De som ikke takler nære relasjoner

De som ikke takler nære relasjoner

Personer som har problemer med relasjoner, har av og til vokst opp i et slags ”emosjonelt vakuum” hvor ingen kommuniserer følelser, og det er lite fysisk nærhet. Det kan gi en dyp følelse av ensomhet.

Gjennom oppveksten har barn en rekke psykologiske behov som er avgjørende i forhold til mental og emosjonell utvikling mot voksenlivet. I denne artikkelen presenterer vi en kort video som tar for seg en såkalt ”negativ leveregel” som handler om mennesker med en slags ”følelsesmessig mangel”. Psykisk sunnhet handler blant annet om evnen til å inngå i betydningsfulle og fortrolige relasjoner til andre mennesker. Det handler om å våge å relatere seg på en åpen og følelsesmessig måte til sine nærmeste, men dette er en egenskap som noe dessverre har store problemer med. Noen mennesker mangler erfaring med intime og nære relasjoner på grunn av traumer eller vanskelige forhold gjennom oppveksten. Dette kan skape dype sår som gir seg utslag også i voksenlivet. Vi utvikles som mennesker i relasjon til andre mennesker. Barnet leser om seg selv i ansiktet til sin omsorgsperson, og det lærer å kjenne seg selv i relasjon til andre. Skadelige eller mangelfulle relasjoner i barndommen kan på sett og vis bli toneangivende for barnets selvforståelse, selvfølelse og mellommenneskelig kompetanse senere i livet. Dermed er det flere teoretikere som påstår at ett av barnets mest grunnleggende behov er en trygg og god forbindelse til andre mennesker. Mangler man dette, risikerer man å utvikle et slags underliggende livsmønster som styrer måten man tenker, føler og handler på, og i verste fall sørger det for at vi ikke evner å skape de mellommenneskelige forholdene vi trenger for å leve et godt liv.

For å utvikle en god forbindelse til andre, trenger vi kjærlighet, respekt, oppmerksomhet, empati, affeksjon, forståelse og føringer. Dette har vi behov for både fra familie og venner. På sett og vis er det to typer av relasjoner. Vi har de intime relasjonene som gjerne dreier seg om nærmeste familie eller en helt spesiell og fortrolig venn. Dette kalles også for den innerste sirkelen, og her har man ikke behov for så mange, men gjerne noe få mennesker som står en virkelig nær. Deretter har mennesket behov for sosiale forbindelser, også kalt den ytterste sirkelen, og her er det ikke samme behov for intimitet. Den sosiale sirkelen dekker snarere menneskets behov for tilhørighet. I mitt daglige virke som psykolog og psykoterapeut, ser jeg ofte at mange av mine klienter har mangler i én eller begge av disse relasjonelle sirklene. Noen har svært nære forbindelser til sine nærmeste, men er sosialt isolert. Andre kan ha et rikt sosialt liv, men ingen fortrolig, og disse har gjerne en tendens til å føle seg ”ensom blant mennesker”.

Problemer med forbindelser til andre mennesker kan være subtile. Man kan tilsynelatende fungere greit sosialt, mens man innerst inne føler seg dypt isolert og distansert.

Personer som har problemer med relasjoner, har av og til vokst opp i et slags ”emosjonelt vakuum” hvor ingen kommuniserer følelser, og det foreligger lite fysisk nærhet. Personen vokser opp uten kompetanse på følelser og eget følelsesliv. Det skaper problematiske forbindelser med andre, noe som ofte kompenseres for ved kun å inngå i overfladiske forhold, være einstøing eller holde folk på avstand gjennom en avvisende fremtoning.

Ensomhet er en fremtredende følelse i dette landskapet. En opplever at ingen kjenner en dypt eller bryr seg om en (emosjonell deprivasjon) eller man føler seg isolert fra verden. Som om man ikke passer inn (Sosial isolering/Fremmedgjøring). Det er en følelse av tomhet, en hunger etter å oppnå forbindelse uten å vite hvordan.  

I følgende video reflekterer jeg litt videre over problemer i forbindelse med andre. Vi har også skrevet mer inngående om disse problemstilingene i artiklene som det linkes til nederst på siden.

 


 

 

Relaterte artikler

Emosjonell-deprivasjonFølelsesmessig distansert og alene

Noen vokser opp med emosjonelt distanserte foreldre. Det kan gi problemer i relasjon til andre og skape en kronisk følelse av mangel på kjærlighet. Man føler seg oversett og skuffet over andre mennesker.

 

 

Emosjonell deprivasjonHan som aldri fikk nok kjærlighet

Hos psykologen forteller Simon at kvinner svikter ham. Han trenger kvinner for å føle seg hel; Han skifter partner ofte; Alltid på jakt etter bekreftelser. Hans liv er en «følelsesmessig ørken». Hvorfor?

