#314 – «Foreldrefisering»

"Foreldrefisering" betyr rett og slett at et barn blir tvunget til å ta rollen som en voksen. Barna vokser opp som kompetente, men under overflaten føler de seg usikre. De mestrer verden, men opplever selv at de driver et spill for galleriet.

Noen mennesker er flinke til å håndtere livet fordi de er trygge på seg selv, mens andre mennesker er tilsynelatende like kompetente, men ekstremt utrygge. Noen barn får for mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt. De lære å klare seg på egenhånd, og de mestrer mye, men alt de foretar seg er akkopagnert av tvil og usikkerhet. Utenfra virker de ansvarsfulle og dyktige, men selv opplever de å seile under falskt flagg. De er stadig redde for å bli avslørt som inkompetente, men denne frykten er egentlig ubegrunnet, da de jo nettopp mestrer det meste. Likefullt lever de på en undertone av nervøsitet og mange opplever at livet er like ustabilt som et korthus. Når som helst kan alt falle sammen og de blir avslørt. Dette fenomenet kalles også for «skjult avhengighet», og det rammer mennesker som fikk for mye ansvar som barn. Vil du høre mer om dette tema, kan du spisse ørene, for nå kommer en liten halvtime med psykologien bak det kompetente mennesket som innerst inne føler seg som en fiasko. Det er fristende å påpeke at disse menneskene får til det meste, men da kan de fortelle deg at de bare lurer «verden» til å tro at de fikser alt, men egentlig er det bare et spill for galleriet. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

En variant av dette kalles for «foreldrefisering av barna». Det betyr rett og slett at et barn blir tvunget til å ta rollen som en voksen. Mange barn blir presset inn i rollen som barnepasser for sine yngre søsken eller utpekt som «dommer» i foreldrenes konflikter, hvorpå barnet selvfølgelig kommer i en vanskelig «lojalitets-spagat». Når omsorgspersoner ikke er i stand til å vareta seg selv, bearbeide følelser i relasjon til andre voksne eller på andre måter forsømmer sine forpliktelser dom forelder, risikerer man at barn satt i utviklingsmessig upassende situasjoner.

At barn tillegges rollen som voksen er et fenomen som foregår i mer eller mindre grad, og graden er bestemmende for eventuelle psykologiske senskader.

Foreldrenes tendens til å ansvarliggjøre barna er også en viktig del av omsorg og oppdragelse, da det er med på å fremme selvstendighet, men dersom det skjer for tidlig og for fort, blir barnet selvstendig på en undertone av usikkerhet, og det kan i verste fall bli noe man drar med seg gjennom livet. Som foreldre er det viktig å finne den riktige balansen mellom ansvar og struktur, lek og moro.

Barn som fikk for mye ansvar sliter ofte med å leke eller ha det gøy. De graviterer mot plikter og gjøremål, og sliter med å nyte livet, slappe av, være spontan og nettopp ha en lit mer leken innfallsvinkel til livet. Noen «foreldrefiserte» barn har verdier knyttet direkte til hva de kan gi andre og hvor “gode” de er. Struktur føles vanligvis tryggere for dem enn lek eller improvisasjon.

Hvis du tenker at du ble overlatt til deg selv med litt for mye ansvar som barn, kan det tenkes at du kjenner deg igjen i følgende punket. Her kommer altså en liste over karakteristiske «senskader» av en oppvekst med voksen ansvar:

1 Vokste opp og følte at du måtte være ansvarlig

2 Problemer med å leke eller «slippe deg løs”

3 Liker å føle kontroll

4 Trekkes inn i argumenter eller problemer mellom omsorgspersoner

5 Følte at du fikk ansvar som ikke passet for noen på din alder

6 Du fikk ofte komplimenter for å være “så god” og “så ansvarlig”

7 Kan føle at det å være selvhjulpen er bedre enn å prøve å stole på andre

8 Husker egentlig ikke hvordan det var “å være barn”

9 Foreldre hadde problemer med å ta vare på seg selv eller andre og la ansvaret på deg

10 Ofte blir du selv omsorgsperson for andre

11 Å være en hjelper føles bra, selv når du ofrer deg på grensen til selvutslettelse.

