Ensomhet er et finurlig, dyptgripende eksistensielt og potensielt sett truende fenomen. Vi kan ikke leve uten andre mennesker. Vi trenger å bli sett, bekreftet, få hjelp, gi hjelp, ha betydning og dele opplevelser for å gi dem mening. Når vi mangler relasjoner, enten fordi vi omgås andre med en maske, eller fordi vi sliter med angst og isolerer oss, eller fordi det er en pandemi på gang som krever isolasjon eller av andre årsaker, er denne mangel på en genuin kontakt til andre mennesker alvorlig for vår psykiske helse. I dagens episode skal det handle om ensomhet. Hva er det? Hvorfor oppstår det, og hvorfor opplever mange å ha et stort sosialt nettverk, men likevel en sterk følelse av ensomhet.
På Helsenorge står det flere artikler om ensomhet. Der står det at ensomhet dreier seg om en ubestemt lengsel eller et savn etter andre mennesker. Særlig høytider og begivenheter som forbindes med fellesskap og sosiale opplevelser kan bli vanskelige dersom du ikke har noen å dele dem med. Dette er høyst aktuelt akkurat nå. Vi har en pandemi som sannsynligvis eskalerer følelsen av ensomhet over hele landet. Eldre mennesker blant de mest utsatte gruppene, og noen står ovenfor en situasjon hvor de lever litt lengre fordi de unngår Covid-19, men prisen de betaler i psykisk helse og fravær av sine nærmeste på slutten av livet, er høy. Når jeg skriver dette er det heldigvis en vaksine på trappene, og vi håper at 2021 ikke blir et år hvor vi aktivt går inn for å isolere oss, men snarere har forstått viktigheten av relasjoner og prioriterer dette høyt når smittefaren er over. Bare det at vi ikke kan ta på hverandre, skaper en liten avstand, og det er små gester av denne typen som kaster flere gubber på ensomhetsbålet. I tillegg er det jul og høytid som også er høysesong for ensomhet. Jeg vet ikke hvor mange pasienter som sier følgende til meg i disse dager: Også den helvetes jula…
De fleste studier understreker at det er følelsen av å kjenne seg ensom som er skadelig. Det å være alene er med andre ord ikke det samme som å være ensom, men disse to tingene henger likevel sammen. Har vi gode relasjoner i bunn, fungerer disse relasjonene som indre dialoger vi kan støtte oss til i fravær av andre mennesker. Det betyr at vi kan være alene, men likevel ikke føle oss ensomme. Likevel er det slik at disse internalisert relasjonene, som er en vesentlig del av våre psykiske strukturer, er hentet fra virkelige relasjoner i den virkelige verden, og jeg tror at de må vedlikeholdes og utvikles i møte med andre mennesker. På den måten kan man si at vi på sett og vis lever på våre relasjonelle reserver i en tid med pandemi og isolering, men disse reservene vare ikke evig. Det er også noen mennesker som i liten grad evner å hvile i sitt indre liv, ofte fordi de har så mange vonde erfaringer bak seg. Disse menneskene har oftere psykiske plager, mindre sosial kapital og er derfor enda mer sårbare for sosial distranserings-politikk og generelt sett oftere plaget med en gjennomgripende følelse av ensomhet. Ensomhet kan anstifte et savn etter andre, men det kan også anstifte en overveldende følelse av hjelpesløshet. Man har ingen som kan stille opp når livet blir vanskelig.
I følge psykolog og forsker på ensomhet John Cacioppo går hjernen inn i en overlevelsesmodus når du føler deg ensom. Dette kan føre til at du blir selvfokusert og opptatt av hvordan du selv har det, og glemmer å fokusere på hvordan andre rundt deg har det.
Dersom man havner på livets sidelinje av ulike årsaken, og sliter med ensomhet, er det altså slik at man ofte begynner å tenke destruktive tanker og skaper seg et bilde av andre mennesker som forsterker følelsen av egen tilkortkommenhet og ensomhet.
