Siden 2017 har jeg skrevet på den tredje boka i trilogien om selvfølelse. Denne boka er egentlig ikke om selvfølelse, men om selvforståelse. Det handler kort sagt om alle de feilslutningene som skjer i menneskets tanker og følelsesliv, og ikke minst hvordan dette påvirker alle våre opplevelser. Boka skal ta for seg tematikken som er gjennomgående her på SinnSyn, og jeg har tenkt at den skal ha undertittelen «alt du tenker og føler er feil». Muligens er denne boka allerede publisert når denne episoden går på lufta. I så fall håper jeg at du sjekker ut WebPsykologens bokhandel for å skaffe deg et eksemplar fra min nettbutikk.
Tematikken i dag er hentet fra denne boka, og jeg skal begynne med et utdrag fra et kapittel om såkalte tankefeil eller feilslutninger. I andre segment skal du få høre litt mer om denne typen feilslutninger fra et foredrag jeg holdt for humanetisk forbund i Arendal 22. januar 2020. I det foredraget gjentar jeg en del av poengene du kanskje har hørt tidligere, men nå er du advart. For deg som hater gjentakelser, så bør du stoppe dagens episode etter første segment.
I første del skal jeg snakke om to spesifikke biaser eller tankemessige feilslutninger som kalles for glorie-effekten og horn-efekten. Det skal handle om utseende, og hvordan utseende påvirker vår helhetlige vurdering av et annet menneske.
Glorie-effekten
De fleste av oss er opptatt av å presentere oss selv på en respektabel måte i møte med andre. Mange tror at suksess handler om å fremstå på best mulig måte og skjule sine svakheter. Enten det er på muntlig eksamen, et jobbintervju eller på en date, ønsker de fleste å gjøre et godt førsteinntrykk. De fleste antar at det ikke er godt nok å være seg selv, og dermed er mange mellommenneskelige møter preget av en type sosialt skuespill som tilslører«sannheten». Til en viss grad er vi sosiale illusjonister, enten det er en bevisst strategi eller noe som skjer på ubevisst autopilot. Ett av triksene vi bruker i dette spillet, handler om utseende. Det gjelder å se bar ut og kle seg anstendig. Dette fordi vi intuitivt kjenner til den såkalte glorie-effekten (the holo-effect).
Nylig ble en kjent mafiaboss arrestert i et lite land Europa. Hvis man leser om mannen uten å se et bilde, vil man forestille seg en person som kunne vært Satans høyre hånd. Dersom du ser bilde av mannen, uten å kjenne til hans grusomme meritter, er det sannsynlig at du ville ønsket han som ektemann for din eneste datter. Han er pent kledd, strøken lyseblå skjorte, og han ser ut som om han er på vei til biblioteket for å levere bøker, før fristen har utløpt. Han er så kjekk at man nesten er villig til å ignorere håndjernene og vaktholdet fra spesialstyrken som peker på ham med våpen. Dette er et typisk eksempel på glorie-effekten. Vi er tilbøyelige til å tilskrive pene mennesker positive egenskaper. Vi antar at pene mennesker er smartere, mer moralske og har mer suksess enn folk flest. Listen er lang over positive egenskaper vi attribuerer til pene mennesker, selv om vi over hodet ikke har belegg for dette.
Glorie-effekten har et søskenbarn som kalles for horn-effekten. Denne effekten bygger på de samme prinsippene, men med motsatt valør. La oss si at du endelig samtykker til en blind-date. Din venn vil at du skal gjøre deg opp din egen mening, og forteller derfor ingenting om personen du skal møte. Du tar på deg ditt beste antrekk og stiller opp på avtalt sted til avtalt tid. Da han kommer, får du lyst til å løpe i motsatt retning. Han har en slags klumpete og overdimensjonert fremtoning. Han ligner på en straffange. Stemmen hans er hes, og selv om han snakker om Freud og Sartre, er det umulig å forene et kriminelt utseende med akademiske meritter og intellektuell ettertenksomt. Det oppstår en spenningstilstand mellom det du ser og det du hører denne mannen si, noe som også kalles for kognitiv dissonans, og på grunn av horn-effekten heller du mot å kalle mannen for en lurendreier.
Glorie-effekten er oppkalt etter glorien man ser over hodet på helgener fra middelalderen og renessansen. Det innebærer at vi på bakgrunn av én positiv egenskap generaliserer flere attraktive egenskaper til hele personen. Dersom vi for eksempel vurderer en person som pen av utseende, er vi tilbøyelige til å anta at personen er et godt menneske på flere områder. Én enkel egenskap påvirker altså hvordan vi bedømmer personen på helt andre områder. Horn-effekten beskriver det samme med motsatt fortegn. Vi anser at en person har et mindre attraktivt utseende og henledes til å anta at vedkommende er lat, umoralsk, aggressiv, egoistisk, utilregnelig eller besitter andre negative egenskaper som på ingen måte har noe med utseende å gjøre. Det er totalt irrasjonelt, men det forekommer hele tiden. Vi mener å se horn i panna på et ukjent menneske, og konkluderer med at det er djevelen. Problemet er at Djevelen ikke finnes, men vi tror på ham likevel. Alt du tenker og føler om et annet menneske kan altså være feil.
