Vi ser oss selv og verden fra et bestemt perspektiv. Vi må ha et sted å stå for å betrakte noe, men det er ikke sikkert at vi har den beste utsikten. Veien ut av et snevert perspektiv, går via en analyse av dette perspektivet. Når vi undersøker våre egne oppfattelser, kan vi oppdage mangler, misforståelser og forvrengninger som også påvirker vår selvoppfattelse og til syvende og sist vår identitet. Dersom vi oppdager store misforståelser i vår egen oppfattelse av oss selv, risikerer man det som kalles en identitetskrise.
Identitetskrise er et uttrykk skapt av den tyske psykologen Erik H. Erikson på 1920-tallet. Erikson forsøkte å videreføre Freuds teorier om barndommen til ungdomsstadiet, og skapte ordet for å beskrive unges problemer med å føle tilhørighet. Denne betydningen spredte seg i etterkrigstiden fra psykologien til samfunns- og humanvitenskapene og har blitt tatt opp i dagligspråket siste 30-års tid. Identitetskrise betyr i praksis at en person ikke finner seg helt til rette i det samfunnet og den sammenhengen personen lever i. Det handler også om at man begynner å tvile på sine egen fortellinger om seg selv. Hvis ikke jeg er den personen jeg trodde jeg var, med den betydningen jeg trodde jeg hadde, hvem er jeg da?
Dette er som oftest ikke en bevisst tilstand hvor personen er klar over sin tilstand, men en forvirret tilstand der det er vanskelig for personen å identifisere seg med sine omgivelser (tilhørighet med og identifisering med sine medmennesker). Denne tilstanden medfører også en forvirret opplevelse av seg selv i forhold til sine medmennesker og en ofte svært usikker framferd i forhold til disse. Noe som kan føre til ensomhet. Det kan være ganske vanskelig for de nærmeste å komme særlig nær innpå et menneske i denne tilstanden. For å komme seg ut av en slik tilstand kan det være tilrådelig å oppsøke psykolog, men også fortrolige venner eller nær familie kan være til god hjelp. Identitetskrise er i dag brukt om personer i en hvilken som helst alder.
I psykoterapi kan man også påstå at en viss identitetskrise er en del av utviklingsprosessen. Man må miste seg selv, for å finne en ny variant med perspektiver som er mer tilpassen de faktiske forholdene. Det er her det velbrukte sitatet til Kierkegaard er på sin plass: Du må våge å miste fotfestet for å ikke miste deg selv.
En romslig selvforståelse, som inkluderer et stort flertall av perspektiver, borger for en psykisk fleksibilitet som motvirker psykiske plager. Motsatt vil smale og rigide selvforståelser gjøre oss mentalt bundet på en måte som lett genererer sterke negative følelser og mellommenneskelige utfordringer. På samme måte, som jeg her beskriver personens forhold til seg selv, kan man også tenke på personens forholdet til sine omgivelser. Noen mennesker blir fanget i virkelighetsfjerne, forvrengte og ensporede ideologier som sørger for å plassere dem i en utrygg verden. Våre verdensbilder former vår opplevelse i denne verden, og da vil man også se at fastlåse og ufleksible perspektiver borger for et vanskelig liv. Konspirasjonsteorier og andre fastlåste ideologier kan være eksempler på en livshorisont som gir et liv i skyggen av et større utsyn mot verden.
Mine pasienter tenker som regel grovt nedsettende om seg selv, og devaluerer sin egen verdi som menneske og motforestillinger mot disse perspektivene, avviser de som løgn og billig trøst. Jeg mener å spore en likhet i den mentaliteten de har ovenfor seg selv, og den mentaliteten konspirasjonsteoretikerne har ovenfor verden. Det er lite fleksible forståelser som mangler nødvendige nyanser.
Vi skal tilbake til Universitetet i Agder. Jeg er sammen med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Vi er kommet frem til den tredje episoden i denne miniserien om identitet.
For den psykologisk interesserte
Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.
