#273 – Mental-gymmen

Kanskje er psykisk helse noe vi kan trene opp. Kanskje ligner mental styrke på kondisjon. Da er spørsmålet hvordan vi kan gjennomføre "mentale bakke-intervall" for å styrke vår psykiske kondis.


I dag skal jeg tilbake til Arendal for andre del av foredraget som heter «Alt du tenker og føler er feil». Innledningsvis vil jeg snakke om en tematikk som blir sentral i dagens episode: Hva menes egentlig med mental trening? Jeg har ofte uttalt at jeg misliker å kalle psykiske plager for sykdom. Det er mange årsaker til psykiske plager, og det handler mest om hvordan vi takler livet. Noen mangler kapasitet til å takle livets utfordringer på en god måte på grunn av oppvekst, rusmisbruk eller andre omstendigheter. De er ikke syke, men de har ikke trent opp sine mentale muskler på en  måte som gjør dem istand til å håndtere livet på optimalt vis. Hvor mye dritt livet kaster i trynet på oss, er forskjellig fra person til person. Noen er heldige, og andre er uheldige, men de beste av oss tåler å være uheldige fordi de evner å møte motgang og faenskap med stor mental styrke. Hva innebærer denne typen styrke? Hvorfor er noen bedre rustet i møter med livet enn andre? Ligner det kondisjon? Det er lett å forstå at noen løper fortere enn  andre i et maraton. De som løper fortest er som regel de som har trent mest eller mest effektivt? Kan det hende at dette også er tilfelle ved mental styrke, eller mental kondisjon? Er de mulig å kjøre en slags «psykisk bakke-intervall» hver tirsdag for å vinne over neste livskrise?

Dagens episode er også hentet fra den siste boken jeg har skrevet, som befinner seg i min nettbutikk på werbpsykologen.no. Liker du denne tematikken, så håpe jeg selvfølgelig at du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og kjøper én eller flere av bøkene mine til best pris med gratis frakt og rask levering. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Mental trening

Jeg har tidligere skrevet en bok om selvfølelse (2017) og en bok om Selvbildet (2018) og begge bøkene handlet egentlig om å lodde dybden i menneskets psykologiske liv. Nå har jeg skrevet en tredje bok i samme takt og tone som jeg tror skal hete «alt du tenker og føler er feil», og jeg skriver disse bøkene tuften på en grunnleggende antakelse: Kroppen og hjernen er ikke så forskjellige som vi tror. Det har lenge vært en regjerende oppfattelse at mental utvikling stagnerer i voksen alder. Vi kan lære nye ting, men selve hjernen utvikler seg til vi er  rundt 30 år, og deretter blir den langsomt skrøpeligere. Dette innebærer et syn på hjernen som helt forskjellig fra resten av kroppen, men det er ikke nødvendigvis sant. Alle vet at det er mulig å trene kroppen, og kanskje kjenner vi noen som tok av seg 50 kilo og gjennomførte et triatlon. I avisa leser vi stadig om skuespillere som må gjøre grep for å fylle bestemte roller. Jeg husker blant annet at Aksel Hennie og Nicolai Cleve Broch gikk opp et titalls kilo (muskler) i løpet av et halt år på treningsstudio for rollene som bodybuildere i filmen «Uno». Jeg husker også at Anders Baasmo Christiansen gikk opp 30 kilo (fett) for filmen «Fatso». 

