En kyniker mener å gjennomskue menneskeheten, og de det ser er en kald, kalkulerende og selvisk rase som kun er ute etter å mele sin egen kake. Alle som påstår at de er gode og vil godt, bare lyver for å manipulere sine omgivelser. Siden kynikeren påberoper seg en slags dypere og dystrere innsikt i menneskets natur, tror vi at kynikeren er smart og intellektuelt overlegen, men det stemmer ikke, noe jeg har drøftet mer inngående i en tidligere episode som heter «Myten om det kyniske geniet» her på SinnSyn. I dag skal jeg tilbake til kynismens psykologi og utforske denne mistroiske holdningen til livet enda en gang.
Kynikere vil fortelle deg at alle er egoistiske og svake; at ‘systemet’ er rigget og drevet av grådighet; at du aldri kan lykkes, så det er meningsløst (og foraktelig) å prøve. Kynikeren mener at alle idealer er latterlige og at ‘de som påstår at de gjør gode gjerninger’ bare er ute etter å posere for å skåre sosiale poeng. Det er håpløst å prøve å motbevise kynisme; det vil alltid være en overflod av sigende eksempler som støtter en dyster tolkning av menneskeheten. Men det som virkelig definerer en kyniker, er ikke så mye det de hevder, men snarere hvorfor de hevder et såpass pessimistisk livssyn. Deres nedslående vurderinger av menneskets natur er ikke basert på lidenskapelige analyser av arten vår, men på en indre følelsesmessig skavank. Deres filosofi er først og fremst et forsvar mot lidelse. Under sin kalde og hovmodige overflate er kynikeren plaget av en nesten hysterisk skjørhet knyttet til ideen om å forvente noe som viser seg å være mindre imponerende enn de hadde håpet. De er livredde for å bli skuffet, og derfor drenerer til alt for verdi og devaluerer de meste. På den måten er det ingen forventninger og ingenting av betydning som kan mistes. Dermed er man usårbar, men prisen man betaler er et liv i et kaldt og ensomt univers. Kynikeren vrir sitt mentale apparat for å sikre seg mot motløshet, tap, skuffelser og svik. De skuffer seg selv for å komme andre og mer uventede skuffelser i forkjøpet.
Kynikere kan av og til opptre i rollen som skeptikere. De utgir seg for å være særlig opptatt av fakta og se verden for det den egentlig er, men under denne innpakningen skjuler det seg et desperat forsøk på å unngå smerte. Opprinnelsen til deres holdning er ikke erfaring, kunnskap, skarpe analyser og innsikt, men snarere et psykologisk traume. Et eller annet sted i kynikerens historie oppstå et håp som ble knust, et ønske som ble avvist eller kjærlighet som ikke ble gjengjeldt. Denne typen opplevelser har vært så hardtslående at personen ikke klarte å håndtere det, og løsningen ble å gjemme seg bak et skjold av kynisme. Dessverre har ikke kynikeren den minste anelse om sin rørende og sårbare bakgrunnshistorier. De vil i stedet snakke om korrupsjon og manipulasjon; samle på gode eksempler på grådighet og tilby komplekse og tilsynsaltende rasjonelle teorier på menneskers økonomiske intensiver og selviske tilbøyeligheter. Alt for å unngå å kjenne på sin egen sårbarhet. De vil for all del ikke tilbake til minnene fra en far som ydmyket dem da han var full, eller hvordan det føltes da moren stakk av til en annen by da de var fem.
En naturlig fristelse når man møter en kyniker er å prøve å argumentere dem ut av sine holdninger ved å poengtere moteksempler. Jeg møter ofte varianter av kynisme i min kliniske hverdag, og alt for ofte går jeg i fella hvor jeg havner i debatt. Det fører ingen vei, og jeg innser at jeg nok en gang har blitt forledet inn i kynikerens mønster, hvor jeg mister forståelsen for hva kynisme egentlig handler om. Det er en følelsesmessig beskyttelse, og når jeg torpederer dette skjoldet med verbale missiler, gjør jeg vondt verre. Det kynikeren virkelig trenger – og likevel frykt for at de kanskje aldri får, noe de derfor aldri spør etter, er vennlighet, godhet, varme, interesse og forståelse fra et annet menneske. Hvis vi møter den iskalde kynikeren med varme, vil de forsøke å få deg til å føle deg naiv og dum, men hvis vi klarer å stå i dette, kan det tenkes at kynikeren kan smelte, og kanskje langsomt gjenopplive sine hemmelige ønsker, håp og drømmer.
Patreon
Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!