Det var den amerikanske psykologen Edward Thorndike som omtalte glorie-effekten første gang i 1920. Ved University of Michigan var det psykologene Richard Nisbett og Timothy Wilson som utførte det som siden har blitt en klassisk studie av glorie-effekten. De samlet 118 studenter og lot de se et videointervju med en foreleser. Halvparten av studentene fikk se en foreleser som fremstod som sympatisk, entusiastisk og oppriktig interessert i studentene. Den andre gruppen fikk se den samme foreleseren fremstå som mer kald og usympatisk. I etterkant skal de gjøre seg opp en mening om foreleserens utseende, aksent og manerer. De som hadde sett den sympatiske foreleseren, rangerte ham som mer attraktiv og med bedre manerer og en penere aksent. Studentene som så den usympatiske foreleseren, rangerte ham som mindre attraktiv, med dårlige manerer og en mer irriterende aksent. Et annet kjent eksempel på Glorie-effekten kommer fra en amerikansk politisk debatt i 1960 mellom Kennedy og Nixon. Dette var den første debatten mellom to presidentkandidater som ble vist på TV. Det interessante i denne sammenhengen er folkets vurdering av debatten i etterkant. De som så debatten på TV mente at Kennedy vant, mens de som hørte debatten på radio mente at Nixon vant. Kennedy er attraktiv og har en selvsikker og sjarmerende fremtoning, mens Nixon har ikke de samme fysiske fordelene. De visuelle aspektene får publikum til å holde med Kennedy, mens de som kun forholder seg til stemmen og argumentene via radio, faller ikke for «glorie-effekten» på samme måte og vurderer Nixon som debattens vinner.
Jo mer man tenker på det, desto mer åpenbart blir det at glorie-effekten spiller seg ut i livet på en rekke områder. Kjennskap til effekten vil for eksempel være av betydning i rettssaker. Er man tiltalt og ønsker en mild dom, kan det lønne seg å være pen. Hvis man ikke er født med et godt utseende, kan man muligens redusere straffen ved å kle seg pent i rettssalen. Dette er ikke rettferdig, men våre kognitive feilslutninger er sjelden noe som favoriserer rettferdighet, snarere tvert imot.
Vi tror at pene mennesker er mer intelligente og derfor har større sjans for god karriere og akademiske utmerkelser enn mindre pene mennesker. I utgangspunktet er det ikke noen sammenheng mellom utseende og intelligens, men i verste fall er glorie-effekten med på å skape slike sammenhenger. Vi dannes som mennesker i møte med andre, og det er i kraft av andres tilbakemeldinger vi lærer å kjenne oss selv. Når vi stadig møter mennesker som tror på våre evner i kraft av et pent utseende, kan det bli en del av vår selvforståelse og indirekte sørge for at vi når ganske langt. Motsatt kan mennesker som møtes med skepsis og lite tiltro, identifisere seg meg et langt lavere potensial enn de egentlig har, og på denne måten kan glorie-effekten manifestere seg som en selvoppfyllende profeti. Det trenger selvfølgelig ikke å være slik. Noen ganger kan følelsen av å bli nedvurdert generere motivasjon for å motbevise fordommene, men det er grunn til å tro at glorie- og horn-effekten gjør mer skade enn godt. Dette er noe vi bør tenke på fordi disse mentale snarveiene representerer menneskelig tendens som trolig legger kubber til bålet som brenner i urettferdighetens navn.
På et mer personlig plan er det også grunn til å heise et rødt flagg for å advare mot både glorie- og horn-effekten. Det er ikke umulig at vi faller pladask for et glansbilde av et menneske. Vi begynner å snakke sammen og blir enda mer betatt. Personen er både vakker, interessant, verdensvant og omsorgsfull. Alt vi ønsker oss i en kjæreste, men vær oppmerksom på glorie-effekten. Et pent menneske er ikke automatisk en helgen med fantastisk personlighet, men vi er tilbøyelige til å oppleve nettopp det på grunn av glorie-effekten. Kanskje er dette en faktor som bidrar til at 20.000 mennesker inngår ekteskap hvert år samtidig som 10.000 tar ut separasjon.
Vi kan også se for oss at vi møte mennesker som ikke er fullt så attraktive, men hvis vi tar oss tid til en prat, kan det hende vi deler både verdier og interesser. Kanskje det viser seg at vi er en perfekt match. Her befinner vi oss i et dilemma. På grunn av horn-effekten kan vi assosiere både risiko for skilsmisse, livsstilsproblemer, svake forelderegenskaper og psykisk lidelse med den «perfekte matchen» på grunn av utseendemessige skavanker. Hvem vil date en person med disse egenskapene? Ingen! Horn-effekten kan sørge for at vi bryter kontakten og går glipp av en ideell partner.
Kognitive feilslutninger både kan og vil forkludre livet og relasjonene våre. Hvis ikke vi er på vakt, kan vi havne i helt feilaktige vurderinger av en person på grunn av én enkel egenskap. Vi bør tilstrebe et åpent sinn i møte med mennesker uansett utseende og førsteinntrykk. Da er det mindre sjanse for å gå glipp av den rette, eller gifte seg med feil person.
I andre del av denne episoden skal jeg snakke mer om glorie-effekten og en rekke andre faktorer som sørger for at «alt vi tenker og føler er feil». Noen av poengene har du kanskje hørt før, mens andre tror jeg er forholdsvis nye. Hør episoden i avspilleren øverst i denne artikkelen.
