Hvis du lurer på om du er en perfeksjonist eller ikke, er det en god sjanse for at du faktisk er det, i alle fall til en viss grad. Og hvis vi skal være helt ærlige, er det også en god sjanse for at en del av oss investerer en del av vår identiteten i å være perfeksjonist på grunn av de positive konnotasjonene av ordet «perfekt» – hvem vil ikke være perfekt?
Det kan være viktig å lære seg hva perfeksjonisme er for et fenomen og hvorfor det blir sett på som en negativ ting. Mange hadde fått et langt bedre liv, men mindre stress, dersom de kvittet seg med deler av sin perfeksjonistiske mentalitet.
Problemet med perfeksjonisme, er at perfeksjonister faktisk har en tendens til å oppnå mindre og stresse mer enn vanlige mennesker med en viss grad av suksess. Den perfeksjonistiske mentaliteten gjør det mer anstrengende å delta i ulike aktiviteter og vanskeligere å nå sine mål uten å slite seg helt ut.
Perfeksjonister kan ligne mennesker vi ser på som effektive og suksessrike, men det er noen viktige forskjeller. Som innledning til dagens episode skal jeg liste opp 10 tegn på at du eventuelt har perfeksjonistiske trekk. Deretter skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor jeg drodler mer over perfeksjonismens finurlige vesen. Men før det altså, 10 tegn på at man er fanget i perfeksjonismens klør.
Alt-eller-ingenting-tenking
Perfeksjonister har en tendens til å sette høye mål og jobbe hardt mot dem. Imidlertid kan en annen person som presenterer høyt uten å være perfeksjonist, være fornøyd med å gjøre en god jobb, selv om resultatet ikke nødvendigvis er fremragende, men helt ok. Perfeksjonister vil ikke akseptere mindre enn perfeksjon. «Nesten perfekt» blir sett på som fiasko.
Svært kritisk
Perfeksjonister er mer kritiske til seg selv og andre enn andre personer som likevel presterer godt på ulike områder. Mens vanlig «høypresterende» personer er stolte av sine prestasjoner og har en tendens til å være støttende ovenfor andre, har perfeksjonister en tendens til å oppdage feil og mangler ved de meste. De finpusser på alt som er ufullkomment og har problemer med å se noe annet. De er mer fordømmende og harde mot seg selv og andre når «fiasko» oppstår.
Presset av frykt
Flinke og motiverte folk blir ofte trukket mot målene sine driftet av et ønske om å vokse, lære noe og mestre det de gjør. De er fornøyde med alle aktiviteter som er gjort i riktig retning, selv om en del av det som ble gjort feilet. Feilen blir sett på som en vesentlig del av læringsprosessen på vei til målet, og ikke som en katastrofe som bekrefter ens mangel på verdi og kompetanse. Perfeksjonister derimot, har en tendens til å bli presset mot målene sine av frykt for ikke å nå dem, og alt som ikke kvalifiserer som perfekt er lik fiasko.
Urealistiske standarder
Dessverre er målene til en vaskeekte perfeksjonist heller ikke rimelige. Mens de menneskene som presterer høyt, uten den perfeksjonistiske mentaliteten, kan sette seg høye mål, og kanskje ha glede av å gjøre litt mer når målet er nådd, setter ofte perfeksjonisten sine opprinnelige mål utenfor rekkevidde. De engasjerer seg ofte i aktiviteter som de umulig kan komme godt ut av, og med den iboende tendensen til å tenke svart/hvitt, identifisere seg meg egne prestasjoner og oppleve sterke negative følelser ved kun små feilskjær, opererer de på et psykisk operativsystem som er dømt til et liv i sterk misnøye.
De som bare presterer høyt, har derfor en tendens til å være lykkeligere og mer vellykket enn perfeksjonister i jakten på sine mål.
Fokusert på resultater
Mange engasjerte og flinke folk kan nyte prosessen eller veien til målet, ofte mer enn selvet målet. Omvendt ser perfeksjonister kun målet og ingenting annet. Veien til målet er bare noe de skal gjennom for å høste et bestemt resultat. De er så opptatt av å nå målet og unngå den fryktede fiaskoen at de ikke kan glede seg over prosessen med å vokse, løse problemer, streve, gjøre ting på nytt, feile, rette opp feil og alt det andre som ligger mellom en ambisjon og måloppnåelsen. Dypest sett er det nettopp selve livet som utfolder seg i dette spenningsfeltet, og hvis man anser det som noe som bare skal gjennomføres, presteres eller manøvreres for å unngå fiasko, går man glipp av det som er selvet livet.
