine. Takk på forhånd. Hilsen en veldig angstlig 22 åring 🙂

Comments are closed.