I en tidligere episoder av denne serien om familiepsykologi, snakket jeg om foreldre som lever gjennom barna. I denne episoden vil jeg ta opp denne tråden før jeg fortsetter med to andre familiepsykologiske fenomener knyttet til dobbeltkommunikasjon og «sykdoms-snakk» Dobbeltkommunikasjon innebærer at man sier noe med ord, men uttrykker noe annet i kroppsspråk. Det er en form for løgn hvor man sier det som er riktig, men følelsesmessig mener noe helt annet. Mottakeren av dobbeltkommunikasjon blir lett forvirret, og denne typen kommunikasjon er særlig ødeleggende for barn. Etter en kort innføring i dobbeltkommunikasjonen psykologi, skal jeg si noe om det jeg kaller for sykdoms-snakk. Det er noe jeg selv har opplevd hjemme hos flere familier da jeg jobber i ABUP, altså avdeling for barn- og unges psykiske helse. I noen familier har man en slags «mellommenneskelig valuta» hvor man er nødt til å ha vondt eller en fysisk sykdom for å være berettiget støtte, trøst og omsorg. Når barn har psykiske utfordringer, er det ofte vanskelig å uttrykke hvis man ikke har et «psykologisk språk». Noen familier mangler et psykologisk språk, og dermed blir all smerte uttrykt i somatisk terminologi. Å føle seg mobbet eller utestengt på skolen gir hodepine eller magesmerter, hvorpå man utredes ved gastromedisisnsk poliklinikk eller nevrologisk avdeling, mens man egentlig burde vært i psykisk helsevern eller hos en forståelsesfull helsesøster som kunne oversatt magesmertene til en følelse av utenforskap og utrygghet. Dette blir del 10 i serien med korte episoder om familiepsykologi.
Serien om familiepsykologi her på SinnSyn er i alle vesentlighet basert på et psykodynamisk teoretisk rammeverk. Blant annet er teorien rundt menneskets psykiske forsvarsmekanismer svært relevant for familieterapien. Er du mer interessert i denne typen forståelser av mennesker, og ikke minst samspiller mellom dem, så er dette noe jeg driver mye om i både “Selvfølelsens Psykologi” og “Jeg, meg selv og selvbildet“. Takk for at du hører på SinnSyn.
