Utviklingen av Personlighet og Identitet

Skrevet av: Sondre Risholm Liverød

04.01.2010 | Kategori: Psykologi, Utvalgt, Video | 7 kommentarer

Hvorfor er jeg den jeg er? Hvorfor har jeg angst? Hvordan modnes vi som mennesker? Hvordan utvikler vi personlighet og en særegen identitet? Og hva kan gå galt i denne prosessen? Spørsmålet er hvorfor noen mennesker ender opp i angst, depresjon og eksistensiell uro. Utviklingspsykologi handler både om biologi og psykologi. Hele den menneskelige dannelsesprosessen er en kompleks affære, noe vi skal forsøke og anskueliggjøre i denne videoen om personlighetsutvikling.

Freud, Piaget, Ericson, Maslow, Jung og Berne er bare et fåtall teoretikere som har studert og beskrevet psykologiske utviklingshierarkier. De påpeker fasespesifikke utviklingstrekk i menneskets modningsprosess. Tilsvarende finner vi også korrelater i biologien som snakker om kritiske utviklingsperioder. Modningen av genenes uttrykk i hjernecellene forklares som en rask produksjon av synaptiske forbindelser forskjellige steder i nervesystemet på forskjellige tidspunkter. Utviklingen avhenger av et stimulerende miljø for å skape gode og adaptive forbindelser og funksjonelle og trygge objektrelasjoner. De forbindelsene som ikke aktiveres tilstrekkelig, vil ”avskjæres” eller ”blekne” og siden komme til uttrykk som en slags ”underskuddspost” i personens mentale økonomi. I de kritiske utviklingsperioder viser det seg at pågjeldende hjernestrukturer er spesielt følsomme for miljømessige påvirkninger, og det er nettopp her psykologien studerer de interaksjonelle prosesser og pedagogikken stadig utleder nye danningsprogram som drar veksel på akkumulert kunnskap om menneskelige modningsprosesser.

I denne videoen tar vi for oss den menneskelige personlighet og utviklingen av identitet. Vi ser både på psykologiske modeller og nevrologiske modeller, og ikke minst hvordan disse innfallsvinklene kan forenes til en mer helhetlig forståelse av menneskets personlighet. Vi ser spesielt på utviklingen av psykopatologi eller psykisk sykdom. Hvordan utvikler et menneske angst og depresjon, eller hvordan utvikles en post traumatisk stresslidelse (PTSD).

Av Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Copyright © 2009 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Skriv ut denne artikkelen / Del via e-post

Kommentarer!

7 kommentarer

Det var helt fantastisk å følge Sondres forklaring om personligheter. Trygg faglighet ,men på et mellommenskelig nivå de fleste vil takle. Så lenge man innser at “ryggraden” skranter litt så er den jo egentlig ganske sterk. Jeg er 55 år kvinne.Har tidligere hatt,kanskje i overkant,bra selvbilde. Uredd ogstått støtt i mange “stormer”. De siste 2 årene har det imidlertid gått raskt utforbakke,eller rettere sagt lengre og lengre inn under sofaputene.Men jeg prøver å holde nogenlunde stø kurs ,men hovedproblemet mitt nå er at jeg kommuniserer dårlig. Jeg hører jo at når jeg skal forklare ting så blir det tolket feil både av leger,fysioterapeuter,barn(voksne) og ektefelle. Samme hvordan jeg prøver å være mest mulig konkret mht hvordan jeg opplever ting og hvordan jeg tenker mht å løse “flokene” så blir det feil. Nå blir jeg fysisk kvalm ,og ising i magen bare ved tanken på å skulle prøve å forklare meg verbalt. Har stor forståelse av omverden på et intelektuelt plan,men det samsvarer ikke alltid med følelsene..Lang historie mht somatiske plager som ikke har blitt trodd . Jeg,har følt meg som ei skikkelig “rævkjærring,”men det har vist seg at jeg har hatt grunn til bekymring og lever egentlig pga min egen stanhaftighet.Liten tro på fagpersoner og vil helst ta avstand fra alt som heter syklighet. Det er ikke smart når jeg egentlig trenger endel hjelp. Blir frustrert og sint over at jeg opplever at omgivelsene mine kun ser på meg som syk.Jeg prøver å tenke friskt,men det er gudbedre ikke lett. Jeg jobber sammen med ektefelle,2 mannsbedrift. Pluss og minus det også,men har valgt å se det som mest positivt. Men det er vanskelig å forholde seg til den andres behov når man strever for å holde hode over vannet selv.Skjønner godt frustrasjoner og skjønner godt andres synspunkter,. Det at jeg “forstår” gjør at jeg skrur skruen igjen for meg selv for vær lille ting som jeg ikke klarar.(blir fortalt at dette klarrer du ikke,du må være forsiktig etc). Må på en eller annen måte krabbe over kanten,vet jo at jeg kan mye,men tør snart ikke ta telefonen og blir fysisk kvalm av å forholde meg til meg selv i sykdomsbilde. Kort fortalt å se meg selv som sunn selv om endel skavanker dukker opp. Ha troen på at mine kunnskaper har betydning ,selv om det føles som om “hjernen er alene” innimellom. Her ligger noe av kjærnen- jeg sier innimellom,det hender vel alle. Men jeg opplever at noen andre synes “hjernen er alene” hele tiden. ..Jepp,jepp-det var litt av en konmmentar- Men videoen med Sondre forløste faktisk litt ytringsbehov-det var positivt!! Nå skal jeg prøve å ta fatt på livet igjen,vet ikke helt hvordan ,men the show must go on. ..
Takk for at du gir meg troen på ekspertisen,igjen.