12 Du har en ganske sterk empati og en evne til å få god kontakt med mennesker som sliter.

13 Du inntar ofte rollen som fredsmegler.

14 Du har ofte en følelse av å gjøre mye, men at innsatsen din ikke blir verdsatt

Hvis du er en av de som kjenner seg igjen i de punktene jeg nå har nevnt, sier store deler av litteraturer, og her må jeg komme med et klisje-varsel, at du må komme i kontakt med ditt indre barn. Vi har alle en barnslig side, og deler av den kan være trassig og emosjonell, men barnet bebor også det nysgjerrige og lekne. Det er ofte den leken delen som blir undergravd når barnet får for mye ansvar, og uten denne lekenheten blir livet et alvorlig pliktløp preget av usikkerhet og mangel på nytelse. Den lekne delen av det indre barnet er altså den delen som vanligvis blir undertrykt ved fenomenet som jeg her har kalt foreldrefisering. Det er denne delen som gir muligheten for spontanitet, glede og en livsførsel fri for skyldfølelse og angst. En del av grunnen til at jeg bruker så mye humor som innslag i denne podcasten, finner sin begrunnelse nettopp her. Jeg opplever at alt for mange har hatt en vanskelig liv og lever videre på et gravalvor som kobler en engstelig og depressiv stemning til livet. Det som skjedde var alvorlig, men den lekne delen av oss må gjenoppstå for å leve mer romslig og vitalt.

Hvordan komme i kontakt med ditt indre barn? Det er et vanskelig spørsmål og kanskje litt ulikt fra person til person. Al selvutvikling handler om å bli mer bevisst, og kanskje bør man være mer oppmerksom på situasjoner hvor man typisk gjør sine plikter istedenfor å hvile eller nyte situasjonen. For meg finner jeg frem til mitt indre barn gjennom aktiviteter jeg likte som barn. Det kan være snowboard, skating og fotball. Andre må lytte mer innover til den stemmen som ville leke, men isteden måtte ta ansvar for lillebror når mor var full og far var på jobb. Når vi forstår at barnets evne til leg og nysgjerrighet ble undergravd, må vi sannsynligvis gjøre en ganske aktiv innsats for å stimulere denne siden ved oss selv. Vi må bevisst gå inn for å ha det gøy, noe som sannsynligvis blir litt «falskt» i starten, og ofte vil man få dårlig samvittighet fordi man ikke gjør noe nyttig, men dette er signaler du logge som bevis på at du er på rett spor.

Det kan også være viktig å bli kjent med hva dette indre barnet egentlig trenger. Mange barn vokser opp og lærer at deres behov ikke er viktige, eller at de trenger å undergrave dem for å overleve eller bli akseptert. Å lytte til deg selv og erkjenne dine behov kan være et helt fremmed konsept for noen, men desto mer viktig. Det vi ikke fikk fra omsorgspersonene våre som barn, er ofte akkurat det vi trenger.

Et annet punkt handler om å ta mer ansvar. Det betyr ikke at du skal bli enda mer pliktskyldig og oppofrende enn det du allerede er. Å ta ansvar i denne konteksten betyr noe annet, og det kan være veldig vanskelig. Du må erkjenne smerten ved å ikke få dine barndomsbehov oppfylt. Du må erkjenne at det ikke var rettferdig, og det gjorde vondt. Nå er du voksen og har ansvar for deg selv, og dette ansvaret må du ta. Du må være din egen forelder og gi deg selv den omsorgen du trenger. Dette kan du når det gjelder andre, men du må lære deg samme væremåte ovenfor deg selv.

Det er ok å si at det ikke var rettferdig, og å ønske det var annerledes. Men den eneste måten å komme videre på er å si: “Jeg skal ta det herfra. Jeg er min egen helt. Jeg trenger ikke å leve på denne måten. Jeg skal også prioritere mine egne behov. Og jeg må finne ut hva disse behovene egentlig er.»

Du skal bli venn og omsorgsperson for den delen av deg selv som ikke fikk det den trengte. Dermed må du skaffe deg en viss oversikt over hva du gikk glipp av under tyngden av ansvar. Dette er forskjellig for alle. Kanskje du ikke hadde struktur som barn, så du trenger det nå. Kanskje du hadde du for mye struktur som barn, og nå trenger du frihet.

