I denne episoden snakker jeg med en student som lager en dokumentar om ensomhet. Det er flere rapporter som antyder at studenter sliter med å etablere seg i et sosialt miljø under pandemi-restriksjoner på ulike universiteter. Hvor skadelig er det egentlig å føle seg ensom? Er det mer skadelig for unge mennesker? Kan vi se for oss at ungdommen som ble rammet av pandemi midt i sin dannelsesprosess får varige mén? Dette ansporer meg til å lage enda en episode om ensomhet. Jeg tror ikke at du automatisk blir skadelidende av ensomhet, men jeg er ganske sikker på at ensomhet er alvorlig psykisk-kreftfremkallende. Altså, mange ting er kreftfremkallende, men det betyr ikke at du får kreft selv om du utsettes for disse påvirkningene. På samme måte er det nok med ensomhet. Det er en driver i et sykdomsbilde, og på lang sikt kan det kulminere i ulike plager i samspill med andre faktorer. Som innledning til dagens episode skal jeg presentere deg for noen studier som dokumenterer hvor skadelig det egentlig er å være ensom. Kanskje er det farligere enn vi tror, og når pandemien i 2020 og 2021 har isolert oss ytterligere, vil man nok forvente en økning av helseplager knyttet til ensomhet.
Dog er det slik at vår kultur allerede er beheftet med en rekke faktorer som ikke styrker samholdet mellom folk, men snarere setter dem opp mot hverandre. Vi har også satt individualisme og frihet i høysetet en lang stund, noe som kanskje også medvirker til en følelse av ensomhet og utenforskap. I dagens episode begynner jeg altså med en oppsummering av boka til lege og forfatter, Vivek Murthy. Han har skrevet en bok som heter «Together» og den samler opp mye av forskningen knyttet til våre sosiale behov, og ikke minst hvor skadelig det er å mangle sosiale arenaer. Deretter snakker jeg med Hedda Gundersen Gullikstad som lager en dokumentar om studentenes kår under pandemien, og da med spesielt fokus på konsekvensene av mangel på sosialisering.
En studie fra USA rapporterer at 22 % av den voksne befolkningen er sosialt isolerte og føler seg ensomme, enten ofte eller alltid. Dette er også status over hele verden. En fjerdedel av innbyggerne i Australia føler seg ensomme, mens i Japan kvalifiserer over en million mennesker for betegnelsen «hikikomoria», som altså betyr å være sosialt utenfor.
Men hva er egentlig ensomhet?
I forskningen deler man opp ensomhet i tre kategorier. Det er intim ensomhet som handler om å lengte etter en partner og en fortrolig person du kan etablere et nært bånd til. Sosial ensomhet er mangelen på gode sosiale forbindelser, mens den kollektive ensomheten handler om å høre til i et fellesskap av likesinnede mennesker. Vi trenger alle disse tre typene av mellommenneskelig kontakt for å trives, men mange har store mangler som påvirker både den fysiske og den psykiske helsa.
Vivek Murthy er lege og han har skrevet boken «Together». Han forteller om pasienten, James, som kom til hans kontor med høyt blodtrykk og symptomer på diabetes. I en samtale om symptomene legger James til at han hadde vunnet i lotto, noe som hadde ødelagt livet hans. Man tenker som regel at en lottogevinst ikke er noe som ødelegger livet, kanskje snarere tvert imot, men James hadde en ganske rystende historie. Tidligere hadde James vært baker. Han jobbet i et godt team som høstet mye anerkjennesle for sine bakverk. Han hadde ikke kjæreste, men han hadde en viktig plass i kollegiet på jobb.
Da James vant millioner av dollar i lotto, bestemte han seg for å droppe jobben på kjøkenet og flytte til et fasjonabelt strøk ved kysten. Han hadde utsikt til havet og stranda 50 meter nedenfor huset. På papiret levde han ut sin drøm, men i realiteten endte han opp i et mareritt. Uten kolleger og engasjementet han hadde investert i bakeriet, befant han seg ganske ensom i et strøk omgitt av styrtrike naboer som levde sine privat liv. Han ble mer og mer isolert, la på seg mange kilo og utviklet en livsstil som endte opp i diabetes og høyt blodtrykk.
Poenget til Vivek Murthy er ganske åpenbart, og ikke minst viktig: Ensomhet er en alvorlig tilstand. Under medisinstudiet utviklet Murthy en stor interesse for folkehelse. Han ville engasjere seg i de helseproblemene som var mest omseggripende i dagens samfunn. Det er overvekt, rusmisbruk og mental helse, men under mange av disse utfordringene ligger ensomheten som en avgjørende driver.