Skrevet av Britt Gipling den 28.11.2010 kl 22:38
Hei Britt!
Jeg er veldig glad for at du likte foredraget og at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar. Tilbakemeldinger av denne typen har utrolig stor betydning i forhold til vår motivasjon og drivkraft til å fortsette dette prosjektet. Jeg forstår at du har kommet i en vanskelig situasjon. På den ene siden har man sitt behov for autonomi og selvstendighet, men likevel kan man ha behov for hjelp fra tid til annen. Når man da må kjempe for å bli ”trodd” eller hørt, forstår jeg at hele situasjonen bli forverret betraktelig. Synd at man skal oppleve noe slikt, og jeg håper du klarer å etablere nok styrke til å be om hjelp og bære over med de eller det systemet som ikke har møtt deg tidligere. Dersom man blir sittende fast i sinne og frustrasjon, kommer man seg ikke videre. Lykke til Britt og tusen hjertelig takk for ditt innspill!

Skrevet av Sondre Risholm Liverød den 07.12.2010 kl 10:50
Dette var veldig interessant. Jeg kjenner meg igjen i flere av disse arketypene. Den mest interessant tanken jeg sitter igjen med, helt personlig, er at jeg FØLER MEG som en sånn sinna-type (som forteller andre hvor skapet skal stå) mens jeg nok egentlig ER mer en sånn panikk-type. Så det er en viss ubalanse mellom selvbilde og personlighet.
La meg forklare:

Pliktoppfyllende, ressurssterk jente, går “på veggen”, utbrent, går i terapi, har visstnok dette “flink-pike-syndromet”. Er utrolig frustrert over eget liv, uten å helt kunne sette fingeren på hvorfor. Har en utrolig dominerende mor, som jeg nok lar dominere meg fremdeles. (Jobber med saken etter at jeg ble klar over det) Mor og far gikk fra hverandre da jeg var baby, og hans tilstedeværelse har vært sporadisk. (Jeg kunne sitte og vente på ham, ferdig pakket, og så dukket han aldri opp for å hente meg osv) Jeg vokser opp i en slags “symbiose” med mor, og speiler meg i henne. Dermed TROR jeg at jeg blir oppfattet som en bestemt dame som ikke lar seg pille på nesen, som min mor, speilbildet mitt… Jeg har hatt kjærlighetsforhold preget av sjalusi (historien om Hege gjorde sterkt inntrykk på meg) men dette har jeg heldigvis fått ned i siviliserte former (selv om jeg kjenner en underliggende frykt for å bli forlatt fremdeles)

Min selvfølelse finner jeg da i “Raseri-hjørnet” (Den er relativt bevisst) mens atferden min nok ligger mer i “Panikk-hjørnet, uten at jeg er helt klar over det. (Dette blir da ubevisst). Den responsen jeg får fra omverdenen på min person passer da IKKE inn i det bildet jeg har av meg selv. Det blir lett å tenke at folk ikke “ser hvem jeg egentlig ER” men så er det kanskje akkurat det de gjør… Det er kanskje JEG som ikke helt ser hvem jeg er…

Men hvordan er det mulig å oppføre seg så underdanig og la seg overkjøre av andre, når man FØLER seg som en som slår i bordet og bestemmer hvor skapet skal stå? Merkelig!

Skrevet av Nina den 12.01.2011 kl 11:09
Veldig interessant foredrag. Hvis jeg vil lese mer om dette, hvor er det best å begynne?

Skrevet av silje den 20.01.2011 kl 21:34
Hei Silje!

Hyggelig at du likte foredraget. Det jeg snakker om i denne videoen har jeg fra mange forskjellige kilder. Det er på sett og vis en slags oppsummering av mye psykodynamisk teori, men også en del nevropsykologiske innfallsvinkler. I artikkelen som handler om avhengighet, avvisning og panikk finner du et bar bøker i kildehenvisningene som vi anbefaler i denne sammenhengen. (http://www.webpsykologen.no/artikler/avhengighet-avvisning-panikk/) Ellers har vi lagt ut en ny artikkel i dag som tar for seg et litt spesielt, men veldig interessant felt, som kalles psykosyntese. (http://www.webpsykologen.no/artikler/psykosyntese-selvutvikling/) Under overskriften ”anbefalt litteratur” finner du noen bøker som sannsynligvis ligger litt i samme gate som det jeg snakker om i videoen i forhold til personlighet og mulighet for endring.

Mvh:

Sondre R. Liverød

Skrevet av Sondre Risholm Liverød den 24.01.2011 kl 12:07
Informativt og interessant. Denne siden er en knallbra kilde for å øke forståelsen for seg selv og egen situasjon, samt menneskesinnet generelt. Takker!

Skrevet av Magnus den 11.09.2011 kl 12:31
Hei Magnus, og tusen hjertelig takk for din hyggelige tilbakemelding! Slike innspill motiverer oss til å jobbe mer med siden, og det er veldig godt med bekreftelser på at prosjektet har en viss relevans. Tusen takk Magnus!

Skrevet av Sondre Risholm Liverød den 21.09.2011 kl 09:24