Store fysiske forandringer er ikke veldig vanlig, men vi vet at det er mulig, og mange av oss har vårt eget treningsregime i det samme landskapet av muligheter, uten at vi tar det til det ekstreme. Hvis ikke vi bestemmer oss for å komme i god fysisk form, er det ikke fordi vi trodde det var umulig. Vi vet både hvorfor og hvordan det bør gjøres. Men de fleste av oss er ikke like klar over at det er tilsvarende mulig å trene hjernen. Det er ikke så mange som engasjerer seg i mental trening, men det er altså ting vi kan gjøre som fører til kognitive, emosjonelle og kanskje etiske forandringer som er bra for oss. Samuel Benjamin «Sam» Harris er en amerikansk hjerneforsker som etterlyser en ny norm for menneskelig vekst og utvikling. I en slik norm må hjernen anerkjennes som en «spesiell muskel» det er mulig og kanskje nødvendig å trene kontinuerlig gjennom livet. Mental trening påvirker vårt intellekt, tanker, følelser, våre relasjoner og vår evne til å prioritere bruken av vår egen oppmerksomhet. Sam Harris spør i hvilken alder vi lærer å ha bedre samtaler med andre mennesker, og når lærer vi å ha bedre samtaler med oss selv? Og på hvilket tidspunkt lærer vi at enhver samtale vi har med oss selv, altså strukturene i måten vi tenker på, er basert på en rekke feilkoblinger som påfører oss unødvendig mye lidelse. Sokrates skal ha sagt at det «Det ureflekterte livet er ikke verdt å leve», og det er mange komponenter som skal til for en reflektert livsførsel. Det er ikke en bestemt måte å tenke på, eller en måte å bruke oppmerksomheten på som gir oss alt vi ønsker, men alt sammen begynner med en grad av oppmerksomhet på vårt indre liv. Her spiller meditasjon en viktig rolle, noe jeg kommer tilbake til i et senere kapittel. Nå vil jeg bare nevne at meditasjon sannsynligvis er den best dokumenterte og best formaliserte treningsformen for mentale muskler. Likevel er det de færreste av oss som engasjerer oss i en regelmessig meditasjonspraksis. Slik var det også med fysisk trening for ikke så alt for mange år siden. Hvis du trente kondisjon eller styrketrening på mosjonistnivå, var du en raring. På 40 og 50-tallet var også røyking sunt. Det var reklamer på TV som viste hvordan et flertall av leger røyket Camel, noe som viser oss at det er mulig for hele menneskeheten å leve i fullstendig villfarelse. Sam Harris foreslår at vi har en tilsvarende situasjon men hensyn til mental trening i dag. At leger ikke foreslår praksis for meditasjon og mental trening som forebyggende tiltak, og som del av behandling for stressrelatert sykdommer, er fordi meditasjon har havnet i en «kulturell blindsone». Jeg skal si mer om dette i siste del av boken. I dette segmentet vil jeg bare påpeke at innsikt er helt avgjørende, og når vi mangler det, vet vi ikke om det. Likevel er det åpenbart at en stor del av menneskets problemer handler om mangel på innsikt. Bortsett fra naturkatastrofer, er det sannsynlig at verdens kaos stammer fra vår manglende innsikt i vårt mentale liv. Alle konfliktene mellom mennesker, alle den meningsløse lidelsen det forårsaker, alle plagene som oppstår i en dårlig kalibrert psyke er symptomer på menneskesinn ute av kontroll.  Neste gang du blir sint, opprørt, redd eller skuffet er spørsmålet hvor lenge du vil bli i denne følelsens fengsel. Hvor mange uheldige avgjørelser skal du ta i lyset av de destruktive følelsene? Hvor mange kommentarer skal du lire av deg i denne følelsens navn, og hvor mye tid skal du bruke på å angre i ettertid? Så lenge vi ikke er oppmerksomme på våre følelser og tanker, styrer de oss rundt i livet som en taxisjåfør uten sertifikat. Jeg har følgende oppfordring til deg som hører på: Når det dukker opp en følelse, legg merke til den, observer hvilke tanker som ledsager følelsen, og la det mentale uværet dempe seg før du gjør noe som helst. Bli kjent med deg selv og bruk gjerne Sokrates sin metode. Still deg selv spørsmål uten å anta at du allerede vet svaret. Vær nysgjerrig på drivkreftene i maskineriet som genererer alle dine opplevelser, og en oppriktig nysgjerrighet er bare mulig hvis du ikke tror du kjenner alle svarene på forhånd. Ikke lat som om du vet hvem du er, for alt du tenker og føler er feil – Hvem er du da?

Mentalt treningsstudio på Patreon

Hvis du ønsker å melde deg inn i et «mentalt treningsstudio», så foreslår jeg Patreon. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil støtte prosjektet og trene mentale muskler med mer materiale fra denne podcasten, er Patreon stedet for deg. På min Patreon-konto finner du over 30 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning. Du kan selv velge beløp (50, 80 eller 130 nok) per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here