#303 – Kulturen er en lykketyv

De fleste av oss strever etter mening i eget liv, men lever i et samfunn som er rigget for meningsløshet. Det er et sørgelig paradoks.

Som sagt i flere tidligere podcastepisoder, anser jeg mulighetene for å leve et lykkelig og meningsfullt liv som menneskets viktigste prosjekt. Finner vi veien til mening, glede og overskudd, har vi tilsvarende mer å gi til andre. I dagens episode skal jeg nok en gang innom lykke og ulykke, og stort sett skal jeg raljere over hvor skadelig jeg mener det er å gå rundt med giftige algoritmer i lomma.

De fleste av oss strever etter mening i eget liv, men lever i et samfunn som er rigget for meningsløshet. Det er et sørgelig paradoks. Vår økonomiske modell er avhengig av at vi hele tiden opplever at vi mangler noe, slik at vi bruker penger på å skaffe oss det vi mangler. Dette spillet har ingen ende, og systemet kollapser dersom et flertall føler seg tilfredse med det de har. Å sette pris på det man har, istedenfor å fokusere på alt man mangler, er nok en vesentlig del av et godt liv. Det er også en holdning som vil ødelegge vår økonomiske modell, noe som betyr at systemet vil motarbeide følelsen av tilfredshet.

Det er også sannsynlig at et meningsfullt liv er noe vi skaper i relasjon til andre. Det kan virke mer meningsfylt å lage en middag til venner, enn bare til seg selv. En solnedgang kan være vakker, men miste sin glans dersom opplevelsen ikke deles med noen. Relasjoner er nok det viktigste vi har for et meningsfullt liv, men også her er det strukturer i samfunnet som saboterer våre relasjoner på mer eller mindre subtile måter. Vi lures til å tro at materielle goder, karriere og status er veien til et godt liv, noe som egentlig bare gjør at vi lever livet på vei til noe annet som er bedre enn det vi har. Denne ideen lurer oss dessuten inn i en anstrengt livsførsel hvor vi ofte befinner oss i et konkurrerende forhold til andre. Istedenfor å skape mening i relasjon med andre, konkurrerer vi med dem, noe som tilfører oss en slags heseblesende motivasjon som i beste fall avstedkommer en flyktig følelse av seier, men på lengre sikt gjør oss utbrente og ensomme  – Med en påtrengende følelse av meningsløshet…

En annen ting som er viktig for opplevelsen av mening, er mestring og et proaktivt forhold til livet. Dersom vi lever livet foran en skjerm som stimulerer oss, risikerer vi å havne i en passiv posisjon hvor vi konsumerer underholdning og ender opp som mette, trøtte og apatiske. Evnen til å være delaktig, kreativ, nysgjerrig og skapende er nok helt avgjørende for å oppleve at vi har en betydning. Hjernen har en egen muskel som handler om å utforske og utvikle våre evner i samspill med miljøet rundt oss, men dersom denne muskelen ikke aktivers, blir den slapp og vi risikerer at våre meningsskapende evner blekner. Her er vår tids eskalerende skjermbruk et potensielt problem. Barn som bor i urbane strøk i USA er i kontakt med natur i form av parker eller villmark mellom 4-7 minutter per dag, mens de har 7 timer foran en skjerm. Naturen stimulere barnas kreative evner, og det virker revitaliserende på oss voksne. Det kan være en effektiv medisin mot den passiviteten som oppstår når vi er klistret til en skjerm.

De fleste av oss går imidlertid rundt med en telefon som et slags fengsel i lomma, full av finurlige algoritmer som fanger vår oppmerksomhet, og her tjener Facebook og Google milliarder av kroner på vår oppmerksomhet. Vi tjener ingenting, snarere tvert i mot. Vår tid (mis)brukt foran skjermen sørger for at våre kreative mentale muskler visner hen, samtidig som vi får en følelse av å være mindreverdig sammenlignet med det vi ser på skjermen, og vi ender opp med å bestille noe over nett som gir oss flere ting, og mindre lykke.

Å leve et meningsfullt liv handler i første omgang om å hacke oss selv, slik at vi gjenvinner egen vilje og ikke lar oss manipulere av tidsånd og store teknologigiganter. Det kan også hende at mange av oss er utstyrt med kritiske stemmer i hodet som pisker oss rundt i livet og forhindrer muligheten til rekreasjon, velbehag og glede. I så fall må du justere disse indre stemmene, da de sannsynligvis er et ekko fra ting andre har sagt til deg tidligere i livet. Denne tematikken har jeg snakket mer om i en episode 34 på patreon.com/sinn. Episoden heter «Lykkelig og frisk eller ulykkelig og syk». I denne epiosden får du et lite utdrag fra episoden som liggr i sin helhet på Patreon.

I episoden «Lykkelig og frisk eller ulykkelig og syk» reflekterer jeg løst og fast over veier og blindveier til et lykkelig liv i en times tid. Vi du høre hele foredraget, kan du altså gå til episode #34 på Patreon. Tema er nok en gang lykke. Å være lykkelig er noe de fleste anser som attraktivt. Det handler ikke bare om å smile og føle seg psykisk oppstemt, men også vår fysiske helse er sterkt påvirket av vårt nivå av lykke. Hver gang vi opplever positive følelser, pumper hjernen vår ut nevrotransmittere som på folkemunne kalles for lykkehormoner. Disse hormonene har også en svært velgjørende effekt på en rekke av våre kroppslige funksjoner. Når man opplever mange positive følelser, øker altså nivået av lykkehormoner, men samtidig reduseres nivået av stresshormoner som Kortisol. Kortisol har en kjent negativ innvirkning på menneskers immunforsvar, og mye stress har vist seg å fremskynde aldring, gjøre huden vår mer sårbar og tynn, samt svekke styrken på skjelettet. Kort sagt vil mer lykke føre til mindre stresshormoner som igjen forbedrer vår helse på dramatisk vis. Dermed bør mennesker ha et sterkt insentiv for å finne veier til en form for harmoni som besørger en følelse av tilfredshet ved livet. Vi du høre mer om dette, er altså patreon.com/sinnsyn og episode 34 et sted du kan høre mer. På min Patreon side finner du i tillegg over 100 andre poster fra denne podcasten. Her er det flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcasten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio.

 

 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here