I dagens episode peiler jeg meg inn på forholdet mellom negativitet og positivitet. Disse tankene springer ut fra en bok som heter «The Power of bad» av sosialpsykologen Roy Baumeister og New York Times skribenten John Tierney. En bok om negativitet høres kanskje ikke så spennende ut, men egentlig er den ganske morsom. Den tar for seg såkalte negativitets-bias, og hvordan vår gravitering mot det negative kan forstyrre vår livskvalitet og gi oss et unødvendig destruktiv syn på tilværelsen. Samtidig viser boken hvordan vi på ulike måter kan forstå vår egen hang til det negative, og på sett og vis «finte» denne tankefellen så den ikke blir en bremsekloss på livskvalitet, men snarere noe vi kan brukte til vår fordel. Hvorvidt jeg får frem alt dette i denne episoden, er jeg usikker på, men boken er herved anbefalt.
Poenget er at en tendens til å legge merke til alt som er negativt (farlig eller truende) har en åpenbar overlevelsesverdi. Alt som er positivt, velsmurt og velfungerende krever ikke vår oppmerksomhet på samme måte som utfordringer, mangler og feil. Derfor legger vi let merke til det negative, lar det overskygge det positive, og lever et liv i klørne på misnøye, usikkerhet, pessimisme og håpløshet. Det er ikke spesielt lurt, men mange av oss havner lett i et slikt spor. Det viser seg at positive hendelser må oppstå fem ganger så ofte som det negative for at vi skal oppleve en situasjon som ok. Eksempelvis må vi i et parforhold ha fem gode dager for å tåle en krangel. Dersom vi krangler mer en en femtedel av tiden, vil vi oppleve parforholdet som uutholdelig og skilsmissen ligger sannsynligvis rundt hjørnet. Dette kommer jeg tilbake til senere.
Et annet spørsmål i forholdet mellom det positive og det negative, er hva som motiverer oss mennesker mest. Her har forfatterne av «The Power of bad» en del gode eksempler. Jeg vil gjengi ett av dem.
I 1740 mistet kirken kontroll over innbyggerne i en koloni i Massachusetts. Befolkningen var tidligere gode kristne borgere med høy kirkelig moral, men gradvis hadde denne prisverdige mentaliteten avtatt, og plutselig var folk mer opptatt av sex, fest og hedonistisk livsførsel enn bønn og kristelighet. Predikantene George Whitefield og Jonathan Edwards måtte finne en måte å håndtere denne utviklingen på, og strategien de valgte var ikke positiv motivasjon, men snarere det motsatte. De begynte ikke å tale om en Gud som elsker deg, men reiste rundt i menigheten med tordentaler om en hevngjerrig og nådeløs Gud som ville straffe lettsindig livsførsel med evig fortapelse og tortur. Det viste seg å fungere særdeles godt. Folk kom tilbake til kirken og tok seg sammen så godt de kunne. Plutselig hadde kirken det høyeste medlemstallet noensinne.
Poenget i denne lille vignett er som følger: Negative insentiver er mer effektive enn positive insentiver.
Dette berører den evinnelige debatten om hva som er mest effektivt av ros og ris. Er det en gulrot eller riset bak speilet som endrer folks atferd på en mest mulig effektiv måte. Svaret er at stort sett er riset bak speilet mest effektivt. Årevis med studier innenfor sosialpsykologi viser at mennesker er mer motivert av å unngå negative utfall enn å oppnå positive resultater.
Røde Kors gjennomførte en studie hvor de sendte ut masse brev hvor de anmodet folk om å bli blodgivere. I halvparten av brevene stod det at man kunne redde liv, mens i den andre halvparten stod det at man kunne forebygge unødvendige dødsfall med nok blod i banken. Begge brevene hadde en effekt og økte antal blodgivere, men brevet som hadde en negativ formulering, unngå unødvendige dødsfall, hadde 60 % mer effekt.
Denne effekten at vist seg på flere områder, og det underbygger hypotesen om at vi i langt større grad motiveres av å unngå negative utfall enn å oppnå positive.
Man gjorde en lignende studie på dette fenomenet på en skole. Man gav den ene gruppen lærere lovnader om en bonus dersom de klarte å høyne nivået til elevene i et bestemt fag over en viss periode. Dersom de klarte å løfte elevene i løpet av den angitt perioden, skulle de altså belønnes med en bonus. I den andre gruppen av lærere fikk alle utdelt en bonus, altså en viss sum penger, på forhånd. Her var beskjeden at de kunne beholde pengene dersom de klarte å løfte klassen prestasjoner, men dersom de mislykkes, måtte de betale tilbake. Ved evaluering på slutten av året var det gruppen som potensielt sett kunne miste bonusen sin som hadde de beste resultatene. Igjen ser vi at mennesker er mer motivert av å miste noe enn å få noe – Negative insentiver virker sterkere. Vi ser sannsynligvis en viss kjennskap til denne tendens på mange områder. Blant annet vil smarte butikker reklamere med overskrifter som «kun et begrenset antall», «få eksemplarer igjen», «Kun en vare per kunde», og slike overskrifter skal få oss til å føle at vi kan gå glipp av noe – Miste en verdifull mulighet. Det ansporer oss til å kaste oss over tilbudet før noen andre får kloa i nettopp denne varen. Her går vi ofte fem på og lar oss lure av en variant av negativitets bias.
I alle disse tilfellene er det altså et element av straff eller frykt for å miste noe som fungerer som den sterkeste motivatoren, og det er kanskje ikke helt i tråd med moderne pedagogikk. Det er imidlertid viktig å skyte inn at denne motiverende effekten kun fungerer dersom det foreligger nok rom for forandring og manøvrering. Hvis noen virkelig tror at et lite feiltrinn fører til uendelig fortapelse ved armageddon, er det sannsynlig at for gir opp og heller har det litt gøy mens de fortsatt er i livet.
Dette var bare ett eksempel på «the power og bad», men denne boka er full av perspektiver på menneskets hang til det negative. Det er også tematikken i dagens episode her på SinnSyn. Vi skal snakke om kritikk, kritiske personer, god og dårlig kritikk, hva som motiverer av ros og ris, og hvordan det negative lett overskygger det positive på en måte som fylle oss med frykt samtidig som det drenerer oss for livskvalitet, nysgjerrighet og glede. Blant de tenkerne, som jeg tjener til, er det Steven Pinker som har utfordret menneskets negativitetsbias i flere av sine mest kjente bøker. Siden vi er mer oppmerksomme på det negative og mulige farer, er dette noe vi også blir servert av media, fordi media tjener penger på vår oppmerksomhet. Media trenger reklameinntekter og dermed er de avhengige av sitt publikum. I kampen om publikummet, er det de skrekkinnjagende overskriftene som vinner mest gehør, hvorpå vi også utsettes for denne typen medieoppslag i uforholdsmessig stor skala. Jeg vil innlede dagens hovdsegmhnt med noen ord fra Steven Pinker hvor han adresserer dette i et intervju på Channel 4.
Bli Patreon-medlem
Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!
