Shahram Shaygani er psykiater og psykoanalytiker ved Trasopklinikken i Oslo. Han sier følgende om mening og meningsløshet:
«Jeg tror mennesket har et søk etter mening i livet sitt. Jeg tror ikke at vi er født i et liv med en slags mening som venter på oss. Vi må skape mening kontinuerlig. Hvorfor? Fordi meningsløshet tar livet av oss, i hvert fall på et psykologisk plan.
I medisin, psykiatri og det psykoanalytiske møtet med mine pasienter har jeg mulighet til å skape mening med mitt liv, sammen med mine pasienter. Jeg tror ikke at det finnes et selv som står alene for seg selv, som en boks full av tanker og følelser. Jeg ser alltid på selvet som tilknytningsorientert. Vi må forholde oss til relasjoner eller fravær av relasjoner, selv om vi er selvstendige individer. Derfor, påstår jeg at meningen jeg ønsker å skape, som har betydning for selvet mitt, er ikke uavhengig av andre som er i relasjon med meg. Pasientene som kommer til meg er alltid i en eller annen livskrise og opplever meningsløshet med sitt liv. Jeg føler meg privilegert i det at jeg kan hjelpe noen av dem til å komme gjennom krisen og skape mening med livet sitt på nytt. I dette meningsskapende arbeidet, finner jeg også mening med min eksistens.»
Jeg kjenner meg igjen i det Shaygani sier. Som psykolog er jeg opptatt av de eksistensielle sidene ved livet. Vi fødes og vi skal dø, og det som ligger mellom disse polene skal vi håndtere på best mulig måte. Vi har altså en frihet å forvalte. Vi har et liv innvevd i andres. Vi er meningsskapere, på godt og vondt. Og vi er kropper som igjen er del av naturen på denne kloden. Disse sidene ved våre liv trenger også sin refleksjon og sin utforskning, og det er her den eksistensielle psykologiene kommer inn, og både som privatperson og som psykolog er disse eksistensielle elementene helt avgjørende brikker i vår streben etter et liv hvor vi ikke går til grunn i meningsløshetens mørke.
I denne episoden skal jeg først snakke litt om alt som påvirker oss, og hvordan ulike tanker og ideologier kan installere et fryktsomt og negativt fokus i den dialogen vi har med oss selv hver eneste dag. Frykt og selvkritikk er ingrediensene i et vanskelig liv. Jeg opplever meg selv som passe selvkritisk, og jeg er heldigvis ikke så mye redd, men jeg kan også oppleve en overveldende angst som slår meg helt ut, noe jeg skal snakke om ganske snart.
Før jeg går til dagen hovedsegment, hvor jeg altså snakker om negativt tankegods, skadelige ideologier og eksistensiell angst, skal du få høre Jordan Petersen i en liten vignett om eksistensialismens viktigste budskap. Det er smerte og vanskeligheter innbakt i våre eksistensielle grunnvilkår. Vi lever ikke evig, og vi må forsone oss med vår dødelighet. De fleste vil unngå å tenke på livets endelighet fordi det kan anstifte en ganske formidabel angst, men eksistensialismen anbefaler oss å tenke på alt det som virkelig er tungt og angstprovoserende. I denne tradisjonen heter det seg at svaret eller løsningen på dine verste frykter ligger nettopp i frykten. Du må altså oppsøke frykten for å finne en forløsning, men det er naturlig for oss mennesker å unngå denne typen konfrontasjoner, og dermed lever vi et liv på flukt fra det vi frykter mest, men også på flukt fra svaret på våre eksistensielle dilemmaer. Med andre ord: Det du trenger mest, finner du der du helst ikke vil lete.
Patreon
Takk for at du hører å SinnSyn. Hovedsegmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for psykiske plager. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #27 på Patreon. Her finner du episoden 27 som heter «Alle er litt avhengige». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!
Det var det jeg hadde om negativt tankegods og en underliggende eksistensiell murring. Jeg har adressert min egen eksistensielle uro ved flere anledninger her på podcasten, og jeg har skrevet et hel bok om mitt uavklarte forhold til døden, meningen med livet, frihet og de andre gigantiske spørsmålene som alltid vil hjemsøke vår eksistens. Det er boken som heter Psykologens Journal, og jeg avslutter dagens episode med noen utsagn som oppsummerer det ubehaget jeg også i denne episoden forsøkte å si noe om. Takk for følge og på gjenhør i neste episode.
