#144 – Positiv psykologi & hva er lykke?

Det er mange måter å forstå lykke på, men de vanligste posisjonene gjemmer seg bak dette spørsmålet: Er det bedre å være en ulykkelig Sokrates enn en lykkelig gris?

Dagens tema er lykke. Jeg begynner med et kort innlegg jeg hadde på Filosofifestivalen i Kragerø 1. juni 2019. Dagen før holdt jeg et lengre foredrag om lykke, og da var jeg litt mer seriøst orienter. I sekvensen du snart skal få høre, var klokka over ni på kvelden, publikum var samlet i en bar, jeg hadde drukket en del øl og skulle servere mine beste tips for å leve et lykkelig liv. Det gikk sånn passe. Etter dette foredraget skal jeg presentere en liten oppsummering av den positive psykologens teorier om lykke, og en del av den forskningen som er gjort på dette område. Denne sekvensen stammer fra en artikkel vi publiserte på WebPsykologen i august 2010. Den er skrevet av Maria Therese Føll. For deg som er opptatt av hva man mener når man snakke rom lykke, og eventuelt hva man kan gjøre for å oppnå dette, tror jeg episodens andre segment vil falle i smak. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

I dagens episode tar jeg utgangspunkt i denne artikkelen:

Positiv psykologi & hva er lykke?
Positiv psykologi handler om velvære, tilfredsstillelse, flyt, vekst, lykke, optimisme og håp. Forskning på området spør; Hva er lykke, hvordan finner man den, og varer den evig om man først har funnet den?

 

 

Kilder

I denne episoden kommer jeg med en del påstander som er forankret i litteraturen på området. Her er listen over referanser fra denne episoden:

Aristoteles (384-322 f.kr, utgave 1995). Den nikomacheiske etik. Danmark: Det lille Forlag.

Baumeister, R. F. & Leary, M. R. (1995). The need to belong: Desire for interpersonal attachment as a fundamental human motivation. Psychological Bulletin, 117, 497-529.

Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Csikszentmihalyi, M. (1999). If we are so rich, why aren’t we happy? American Psychologist, 54, 821-827.

Csikszentmihalyi, M. (2002). Flow. London, Sydney, Auckland, Johannesburg: Rider.

Cushman, P. (1990). Why the self is empty. Toward a historically situated psychology. American Psychologist, 45, 599-611.

Diener, E., & Suh, E. M. (Eds.). (2000). Culture and subjective well-being. Cambridge, US: The MIT Press.

Diener, E., Lucas, R. E., & Oishi, S. (2005). Subjective well-being. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.63-73). Oxford: Oxford University Press.

Føll, M. T. (2006). Emosjonelt, Psykologisk og Sosialt Velvære: Tre Dimensjoner av Subjektivt Velvære.Masteravhandling i sosial og samfunnspsykologi. Trondheim: NTNU.

Hendrick, S. S & Hendrick, C. (2000a). Linking romantic love and sex. Texas Tech University: Lubbock.

James, W. (1950). The principles of psychology (2 vols.). New York: Dover. (Originalt publisert i 1890 av Holt).

Kahneman, D., Diener, E., & Schwartz, N. (1999). Well-Being: The foundations of hedonic psychology. New York: Russell Sage.

Keyes, C. L. M., Shmotkin, D. & Ryff, C. D. (2002). Optimizing well-being: The empirical encounter of two traditions. Journal of Personality and Social Psychology, 82, 1007-1022.

Keyes, C. L. M. (2005). Mental illness and/or mental health? Investigating axioms of the complete state model of health. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73, 539-548.

MacDonald, G. & Leary M. R. (2005). Why does social exclusion hurt? The relationship between social and physical pain. Psychological Bulletin, 131, 202-223.

Markus, H. R., & Kitayama, S. (1994). The cultural construction of self and emotion: Implications for social behavior. I S. Kitayama & H. R. Markus (Eds.), Emotion and culture (s. 89-130). Washington, DC: APA.

Maslow, A. H. (1968). Toward a psychology of being (2nd ed.). New York: D. Van Nostrand.

Nafstad, H. (2005). Forholdet mellom individualisme og fellesskap: En utfordring for positiv psykologi.Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 42, 903-909.

Olds, J. & Mildner, P. (1954). Positive reinforcement produced by electrical stimulation of septal area and other regions of rat brain. The Journal of Comparative Physiological Psychology, 47, 419-427.

Oppedal, B., Røysamb, E., & Sam, D. L. (2004). The effect of acculturation and social support on change in mental health among youth immigrants. International Journal of Behavioral Development, 28, 481-494.

Panksepp, J. (1998). Affective neuroscience. The foundation of human and animal emotions. Oxford: Oxford University Press.

Rogers, C. R. (1961). On becoming a person. A therapist’s view of psychotherapy. London: Constable.

Rojas, M. (2004). A conceptual – referent theory of happiness: Heterogeneity and its consequences. Social Indicators Research, 74, 261-294.

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55, 68-78

Ryff, C. D. (1989b). Happiness is everything, or is it? Explorations on the meaning of psychological well-being. Journal of Personality and Social Psychology, 57, 1069-1081.

Ryff, C. D., & Singer, B. (2005). From social structure to biology. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.541-555). Oxford: Oxford University Press.

Selnes, M., Marthinsen, K., & Vittersø, J. (2004). Hedonisme og eudaimonia: To separate dimensjoner av livskvalitet? Tidsskrift for norsk psykologiforening, 41, 165-179.

Seligman, M. E. P. (2004). Positive psychology, positive prevention, and positive therapy. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s. 1-8). Oxford: Oxford University Press.

Statistisk sentralbyrå (2006): Studenters levekår 2005. Rapporter 2006/22, Statistisk sentralbyrå.

Vittersø, J. (2005). Lykken er mangfoldig. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, 913-917.

Vittersø, J., Dyrdal, G. M. & Røysamb, E. (2005). Utilities and capabilities: A psychological account of the two concepts and their relation to the idea of a good life. Paper presented at The 2nd Workshop on Capabilities andHappiness, University of Milano – Bicocca, Italy.

Waterman, A. (1993). Two conceptions of happiness: Contrasts of personal expressiveness (eudaimonia) and hedonic enjoyment. Journal of Personality and Social Psychology, 64, 678-691.

World Health Organization. (1948). World Health Organization constitution. I Basic Documents. Geneva: Author.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here