#233 – Bias

Vi kjenner ikke alltid vår egen motivasjon, og veldig ofte tar hjernen snarveier som forkludrer vår oppfattelsesevne. Alle våre opplevelser er beheftet med mentale feilkoblinger. Er det et problem?


Jeg har skrevet på en bok i nesten 10 år. Jeg har skrivet nå og da, men i januar 2019 begynte jeg å forhandle med forlaget. Jeg begynte å bli ferdig med manus, og boken skulle handle om hvordan hjernen lurer oss til å se oss selv og verden på en feilaktig måte. Jeg tenkte at boken kunne hete «Hjernen er en løgnhals» eller «Alt du tenker og føler er feil». «Bullshit» var også en tittel jeg tenkte på. Akkurat nå vet jeg ikke hva boken kommer til å hete, men når denne podcasten kommer på lufta, håper jeg at boken er til salgs i min bokhandel på WebPsykologen.no. I første segment av dagens episode skal jeg lese et lite utdrag fra boka. Det handler om våre mentale feilslutninger og hvordan de påvirker livet vårt i ymse retninger. I andre segment skal jeg poste et foredrag som blir repetisjon. De som ikke liker repetisjon, kan avslutte episode etter første segment, men de som har lyst til å høre mer om hvorfor mennesker opplever ting på en litt forvrengt måte, og da med en del referanser til Sigmund Freud, kan velge å beholde hodetelefonene på i en time til. Velkommen til en ny episode av SinnSy.

Hjernen er en løgnhals

Vi blir bedratt av våre egne resonnementer, og fenomenet kalles bias på fagspråket. Bias er et engelsk ord og det finnes ingen god norsk oversettelse. Bias betyr flere ting, men i psykologisk forstand handler det om at vi er forutinntatte. I forhold til enkelte saker, synspunkter og ideer har vi bestemte preferanser, noe som kan føre til at vi tolker en situasjon på en partisk måte. Siden bias egentlig betyr «skjevhet», og ikke kan oversettes direkte på denne måten, har jeg valgt å kalle det for tankefeller. Skjevhet er også et begrep som er delvis treffende fordi det handler om «skjevhet» i våre fortolkninger, men fenomenet refererer til så mange ulike typer fortolkningfeil at skjevhet ikke blir tilstrekkelig uten flere presiserende ord i tillegg.

De fleste av oss har møtt mennesker som er fullstendig irrasjonelle, men likevel overbevist om at de har rett. Det er en tendens som finnes i oss alle, og som regel trenger vi en tredjepart for å avsløre våre feilkoblinger. Ingen av oss er fritatt fra kognitive bias eller tankefeller. Det er et fenomen som påvirker vår oppfattelsesevne, vår hukommelse og fortolkning av hendelser. Kognitiv bias fører til systematiske feil i vår tenkning og det kan skape misforståelser mellom mennesker og forstyrre individets oppfattelse av verden rundt seg. Hvorfor er vi utstyrt med slike feilkoblinger? 

Der er flere grunner til at vi er mentalt disponert på måter som forvrenger virkeligheten. Noen av årsakene relaterer seg til hjernens kapasitet, og noen årsaker er knyttet til motivasjon. Uansett årsak er vi influert av feilslutninger på alle områder av livet. Noen vil påstå at vi lever i hver vår boble av feilslutninger. Vi påvirkes i så stor grad av dette fenomenet at vi nesten lever i hver vår virkelighet, noe jeg anser som en tungtveiende begrunnelse for bokens undertittel: Alt du tenker og føler er feil, eller alt du tenker og føler er forvrengt av tankefeller. 

Oppmerksomheten vår er blant de hovedmistenkte i menneskers systematiske selvbedrag. Poenget er at vi har begrenset oppmerksomhet som må selektere ut mange elementer for å skape en viss oversikt og sammenheng. Her dreier det seg om hjernøkonomiske forhold som sørger for at vi kan orientere oss i livet. Dersom vi la merke til hver minste ting i omgivelsene, ville vi lide umiddelbar overlast. Flere filmer har portrettert mennesker som plutselig får evnen til å hør andres tanker. Det høres ut som en spennende superkraft, men det blir raskt helt umulig å leve med. Når du bombarderes med tusenvis av stemmer drukner du i støy, og det er nettopp derfor vi har en mental økonomi som selekterer ut brorparten av alt som kommer vår vei.

