Jeg har tidligere påstått at det motsatte av lek er engst og depresjon (se episode 115 på SinnSyn). Lek er noe vi assosierer med barn og barndom, og utviklingspsykologien påstår at barns lek er helt avgjørende for deres utvikling. Leken er det rommet hvor kreativitet, fantasi og barnets indre liv kan møte virkeligheten i en ufarlig sone. Det er i leken vi utforsker livet og våre egne tilbøyeligheter, og de som aldri får leke, mister seg selv. Leken har kanskje visse paralleller til drømmen. I drømme har vi også en slags kreativ og utforskende arena hvor vi både bearbeider og forbereder livet i den ytre verden. Leken er imidlertid noe som foregår i bevisst tilstand, og gjerne noe vi initierer av egen vilje og lyst. I så måte skiller det seg fra drømmeland.
Hovedgrunnen til at barn ikke får anledning til å leke, er frykt. Hvis barnet ikke opplever at de lever i et trygt miljø, vil all deres mentale energi være bundet opp i trygghetssøkende aktiviteter og kontinuerlig monitorering av farer. Livet blir alvorlig og farlig. Det gir lite handlingsrom og mental fleksibilitet, og det blir vanskelig å leve. Leken er kanskje et slags overskuddsfenomen som blir mulig når vi har gode relasjoner og et rimelig trygt utgangspunkt. Senere i livet tror jeg vår evne til å leke kommer til uttrykk på andre måter. Musikk, fotografering, filosofering, debattering, kunst, litteratur og andre kreative arenaer er de voksne menneskenes tumlerom og lekeplass. Denne ideen finner man også igjen i objektrelasjonsteori, og kanskje spesielt hos Winnicott. Donald W. Winnicott legger til at leken er grunnlaget for hvordan mennesker organiserer seg som kulturvesen og eventuelt som kunstnerisk vesen. Når vi som voksne for eksempel hører på musikk, vil vi på samme tid utfolde vårt indre liv av tanker, følelser og forestillingsbilder samtidig som vi berikes av musikken som noe «virkelig» forankret i den ytre verden. På samme måte kan man tenke om religion og myter som eksisterende kulturobjekter som vi utfolder våre følelser, ideer og lidenskaper i nært og gjensidig berikende forhold til. I slike litt diffuse formuleringer tror jeg vi nærmer oss en slags forståelse for lekens verdi. I denne episoden er spørsmålet om leken som et slags psykologisk vedlikeholdsfenomen kan tjene en viktig funksjon i parforhold. Jeg blir oppringt av frilansjournalisten Johanna Håland som skal skrive en sak om lek og parforhold. Hun har intervjuet et lekent par som blant annet spreller rundt på gulvet før de legger seg, og mener at denne typen leken utfoldelse er helt avgjørende for deres parforhold. Å sprelle på gulvet kan jeg over hodet ikke relatere meg til, og jeg tror en slik aktivitet ville oppleves som mer anstrengende enn lekent for min del, men folk er forskjellige. Det mer overordnede spørsmålet er om lek kan være viktig for parforhold, og det spørsmålet tror jeg det er mulig å reflektere fornuftig over ved hjelp av psykologi og psykologiske teorier. Johanna hadde følgende spørsmål:
- Hvordan kan lek være positivt i et forhold?
- Hva kan leken gi oss både som par og som enkeltindivider?
- Hvilke tanker har du om det å leke i voksen alder?
- Og hvordan gjør vi det?
- Hvor, hva, når?
- Hvem er de lekende mennesket?
- Hvem er det som får dette til?
Jeg tror det er mange måter å leke på, og kanskje er kunsten å finne den måten som ligger oss nærmest. Utfordringen blir hakke kvassere når vi skal finne en form for lek som stimulerer to personer og fungerer i parforholdet. Disse teamene forsøker vi å belyse i dagens samtale om lek og parforhold. Du hører samtalen i avspilleren øverst i artikkelen.
For den psykologisk interesserte
Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.