James Clear har skrevet en bok som heter «Atomic Habits». Det er en fascinerende reise i utviklingen av både gode og dårlige vaner. Clear påstår at atomene, eller de minste bestanddelene, i et godt liv er vaner. Gode vaner sørger for at tiden jobber for oss. Våre gode vaner forrenter seg og blir til et godt liv, mens uvaner gjør det motsatte. Har vi mange uvaner, er tiden vår verste fiende. For hver dag som går, graves gropa vi sitter i litt dypere. Å endre en liten vane vil ikke gjøre så mye for livet ditt i dag eller i morgen, men om tre måneder kan små justeringer få store konsekvenser. Det er vanskelig for oss mennesker implementere denne enkle og åpenbare innsikten i livet vårt. Vi forventer at mye av det vi gjør vil ha en umiddelbar effekt, mens alt de vi gjør om til gode vaner, har ingen umiddelbar effekt, men det er som å legge inn aksjer i et godt liv som langsomt stiger i verdi. Dagens episode skal handle om vaner og uvaner, og jeg baserer meg en del på boka til James Clear.
I 1954 gjennomførte nevroforskeren James Olds og Peter Milner et eksperiment på rotter. De blokkerte for nevrotransmitterne som skiller ut dopamin for å se hvordan rottene oppførte seg. Det viste seg at rotten mistet viljen til å leve uten dopamin, noe som var et ganske overraskende funn på 50-tallet. Rottet mistet alt initiativ. De slukket verken tørsten eller tok til seg mat og til slutt døde de av dehydrering.
Menneskehjernen skiller også ut dopamin. Det er rett og slett hormonet som sørger for at vi føler oss vel, samtidig som det er et hormon som ansporer oss til å gjøre ting som på sikt gjør oss godt. Når vi spiser eller har sex er det dopaminet som akkompagnerer den gode følelsen, og selv tanken på å gjøre lystbetonte ting gir oss et lite tilskudd av dopamin. Dette stoffet utgjør med andre ord en del av nevrokjemien bak vår livslyst. Det er blant annet dopamin som driver oss, motiverer oss og sørger for engasjement og interesse i det vi foretar oss. Siden vi får en viss tilførsel av «dopamin rus» også av å forestille oss tenkte gleder, kan man anta at mennesker med en optimistisk innstilling har mer av dette enn pessimistene, og på dette området kan man trygt si at de går glipp av noen. Siden dopaminet er selve drivstoffet i vår livslyst, og ikke bare noe som skilles ut når vi får det vi har lyst på, er det med på å forklare hvorfor barn får mye ut av å glede seg til jul og hvorfor dagdrømming eller planlegging av noe spennende virker vitaliserende på oss mennesker.
Denne innsikten i «dopaminets psykologiske virke», kan vi bruke til å skape oss gode vaner. Vi kan sørge for at de gode vanene assosieres med noe godt og positivt, hvorpå de blir lettere å gjøre om til en hverdagslig rutine. Eksempelvis hører jeg alltid på lydbok når jeg trener. Jeg er ikke så glad i å føle smerte som følge av tunge løft, squats eller situps, men jeg elsker å høre en god roman eller en interessant podcast, og når jeg kobler disse to tingene sammen, begynner jeg å glede meg til ukens treningsøkter allerede på søndag. Kanskje mister jeg litt treningseffekt på grunn av distraksjonen med en lydbok, men på lang sikt er det kombinasjonen av lyd og fysisk aktivitet som sørger for å holde meg til mine ukentlige treningsrutiner, og det er for min del mer helsebringende enn smertefulle og mer sporadiske treningsøkter driftet av vekslende viljestyrke og tilfeldig dagsform. Faren for min del er altså at en konsentrert treningsøkt uten lydbok ville være så lite attraktivt for meg, at hver uke måtte jeg bite tenne sammen uten drahjelp fra dompaninet jeg får når jeg gleder meg til neste kapittel av «Klokkemakeren» under neste sirkeltrening.
Hvis du klarer å gjøre aktiviteter som du anser for viktige, men ubehagelige, attraktive ved å koble inn elementer du liker godt, er mulighetene for å installere gode rutiner og vaner i livet mye høyere – rett og slett fordi du får tilførsel av motiverende nevrokjemi.
James Clear skriver om en ingeniør fra Irland som visste at han måtte trene mer for å unngå livsstilssykdommer, men manglet motivasjon og viljestyrke nok til å trene på ukentlig basis. Han var imidlertid lidenskapelig opptatt av filmer og serier, og brukte mye tid på Netflix og HBO. Hans løsning, i kraft av sine ingeniør kunnskaper, ble å hacke TVen slik at den ble koblet til en ergometersykkel og kun viste Netflix når han var aktivt syklende i et visst tempo. På denne måten ble sykling noe han så frem til, på samme måte som sirkeltrening er blant ukens høydepunkter for meg. På dette området er det bare fantasien som setter grenser. Selv er jeg heldig fordi lydbok, podcaster og musikk er noe jeg elsker, og det kan jeg koble opp mot alt fra tøyvask, husmaling, trening og hjernedødt kontorarbeid.
Dagens samtale skal altså handle om «vanenes psykologi», og kanskje plukker du opp noen tips til endring av uvaner og fostring av gode vaner. Velkommen til en ny episode av den vanedannende podcasten SinnSyn.
For den psykologisk interesserte
Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.