Finn en konsekvent måte å ivareta ditt indre barn på. I tidsskriftet «Psychology Today» har de listet opp hvilke typiske behov et barn har, og der man mangler noe, må man etablere det på egenhånd.

Struktur: Lag struktur på dagen ved hjelp av gode rutiner, planlegging og faste tidspunkter for søvn. Det er viktig å forplikte seg til ting og gjennomføre sine forpliktelser. Det binder oss til livet, fellesskap og bidrar med både mestring og mening. Barn som fikk for mye ansvar på for tidlig tidspunkt  ble ofte tvunget til å skape struktur for andre eller ignorert på sine egne behov for å opprettholde status quo i familien, eller rett og slett redde familien fra totalt forlis. I voksen alder er det viktig finne en trygg arena og etablere struktur som er meningsfull for deg og føles trygg.

Lek og frihet: Sør for å ha innslag av lek og ting du gjør for deg selv i løpet av dagen. Det beste er om dette er ting som oppleves gledelige og vitaliserende. Hvis du ikke har noen slike ting, må du finne det. For noen er dette en tur i skogen, trening, biljard, sjakk, bøker, skateboard eller andre lystbetonte aktiviteter som ikke bare er preget av plikt og ansvar. Med andre ord: Gjør noe som får deg til å føle deg levende.

Fellesskap: Finn måter å få kontakt med folk rundt deg. Se etter mennesker som deler de samme verdiene og lar deg være deg selv. Prøv å sette grenser i relasjoner som er belastende eller tapper deg for energi.

Kjærlighet og positiv forsterkning: Snakk vennlig til deg selv og tilbring tid med mennesker som gjør det samme. Hver gang du kritiserer deg selv, si tre fine ting tilbake. For noen er det viktig å sette av bestemte tidspunkter hvor de jobber med et vennlig fokus mot seg selv. Alt for mange har opplevd å bli oversett eller kritisert og har en diktator i sin egen psyke som gjentar dette budskapet gang på gang i løpet av en dag. Denne typen negativt selvsnakk, som vi har adoptert fra andre i løpet av oppveksten, må overdøves av en mer vennlig tone, og det krever en ganske målrettet innsats for mange.

Sikkerhet: Lag et område du kan gå til og føle deg trygg og sikker. Skap sikkerhet i livet ditt ved å prioritere din egen økonomi, helse og andre sosioøkonomiske forhold. Du må ha en stabil plattform for å finne tilbake til en god balanse.

Følelser: Tillat deg selv å føle og oppleve følelser. Minn deg selv på at følelsene dine er normale reaksjoner, og at du har makten til å bestemme hva du vil gjøre med dem.

Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette, vil jeg herved utfordre deg til å plukke ut et punkt og jobbe videre med dette. Hva er det ditt indre barn ikke fikk, og hva kan du gjøre med det i dag?

Hvis man har lært seg å føye seg etter andre og ivareta andre på bekostning av seg selv, er det ikke alltid så lett å finne tilbake til de behovene man har fortrengt hos seg selv. Spørsmålet er hva man egentlig vil, hvis man ikke pare skal være lydig, pliktoppfyllende og omtenksom. Hvordan er man omtenksom ovenfor seg selv. Det er dette spørsmålet mange med for mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt må finne ut av. Man kan forstå at man egentlig har både mulighet og krav på mer frihet, glede og lekenhet i eget liv, men hvis man har vært fanget under tyngden av ansvar et langt liv, er ikke dette en lett snuoperasjon. Kanskje ligner det på situasjonen man har i et diktatur når lederen plutselig faller og folket skal etablere et mer selvbestemmende og demokratisk system.

Patreon

Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring barn som får for mye ansvar på et for tidlig tidspunkt. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #41 på Patreon. I den episoden dykker jeg ned i det ansvarsfulle barnet som vokser opp med et tyngende ansvar som vanskeliggjør et mer lekent, gledelig og avslappet forhold til livet. Disse menneskene føler mye ansvar, tar mye ansvar, men føler seg kronisk usikre på seg selv. Vil du høre mer, finner du altså hele foredraget i episode 41 på patreon.com/sinnsyn. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 40 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here