Jeg har snakket med min fantastiske niese, Maria Abrahamsen Østhassel. Hun er psykolog og multitalent, og for tiden har hun vind i seilene i et prosjekt som heter @psyktdeg. Hun kommuniserer med humor, hverdagsdramatikk og poengterte, innsiktsfulle, psykologiske anekdoter. Hun formidler psykologi til folk flest, men hun spisser seg mot ungdom. Hun 
bruker sine evner som skuespiller, sin musikalitet, evne til å lage rare grimaser og enorme kunnskap om psykologi for å fange unge menneskers oppmerksomhet. Hun plasserer seg midt i de unges liv, nemlig på TikTok og Instagram, også har hun en konto på Facebook slik at de gamle også kan følge med.
På de raske sosiale mediene finner vi silikonpupper og folk som moralposerer med klagesang om kroppspress samtidig som de reklamerer for botox og viser frem den nye rumpa si. Det er paradoksenes landskap, og det legger beslag på de unges oppmerksomhet på en måte som i verste fall forderver deres åndsevner, ødelegger både selvfølelse og selvtillit og perverterer de unges verdisyn på groteske måter. I dette landskapet skal Mari servere noe annet, og jeg må si at jeg virkelig heier på henne. Hun er sjarmerende, lynende intelligent og full av talent. Disse egenskapene gjør at hun kan måles seg med alle de kjente rosabloggerne som ligger i føringen som unge menneskers rollemodeller. Hvis noen kan utfordre dem, er det Mari. Jeg har blitt fan av @psykedeg og ville gjerne snakke med Mari om konseptet her på SinnSyn. Vi er i familie, så jeg legger ikke skjul på at jeg ikke er 100% objektiv i mitt syn på Maria, men på en annen side har jeg kjent henne siden hun var barn, og jeg kan garanter at dette er en gjennomført bra dame. Jeg digger Maria, og jeg synes det er prisverdig at hun i stilling som kommunepsykolog i Farsund tar det på seg å intervenere som en slags klinisk feltarbeider der ungdommen, og mange av oss voksne, lever store deler av livet vårt, nemlig i sosiale medier.
Når det er sagt, har jeg også noen få innvendinger til hvordan mennesker generelt sett konsumerer informasjon og bruker mediene og teknologien vi har til rådighet. Hjernen er plastisk, og den former seg i takt med måten vi bruker den på. Som gammel gubbe er jeg tilhenger av å lese lange bøker. Jeg opplever at lesing av lengre tekster stimulerer det som kalles for dyplesning, som igjen stimulerer dyptenkning, og jeg tror sistnevnte er viktig for mental helse. Når vi vet at hjernen tilpasser seg det den brukes til, og sosiale medier utsetter oss for et bombardement av kort beskjeder, sensasjonalisme og overskrifter, er jeg redd for at vi får et hode fullt av ingresser uten evne til å følge lengre resonnementer. I verste fall blir vi overfladiske og dumme. Når vi derimot leser en bok, selv om boka er dårlig, så interagerer vi med teksten på en annen måte. Boka trenger ikke å være bra eller formidle den beste kunnskapen som finnes, men i møte med teksten kommer vi med vårt eget, og til sammen utgjør det en synergi hvor det oppstår noe nytt. Vi begynner å koble ulike argumenter opp mot hverandre, lage indre modeller av bokas narrativer og vi legge til våre egne perspektiver. Denne prosessen lodder en større dybde i menneskesinnet enn skrolling i sosial medier, og det viser seg at denne forskjellen synes i hjernen vår. Personlig er det for lenge siden jag har lest en bok. Det er som om mobiltelefonen alltid ligger innen rekkevidde og hindrer meg i lengre strekk med dyp konsentrasjon. Selv når jeg ikke bruker mobilen, tror jeg at det er noe i meg som bruker energi på å motstå fristelsen til å sjekke hva som har skjedd på mail eller hva google photo har laget av nye bildeanimasjoner. Telefonen er fullt av innhold som gir mening, bilder av mine kjære, beskjeder fra filk jeg bryr meg om og artige videoer som får meg til å le, eller lange samtaler mellom mennesker jeg beundrer på Joe Rogan Experience eller Making Sense med Sam Harris. Jeg sier ikke at dette er uten verdi, men når det hele tiden fanger min oppmerksomhet med små pling og vibreringer, hindrer deg med å dykke dypere ned i en lengre tekst, og jeg tror det ødelegger min oppmerksomhet.
Før vi fikk skriftspråk formidlet vi kunnskap gjennom muntlige historier. Det stilte krav til dramaturgi som var god nok til å huske budskapet, og kanskje hadde vi en annen form for hukommelse på den tiden. Når vi lærer oss å lese og skrive, blir større deler av hjernebarken brukt til å kode symboler og tegn om til meningsfulle ytringer. Når vi slutter å lete aktivt i en lengre tekst etter dypere sammenhenger, tror jeg vi mister denne evnen. Der er i alle fall slik hjernen er – Akkurat som en muskel som svinner hen dersom den aldri stimuleres. Dette er et område som bekymrer meg, og spesielt i rollen som far. Maria deler denne bekymringen, men hun synes det er en dårlig strategi å hoste opp surmaga kritikk av ny teknologi, da det ikke vil ha noen gjennomslagskraft over hodet. Hun mener at der er en bedre strategi å infiltrere de mediene som folk uansett bruker, og der har hun nok helt rett. Hvis Maria klarer å presse seg inn og ta oppmerksomhet fra Sofie Elise eller Isabell Raad, tror jeg det er en seier for den mentale folkehelsa. Hvis Maria klarer å bli så populær at folk blir mer nysgjerrig på henne, så er hun også i ferd med å skrive en bok, og da kan det hende vi plutselig har folk som leser igjen, og da bør Maria få kongens fortjenestemedalje. Jeg digger Maria, og jeg heier på henne som onkel, venn og kollega. Jeg anbefaler henne til alle som er interessert i psykologi, og til alle som har ungdommer de tror kan ha nytte av noen gode innspill med hensyn til psykisk helse. Jeg anbefaler ikke Maria fordi hun er familie, men fordi hun er @psyktgod med @psyktdeg.
For den psykologisk interesserte
Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.
En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten!