En annen årsak til feilslutninger relaterer seg til hukommelsen. Det er et komplekst tema, men kort fortalt er hukommelsen vår svært unøyaktig. Mange ulike prosesser påvirker hvordan vi husker ting. Blant annet tilstreber hjernen å lage sammenhengende fortellinger om oss selv og verden rundt oss, og her fyller den inn det som måtte passe for dramaturgiens skyld. Det finnes mange eksperimenter som har demonstrert dette fenomenet. Blant annet viser det seg at vi kan møte en mann og hilse på vedkommende, og siden rekonstruerer et helt feil bilde av mannen. I studien møter man en person, men i etterkant får man vite at vedkommende er general i hæren. Denne informasjonen påvirker i stor grad hvordan vi nå husker mannen, og når vi senere skal beskrive ham, er det i stereotype militante trekk som høy, rakrygget, kraftige kinnben, atletisk, et fast blikk, kort hår og øyebryn som kan få barn til å gråte. Vi forandrer vårt mentale bilde av mannen i så stor grad at vi ikke vil kjenne ham igjen neste gang vi møtes. Vi husker en  militærmann, men i virkeligheten møtte vi en mann som lignet mest på en teddybjørn. 

Dessuten er menneskets hukommelse uhyre komplisert, lokalisert over flere hjerteregioner og vi har ulike typer hukommelse. Generelt sett er det likevel ganske trygt å påstå at hukommelsen vår er upålitelig, men hjernen kompenserer for dette gjennom evnen til å lage sammenhengende historier der sammenhengen mangler. Daniel Kahneman (2013) er en israelsk-amerikansk psykolog som tematiserer dette på en interessant måte. Kahneman hevder at mennesket har to «Selv». Det ene Selvet opplever øyeblikket, mens det andre Selvet forteller historier. Det fortellende Selvet lager sammenhenger, slik at vi skal føle kontinuitet og mening i tilværelsen. Det er det fortellende Selvet som gir meg en følelse av sammenheng mellom den jeg var som barn og den jeg er i dag. Min hukommelse fra barndommen er skrøpelig. Som mennesker husker vi gjerne enkelte øyeblikk, men alt som foregikk mellom det ene og det andre øyeblikket, kan de fleste av oss ikke gjenkalle. Her får vi imidlertid hjelp av det fortellende Selvet som konstruerer sammenhenger der hukommelsen vår ikke strekker til.

Hvem er du? Når vi svarer på dette spørsmålet, lager det fortellende Selvet en rekonstruksjon av sentrale erfaringer som har ført frem til den personen vi er i dag. Her er det fortellerstemmen som avgjør om vi ser på oss selv på en positiv eller negativ måte. De faktiske forholdene rundt vår egen fortid og dannelsesprosess er ikke tilgjengelige i objektiv forstand, men det fortellende Selvet lager et kreativt sammendrag. På den måten kan vi si at mennesker til en viss grad forfatter sitt eget liv. Dermed er det avgjørende hvilken type forfatterstemme vi er utstyrt med. Har vi en dyster fortolkning av vår egen fortid, verdi, kompetanse og potensial, så blir det gjerne toneangivende for måten vi lever livet på. Et fortellende selv med mismodige tilbøyeligheter er utgangspunktet for det vi i folkepsykologisk sjargong kaller lav selvfølelse eller dårlig selvbilde. Motsatt vil en mer optimistisk fortellerstil gi grobunn for god selvfølelse og et godt selvbilde. Uttrykt på denne måten, kan det virke som om mennesket kan velge fokus i sitt eget fortellende Selv, men så enkelt er det ikke. Problemet er at de fleste fortolkningene vi gjør av oss selv, andre mennesker og livet for øvrig, er påvirket av faktorer som ligger utenfor vår bevisste oppmerksomhet. Psykoanalysens far, Sigmund Freud, påpekte at alt vi tenker og følelser er filtrert gjennom nevrosene våre. Alt vi opplever er farget av ubevisste psykologiske disposisjoner, noe som også er hovedtema i denne boken. Selv om vi ikke har noen eksplisitt hukommelse knyttet til våre tidligere erfaringer, er vi likevel påvirket av alt vi har opplevd uten at vi tenker så mye over det. Med andre ord kan vi anta at det fortellende Selvet har utviklet sin særegne fortolkningsstil som følge av utallige påvirkninger gjennom livet. Vi konstruerer alle sammen vår private virkelighet, mens vi tror at det er den faktiske virkeligheten vi opplever. Denne innsikten kom som et sjokk på menneskeheten, og det var blant annet derfor Sigmund Freuds teorier hadde en særdeles trang fødsel. Folk vil ikke forholde seg til at deres intellekt og rasjonelle tankevirksomhet var langt mindre pålitelig enn man forestilte seg. La oss høre fra Sigmund Freud selv. Dette er så vidt jeg vet det eneste lydopptaket som finnes av Sigmund Freud. Han snakker om oppdagelsen av det ubevisste og hvordan denne oppdagelsen møtte mye motstand.

