Marlen Birkeland er en journalist i VG som ringer meg fra tid til anne. Denne gangen ville hun snakke om forelskelse. Hun lurer på hvorfor noen mennesker aldri forelsker seg. I mailen skriver hun følgende:
«Jeg skal sette i gang med en sak med foreløpig tittel “derfor blir du ikke forelsket” der jeg vil utforske hva som er grunnen til at noen konstant blir forelsket – mens andre sjelden eller aldri opplever det.»
Jeg tar opp samtalen, og den kommer i andre segmentet av dagens episode. Før det vil jeg snakke litt generelt om forholdet mellom menn og kvinner. I utgangspunktet ser jeg på meg selv som forholdvis liberal. Jeg har ingen sterke meninger om mennesker med ulike preferanser, selvopplevelser eller seksuelle legninger, men jeg klarer ikke helt å fri meg fra ideen om at det er en reel forskjell på menn og kvinner på gruppenivå. Kanskje er det et kontinuum mellom det maskuline og det feminine, og hvert individ befinner seg på denne skalaen. Noen befinner seg midt på og kan identifisere seg som både mann og dame, men de fleste av oss befinner oss på en plass hvor vi har en forholdvis klar opplevelse av å tilhøre det ene eller det andre kjønnet. Uansett om det forholder seg slik eller ikke, så er jeg i alle fall sikker på at det er biologiske forskjeller på kjønn. Det finnes aktivister som hevder at vår oppfattelse av ulikheter mellom kjønn er en sosial konstruksjon, og det synes jeg er provoserende. Jeg er enig i at forskjellsbehandling og ulike forventninger og krav til menn og kvinner har vært et kjempeproblem, og at likestilling er et uhyre viktig prinsipp å holde høyt og kjempe for, men å påstå at menn og kvinner er grunnleggende like, at alle forskjellene er sosialt og kulturelt betinget, er vås. Forskjellsbehandling er ofte forankret i sosiale føringer, og det må vi fortsette å utligne så godt vi kan, men vi trenger ikke påstå at menn og kvinner er helt like for å få til det.
I første del av dagens episode skal jeg presentere en bok av Ann Moir og David Jessel. Den heter «Brainsex» og handler om hva som egentlig er forskjellen på menn og kvinner. Det har ikke så mye å gjøre med dagens hovedtema, som altså handler om hvorfor noen aldri forelsker seg, men kjønnsforskjeller kan kaste litt lys over hvordan vi forholder oss til relasjoner og parforhold.
Kanskje er det en brannfakkel å påstå at det er en forskjell på menn og kvinner, i en tid hvor det er politisk korrekt å hevde at alle forskjeller egentlig bare er sosiale konstruksjoner, men jeg mener at forskjellen mellom menn og kvinner ikke kan reduseres til kulturelle føringer, sosiale betingelser eller inngrodde kollektive forventninger. Menn og kvinner er skrudd sammen på forskjellige måter, noen hevder sågar at de er fra forskjellige planeter, og det gjør at de krangler, ryker uklare og misforstår hverandre. Å late som om vi egentlig er helt like, men sosialt hjernevaska til å tro på stereotype kjønnsforskjeller, er etter mitt skjønn ingen god strategi. Er det ikke bedre om vi innser at det er en reell forskjell på menn og kvinner, anerkjenne ulike styrker og svakheter, slik at vi kan forstå hverandre og samarbeide på best mulig måte. Dette betyr selvfølgelig ikke at alle kvinner er typiske kvinner og alle menn er slik som menn typisk er, men at det finnes tendenser som kaster lys over de forskjellene vi må ta hensyn til å for å lage sosial fellesskap som fungerer på best mulig måte.