Deprimert av mangel på måloppnåelse
Perfeksjonister er mye mindre glade og omgjengelige enn enn andre «high achievers». Mens sistnevnte er i stand til å komme seg raskt tilbake i sporet etter en skuffelse, har perfeksjonister en tendens til å slå leir i misnøyen og velte seg i negative følelser når deres høye forventninger ikke blir oppfylt.
Frykt for å mislykkes
Perfeksjonister er også mye mer redde for å mislykkes enn de som oppnår gode resultater uten denne mentaliteten. Fordi de plasserer så mye av sin egenverdi i resultater, og blir overdrevent skuffet over noe mindre enn perfeksjon, fremstår fiasko som et skrekkinnjagende scenario. Og siden alt som ikke defineres som plettfritt og perfekt blir bedømt som fiasko, utsetter perfeksjonister ofte ting til siste øyeblikk.
Prokrastinasjon
Det virker paradoksalt at perfeksjonister henfaller til prokrastinering, da den utsettende atferden åpenbart er skadelig for produktiviteten, men perfeksjonisme og utsettelse har en tendens til å gå hånd i hånd. Dette er fordi perfeksjonister, i frykt for fiasko, blir så lammet av frykten for å begå en feil, at de ikke klarer å gjøre noe i det hele tatt. Prokrastinering føre imidlertid til enda flere følelser av tilkortkommenhet, noe som plasserer perfeksjonisten i en vanskelig og lammende syklus.
Går lett i forsvar
Fordi en mindre enn perfekt forestilling er så smertefull og skummel for perfeksjonister, har de en tendens til å ta konstruktiv kritikk defensivt, mens deres høypreseterende brødre og søstre oppfatter kritikk som verdifull informasjon de kan bruke for å justere egne strategier i møte med nye utfordringer.
Lav selvtillit
Det viktigste er å delta er det noe som heter, men perfeksjonisten fnyser av slike ordtak. Mot til å prøve, hive seg ut i utfordringer, mislykkes, men likevel være fornøyd fordi man prøvde og høstet erfaringer, er ikke en måte å tenke på som ligger naturlig for perfeksjonisten. Perfeksjonister har en tendens til å være veldig selvkritiske og ulykkelige, og de lide av lav selvtillit. Siden gode prestasjoner blir altavgjørende for hvordan de bedømmer sin egen verdi, blir hver fiasko et direkte angrep på egenverdi, hvorpå de er utsatt for stadig tap av både selvfølelse og selvtillit. De kan også være ensomme eller isolerte ettersom deres kritiske natur kan skyve andre mennesker bort. Dette kan igjen føre til enda lavere selvtillit og selvfølelse.
Hvis du ser noen av disse perfeksjonistiske egenskapene i deg selv, fortvil ikke. Å erkjenne at en endring kan være nødvendig, er et veldig viktig første skritt mot å skape en mer lettvint måte å leve på. Det er ikke umulig å oppnå sjelefred i møte med livets gjøremål, men man må ta et oppgjør med den perfeksjonistiske mentaliteten. Kanskje kan man moderere hva man betrakter som suksess og fiasko? Kanskje kan man innse at virkelig suksess, altså evnen til å eve et godt og meningsfullt liv, kommer fra å overvinne perfeksjonisme og være i stand til å si at «nesten perfekt» fortsatt er en veldig godt utført jobb.
Det var innledningen til dagens episode om perfeksjonisme. Deretter går vi videre til dagens hovesegment som er mer freestyle refleksjon rundt et fenomen som drenerer mange mennesker for livskvalitet. Den kan du selfølgelig høre i avspilleren øverst.
Patreon
Vil du høre enda mer om perfeksjonisme, kan du gå til episode #30 på min patreon-side. På patreon.com/sinnsyn kan du finne en hel time til om perfeksjonismens finurlige og potensielt sett skadelige natur. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. På Patreon ligger masse eksklusivt ekstra-materiale fra denne podcasten. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Mitt mål er å spre kunnskap, interesse og engasjement rundt menneskets sjelsliv til så mange som mulig, for jeg tror det er viktig med en viss grad av innsikt i menneskets mentale operativsystemer (det jeg kaller for SinnSyn). Men podcasten er et krevende prosjekt å holde i gang over tid, men med støtte fra dere kan prosjektet både vokse, utvikle seg og leve lenge. På patreon kan du bidra med et selvvalgt beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er som sagt kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!