Begrensingene i hukommelsen er altså en faktor som nærmest nødvendiggjør en del kognitive feilslutninger. Man kan også forstå dem som helt nødvendige mentale snarveier som gir oss en tiltrengt opplevelse av illusorisk sammenheng og oversikt. Ut over dette kan vi ha en del motiver, bevisste eller ubevisste, som påvirker hvordan vi opplever, husker og fortolker bestemte situasjoner. Eksempelvis kan en forfengelig dame minnes bryllupet til en venn og tenke at den dagen var alles øyne på meg og min nye kjole. En person som er litt usikker i sitt profesjonelle liv kan tolke en helt nøytral kommentar fra en kollega som et sarkastisk angrep. Forelskelse er en annen tilstand som virkelig forkrøpler vår vurderingsevne. Gjennom en forelsket linse kan en kort SMS forårsake ekstase eller presuicidal fortvilelse. I begge tilfeller kan tekstmeldingen være helt nøytral, eller ladet motsatt av slik den blir fortolket. I så henseende kan man påstå at forelskelse er den mest potente drivkraften bak en rekke ulike virkelighetsfordreininger. Noen mennesker bruker hele livet på å mistenke utroskap hos sin partner. Enhver uskyldig bevegelse tolkes i et slikt lys, noe som fører til et parforhold tuftet på mistillit. Andre er totalt blinde for tegn på utroskap, mens alle utenforstående ser hva som foregår. 

Vi henledes til mentale snarveier for at verden skal fremstå meningsfull – for oss. Vi henledes også til feilaktige konklusjoner hvis de skåner oss for følelsesmessig ubehag. Det kan høres ut som om de mentale avkortningene er en alvorlig ulempe, noe de ofte er, men de fyller også en nødvendig funksjon. De sørger blant annet for at vi kan ta avgjørelser raskt, uten å overveldes av for mye informasjon, og de gjør oss generelt sett mer effektive. De sørger for at prosessering av informasjon blir enklere ved å ty til tommelfingerregler i møte med hverdagslige situasjoner og ny informasjon. Ulempen er at den mentale effektiviteten har sin pris – Den forvrenger våre opplevelser av virkeligheten. Vi kan forsøke å beskrive solnedgangen over en vakker innsjø for en blind person, men vedkommende vil aldri få direkte tilgang til den skjønnheten vi ser med øynene. Vi kan bruke et arsenal av superlativer, men den visuelle estetikken er ikke tilgjengelig uten syn. Det kan likevel hende at den blinde får bilder for sitt indre øye som er tilsvarende vakkert, men annerledes enn det vi ser. På sett og vis beskriver denne analogien vår opplevelse av virkeligheten generelt sett, enten vi er blinde eller ikke. Dette er noe vi må akseptere, men det betyr ikke at vi er totalt fanget i en virkelighetsfjern boble. Tanken er et vi kan komme tettere på en mer oppriktig opplevelse av oss selv og verden dersom vi avslører de alvorligste psykologiske feilkoblingene – Det er i alle fall prosjektet i denne podcasten som jo nettopp heter SinnSyn, som en slags oppfordring til å se sitt eget sinn i en litt finere oppløsning.

Ovenstående er et utdrag fra min siste bok, og hvis du følger SinnSyn vet du at denne boken er for salg eller kommer for salg her på min egen bokhandel. Og hvis du kjenner noen som ikke vet det, så håper jeg du informerer dem. Takk for det. I avspilleren over kan du etter denne innledningen få med deg mer snakk om Freud, Anna Freud, forsvarsmekanismer og ulike former for tankefeil.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.