Det kan være vanskelig for andre å se at man er ensom, og det er ikke alltid så lett å fortelle omgivelsene at man ikke har det så bra. Helsenorge kommer med noen råd om hvordan vi bør forholde oss til ensomhet, og jeg skal kort gjengi disse rådene før jeg går til en lengre refleksjon fra et foredrag om ensomhet.
Snakk med noen du stoler på
Snakk med noen du har tiltro til om hvordan du føler det. Ved å åpne deg og bli mer personlig overfor en du har tillit til, øker sjansen for at den du forteller det til også følger opp dette senere. Det er også mulig å oppsøke fastlegen eller en psykolog dersom du trenger profesjonelle å drøfte problemene dine med.
Del positive erfarginer eller opplevelser
Å dele positive erfaringer eller opplevelser med andre har vist seg å ha en overraskende positiv virkning på følelsen av ensomhet. Oppsøk sosiale møteplasser, som organiserte fritidsaktiviteter og organisasjonsarbeid. Hvis du har en interesse eller hobby, forsøk å pleie denne i et felleskap med andre. Prøv å lage deg rutiner der du treffer de samme personene gang etter gang. Slik kan fremmede på sikt bli venner.
Ikke la frykt hindre deg
La ikke frykten for å bli avvist hindre deg. Forsøk å ta initiativ. By på deg selv og på de kontaktene du allerede har. Forsøk å fokusere på hvordan andre rundt deg har det, mer enn på egen følelse av ensomhet.
Bruk internett
Sosiale medier kan være en vei ut av ensomheten, i alle fall for de som i utgangspunktet har hatt gode relasjoner, men som av en eller annen grunn har havnet i en situasjon der de kjenner seg ensomme.
Ikke ha for høye krav
Ikke ha for høye krav eller forventninger til et nytt vennskap. Det tar tid å få nære relasjoner.
Thomas Andre er en kjent ensom sjel fra norsk populærkultur i regi av Harald Eia. Han er er veldig aktivt på søken etter nye venner, og man kan få en fornemmelse av at han er nesten er litt overivrig, og at iveren ikke er til hans fordel hva angår nye vennskap.
Fakta om ensomhet i Norge
Levekårsundersøkelsen fra 2015 viser at 16% av Norges befolkning oppgir at de enten er litt, ganske eller mye plaget av en følelse av ensomhet.
- Ensomhet er vanligere blant de som er uføre, arbeidsledige, pensjonister og studenter enn blant dem som er yrkesaktive.
- Kvinner opplever i større grad at de er ensomme enn menn.
- De som bor alene etter fylte 45 år er oftere ensomme enn de aleneboende som er under 45 år.
- Ensomhet er høyest blant de 25% med lavest inntekt i landet.
- Ensomheten treffer oftere de unge enn dem som er midt i livet.
Som vanlig er ensomhet noe som treffer dem som ikke har det så bra fra før, og man kunne tenke seg at et virus i utgangspunktet er blind for sosioøkonomisk status, men Covid-19 sparker mest på dem som allerede ligger nede.
Nå skal du få være med på et dypdykk i ensomhetens psykologi. Enten man føler på ensomhet eller ikke, så er ensomhet et slags underliggende eksistensielt vilkår som vil feste seg som en klo i magen på de fleste av oss ven en eller annen anledning. Jeg mener også at det er en tematikk som sier mye generelt og viktig om det å være et følende og relasjonelt vesen i verden.
I denne episoden får du høre det jeg tenkte om ensomhet en formiddag i november 2020. Nå er det høysesong for denne problematikken, og jeg håper at vi som medmennesker kan gjøre en liten innsats for å bekjempe dette psykologiske viruset som ledsages av det andre viruset som kalles Covid-19. Vi kan gjøre en forskjell for andre mennesker, og en følelse av en forbindelse til andre eller til et fellesskap, er blant de mest antidepressive opplevelsene som finnes. Ensomhet er den mest tungtveiende faktorene som ligger bak selvmordsstatistikkene, og dermed kan vår interesse og håndsutstrekning potensielt sett være livreddende.
Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!