 

 

distansert morDen distanserte moren

Christian vokste opp med en mor som var følelsesmessig utilgjengelig. I voksen alder opplever han problemer i forhold til kjærester og innleder stadig relasjoner til kvinner som svikter ham. Tilfeldig?

 

 

mobbing ekskludertJeg føler meg annerledes og utenfor

Noen føler seg alltid annerledes. En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet. Slik «ensomhet» forbindes med mageproblemer, søvnproblemer, hodepine, sosial angst, depresjon og mobbing. 

 

 

Kilde

Young, Jeffery E. & Klosko, Janet S. Gjenvinn Livet ditt – Hvordan du kan bryte ut av negative mønstre og ha det bra med deg selv igjen. Pasientorganisasjonen Ananke Norge og Stiftelsen Helse og Rehabilitering (ansvarlig for oversettelsen til norsk fra 2002)

(Originalt fra 1993 ved Plume, Penguin Books, Inc, USA. På norsk er boken utgitt ved psykiatrisk opplysning)

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

7 KOMMENTARER

  1. Dette er noe jeg høyst kjenner meg igjen i og jeg tenker at det er noe mange i dag har utfordringer med. Men før man virkelig forstår hvordan dette henger sammen er det det vanskelig å vite hvor man skal begynne. Jeg har selv vært der, og fikk først den innsikten etter å ha passert 30 år. Jeg har gått i samtaleterapi i perioder, lest masse bøker om minfullness. Men det var først når jeg begynte med trening og yoga at jeg virkelig begynte å bygge mitt selvbilde. Mye spenninger setter seg i kroppen vår og ved å løsne på disse spenningene så frigjør vi et enormt energipotentsiale, og kan letttere ta fått på vårt liv. Vi har en kroppsintelligens som vi ikke må undervurdere. Dette har gitt meg så mye at jeg har lyst til å dele det med andre. Så på nyåret starter jeg opp som Yoga instruktør selv, med øvelser som er rettet mot avspenning og som fremmer kroppsbevisshet. Det som er så flott er at det også gjør noe med oss som mennesker, det å være sammen i en gruppe, kanskje gjøre noen øvelser sammen. Det er relasjonsbyggende! Håper denne informasjonen kan være til nytte for noen. Bare å maile meg om noen lurer på noe :)

  2. Massiv årelang netværksstalking og mobning – kan give de samme problemer…

    Jeg har valgt at prioritere det jeg gør, men ikke forvente mig noget fra andre; fordi de reelt set har svigtet massivt i en årrække, da de isolerede mig fra deres sociale netværk og informationer, jeg skulle have brugt til at beskytte mig selv.

    Så lærer man at være alene i verden, desværre…

    Jeg havde jo en god grund til at nære mistillid. Men jeg gider ikke lade den dominere mit samvær med andre.

  3. Jeg ønska nærhet til min mor, men fikk det fra min far. Og det blir jo ikke det samme, når en ikke får det fra den en ønsker å få det fra!

  4. Hvordan leve med en som mangler erfaringer med følelser og nærhet? Og hvordan hjelpe par, hvor en mangler slike erfaringer? Hvordan «reparerer» vi de som av ulike årsaker ikke har erfaringer med nære relasjoner, og som mangler kontakt med egne følelser? Hilsen kognitiv terapeut

  5. Vanskelig spørsmål, men jeg opplever at vi kan intervenere på denne typen problematikk i en mer relasjonsorientert og dynamisk form for gruppeterapi. Når tidligere erfaringer ligger som en slags underbevisst mal på hvordan man relaterer seg til andre mennesker senere i livet, virker det som om former for emosjonell deprivasjon kan identifiseres og korrigeres i nye relasjoner i en gruppeterapeutisk setting. Jeg har mitt daglige virke i psykodynamisk gruppeterapi, og opplever at dette er noe vi jobber mye med, og tidvis lykkes ganske godt med i terapi.

  6. Hei Sondre. Jeg går i gruppeterapi og deler mye der, men klarer ikke ta med meg følelsen av hva jeg snakker om. Distansert terapi vil jeg kalle det. Sier ofte i den sammenheng at jeg ikke forstår eller vet årsak til hvorfor jeg har det slik. Da jeg leste din artikkel om de som ikke takler nære relasjoner, følte jeg håp. Kanskje dette kan være en universalnøkkel for meg, til å komme ut av ensomhet og inn i ett mer inkluderende hjerterom. Uansett er jeg deg evig takknemlig for at du skriver på en måte som gjør at jeg ønsker å åpne meg for andre!

    Mvh Rune

  7. Er dette noe alle psykologer kan jobbe med eller bør eg velge en type psykolog? Velger veldig feil partnere. Ser jo dette er et mønster. Trodde selv jeg klarte å bryte mønsteret og valgte er partner som var verre enn alle. Så klarer ikke dette selv.

Legg igjen et svar