#20 – Er det Gud eller en IT-nerd som har skapt verden?

Jeg foreslår at verden er helt annerledes enn vi tror. Kanskje misforstår vi tid eller befinner oss i et avansert dataspill.

Leif-Egil Reve er med oss, og han vil tilbake til spørsmålet om hvorfor det er noe fremfor ingenting. Jeg påstår at verden muligens er av en helt annen beskaffenhet enn vi tror, at vi kanskje misforstår tid, eller at tid er en illusjon, eller at verden rett og slett er et avansert dataspill som noen i en annen dimensjon har programmert for moro skyld. 

Før vi går i gang med dagens tema, skal jeg kort introdusere argumentet som påstår at verden muligens er en datasimulering. Det var også et tema jeg funderte mye på når jeg skrev «Psykologens journal», og det er en tematikk som for alvor ble introdusert av den svenske filosofen Nick Bostrom i 2003. Her kommer et kort utdrag fra «Psykologens journal» og tanker om en verden i «Matrix-stil».

Utdrag fra Psykologens Journal:

Datasimulering

Hilary Putnam har lansert muligheten for at vi bare lever i en fantasiverden. Man kan tenke seg at vi egentlig bare eksisterer som hjerner koblet til stimuli som gir opplevelsen av det livet vi kjenner. «The Matrix» er en kjent film som spiller på de samme tankene. Det gjennomgående temaet i slike tankeeksperimenter er ideen om at alt vi opplever, kan være et systematisk bedrag og ikke den «virkelige» virkeligheten. 

I senere tid har det dukket opp en ny variant som forfekter at vi kanskje lever i en datasimulering. Det er den svenske filosofen Nick Bostrom (2003) som ser for seg at det vil komme en tid hvor vi har tilgang på ekstremt avansert teknologi. Han nevner at vi sannsynligvis har utryddet oss selv før den tid, men dersom vi klarer å unngå dette, vil det oppstå en sivilisasjon av det han kaller for etter-mennesker. Disse menneskene vil ha ubegrensede mengder av datakraft, og de vil være interesserte i sin egen historie, akkurat som oss. I stedet for å grave frem gamle bøker vil de kjøre databaserte simuleringer av menneskets utvikling. Dataprogrammet vil kjøre simuleringer av alle cellene i kroppen til et menneske på en perfekt måte, slik at den datasimulerte personen vil få egne tanker, følelser og det som kalles for «opplevelsesbevissthet». Det vil si at dette vesenet har en særegen opplevelse av å være noe (Nagel, 1974). Aktørene i en slik simulering vil ha menneskelige egenskaper, føle smerte, sorg og glede. Det vil altså være etisk betenkelig å kjøre slike simuleringer, og Bostrom ser for seg at det vil bli forbudt, men at ikke alle vil respektere forbudet. Fremtidens mennesker vil dermed finne ut av sin egen historie ved å simulere sine forfedre. De vil simulere sin evolu- sjonshistorie, og de vil ha datakraft til å kjøre tusenvis av simuleringer sam- tidig. Bostrom tror det er usannsynlig at vi kommer til en fase hvor denne typen teknologi er mulig, men han mener det er overhengende sannsynlig at den tenkte fremtiden allerede eksisterer, og at vår eksistens bare er en simule- ring generert av en supercomputer fra fremtiden. Filosofen David Chalmers er fascinert av Bostroms argumenter, og han kaller ideene for simulerings- teologi. Han synes det ligner på en religion for vitenskapsmenn. I stedet for å spekulere på om Gud er vår skaper, kan vi spekulere på hvem som programmerte eksistensen vår. Her kan man se for seg at vi eksisterer i datamaskinen til en tenåring på arbeidsavklaringspenger. Jeg vet ikke om den tanken er mer skremmende enn å være en karakter i et guddommelig drama. Denne typen tanker har vært med oss i hundrevis av år, men Nick Bostrom gir meg en ny variant av dødsangst. Nå er jeg redd for at mennesker i en annen virkelighet skal trekke ut kontakten slik at lysene slukner i vår virkelighet. Det er også interessant at Bostrom mener at slike simuleringer burde være forbudt, fordi de simulerte menneskene har bevisste opplevelser av liv og smerte. Dersom Gud står bak skapelsen, burde noen kanskje pålagt ham det samme forbudet. 

Hvis Nick Bostrom har rett i at vårt liv er et avansert dataspill, så er vi plutselig i slekt med de animerte figurene som underholder oss i den virtuelle verden. Kanskje bør vi til og med tenke oss om når vi fordyper oss i dagens mest avanserte spill. I videospillserien «Grand Theft Auto» får man ekstrapoeng dersom man dreper gravide kvinner eller barn. Når dette spillet blir avansert nok, kan det hende at karakterene har en opplevelsesbevissthet, og da vil «Grand Theft Auto» være det samme som helvete, og de som spiller, må betraktes som psykopater eller som Satan selv. Slike tanker er obskure, men vi lever i en tid hvor teknologi-interesserte filosofer har begynt å tenke alvorlig over ting som hittil er avskrevet som science fiction. 

Universet vårt oppstod med et smell, eller så ble det til ved hjelp av en dataprogrammerer med kraftigere maskiner og mer studiepoeng i IT enn det vi har tilgjengelig i dag. Det kan også hende at denne programmereren er Gud. Som nevnt mener forskere at planeten ble dannet for 4,6 milliarder år siden, og at det oppstod liv på overflaten før det var gått en milliard år. Darwin forklarer oss hvordan livet har utviklet seg. Evolusjonsteorien viser oss at alt og alle er i slekt med ethvert annet kryp, hvert minste gress-strå, hver minste bakterie som eksisterer. Alt liv henger sammen, og alt har et felles opphav. 

Nok en gang dveler vi ved eksistensens opprinnelse i en ny episode av Pastoren og Psykologen, og nok en gang får vi ekstra drahjelp av Leif Egil Reve. Velkommen til en ny episode av «Pastoren og Psykologen».

Psykologens Journal

Mine samtaler med Rune Tobiassen har også vært en del av min reise i livets store spørsmål. Jeg var interessert i meningen med livet, døden og hva vi skal tenke om alt fra kunstig intelligens, moral, fri vilje, ondskap og hvorfor noen mener å ha godt belegg for å tro på Gud. Hvordan dette henger sammen, er kanskje ikke helt åpenbart, men jeg har forsøkt å skape en god i boken som altså heter “Psykologens Journal“. Er du også interessert i menneskets eksistensielle grunnvilkår, så håper jeg at du klikker deg inn på linken til venstre og anskaffer deg boken til best pris med gratis frakt og rask levering.

Kilder

Bostrom, Nick. Are You Living In a Computer Simulation? I: Philosophical Quarterly, 2003, Vol. 53, No. 211, pp. 243-255.

Bostrom, Nick (2014) Superintelligence: Paths, Dangers, Strategies. Oxford University Press

Nagel, T. (1974). What is it like to be a bat? I: Philosophical Review, 83: 435–456.

 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here