Forholdet mellom ensomhet og helse er etterhvert ganske tydelig, og i senere tid har forskningen gitt oss stadig større forståelse. Psykolog Julianne Holt-Lunstad har forsket på de positive elementene ved relasjoner, og spørsmålet som driver hennes studier er rett og slett: Kan relasjoner og sosialisering redusere for tidlig død?
Holt-Lunstad brukte et helt år på å analysere 140 studier som kunne kaste lys over problemstillingen. Resultatet kunne ikke vært mer tydelig: De som har sterke og gode relasjoner har mer enn 50 % mindre sjanse for å dø tidlig enn de som har færre og svakere mellommenneskelige bånd. For å sette dette i perspektiv, er svake relasjoner omtrent like helseskadelig som å røyke 15 sigaretter om dagen. I tillegg er det blant de mest sentrale årsakene til overvekt og rusmisbruk.
I ettertid har det kommet en rekke studier som peker på en sammenheng mellom ensomhet og flere andre helseplager som demens, hjerteinfarkt og de fleste psykiske plager. Ensomhet er med andre ord ikke bare ubehagelig, men også en avgjørende faktor for alvorlige helseplager.
Vi er i utgangspunktet sosiale vesner, og vi trenger kontakt med andre. Ensomhet kan ligne litt på sult og tørste, men det er en vesentlig forskjell. Når vi er sultne og tørste, oppsøker vi mat og drikke, men når vi er ensomme, tenderer vi til å trekke oss mer unna og unngå andre folk. Ensomhet er på linje med andre behov et signal om at noe er galt, og når vi kjenner på ensomhet, aktiveres våre frykt-responser, stresshormoner kobler seg på, og vi reagerer med tilbaketrekning på det vi opplever som en fare, altså ensomheten. Denne responsen er som en slags evolusjonær hangover som ikke tjener oss på en god måte. La oss kort høre fra Vivek Murthy selv i et intervju hvor han beskriver hvordan følelsen av ensomhet er et tegn på en mangel vil må tilfredsstille for å unngå ensomhetens gifte ringvirkninger.
I denne episoden skal jeg utforske ensomhetens konsekvenser i samtale med Hedda Gundersen Gullikstad, og vi ser blant annet på hvordan unge mennesker takler studietiden med pandemi og isolasjon. Men selv om vi har en pandemi, har ensomheten eksistert som en stille pandemi også før Covid-19 rammet oss. Blant annet er mobiltelefonen en faktor som sannsynligvis har forsterket nivå av ensomhet i kulturen på dramatisk vis, kanskje mer enn Korona-viruset. En studie blant to grupper på 50 barn kan illustrere dette poenget ytterligere. Den ene gruppen ble plassert på en leirskole med fokus på friluftsliv hvor de var ute, sov i telt og all form for teknologi var forbudt. Den andre gruppen var igjen på skolen under normale forhold. De var på iPad, datamaskiner og hadde tilgang til smarttelefonene sine. På slutten av uka ble begge gruppene testet i evnen til å utlede den emosjonelle tilstanden til mennesker de så på video og bilder. Her viser det seg at gruppen som hadde vært en uke uten digitale enheter var langt bedre i sine vurderinger av andres følelser. Etter bare en ukes tid uten telefoner og andre duppedingser, var barna på friluftscampen altså målbart bedre enn sine jevnaldrende på egenskaper knyttet til empati og emosjonell intelligens. Forskerne har diskutert disse funnene i lang tid, og hovedhypotesen er rett og slett at barna på leirskole samhandlet med hverandre, så hverandre og lekte på en annen måte uten digitale forstyrrelser, og at nettopp det gjør regnskap for den forskjellen de registrerte etter bare én uke. Slike ting er både fascinerende og oppsiktsvekkende spør du meg.
Nå skal du få være med til samtalen jeg hadde med Hedda om studentens vilkår under begrensninger på sosial omgang. Det er virkelig ikke lett å etablere seg på et nytt sted, bli kjent med nye mennesker, når man stort sett møtes via zoom og teams. I tillegg tror jeg at mobiltelefonen, uavhengig av pandemien, er en vesentlig kilde til både angst, stress og ensomhet.
Takk for at du hører på SinnSyn. Ensomhet er en tematikk jeg har snakket om ved flere tidligere anledninger her på SinnSyn. Vil du høre mer om ensomhetens psykologi, kan du sjekke ut episode episoden som heter «Kunsten å takle ensomhet» samt episode 224 som rett og slett heter «Ensomhet» samt episode 226 som har fått navnet «Ensomhet, diagnoser og selvmord». Innledningsvis lente jeg meg på boka til dr. Vivek Murthy som altså er en ledende ekspert på ensomhetens konsekvenser. Jeg vil også avslutte med et innspill fra Murthy hvor han i løpet av halvannet minutt gir sine beste tips til de som opplever en tiltagende ensomhet under pandemien.
For den psykologisk interesserte
Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.
