I dagens episode skal jeg tilbake til de litt mer primitive psykiske forsvarsmekanismene.
Det primitive forsvaret beveger seg rundt en mekanisme vi kaller splitting. Det betyr at angstprovoserende tanker og følelser på sett og vis forblir bevisst hos individet, men det spaltes ut eller fremmedgjøres. Fremmedgjøringen betyr at den ”fraspaltede”, problemfylte følelsen eller tanken omgjøres til noe som er ”ikke-meg”. På den måten opprettes det en barriere mellom individet og den andre. Den følelsen eller tanken individet ikke klarer å håndtere i sitt indre, blir plassert utenfor i et slags ytre rom, eller den blir plassert hos den andre. Eksempelvis er individet bevisst et kraftig sinne, men opplever at det er motparten som er sint, og ikke en selv. Personen beskylder den andre for en uakseptabel irritasjon, mens ”sannheten” er at sinne har sitt opphav i vedkommende selv. I en slik situasjon kan man tenke seg at personen har lav toleranse for sitt eget sinne, frykter kraftige følelser eller opplever at et slikt sinne er forbudt og klarer ikke å identifisere seg selv og sin person med dette sinne. Likevel er det åpenbart at kraftige følelser er på spill, og vedkommende tilskriver da motparten ansvar og opphavet for den ubehagelige irritasjonen. Ved denne typen forsvar kan man si at den problemfylte følelsen eksternaliseres (legges utenfor), eksempelvis i form av projeksjon hvor individet feilaktig tilskriver andre sine egne uerkjente følelser.
Forsvarsmekanismen splitting har sin bakgrunn i tidlig oppvekstmiljø. Som regel har personen vokst opp med stor grad av uforutsigbarhet og uklare eller motstridende tilbakemeldinger fra viktige omsorgspersoner.
Det er gjennom andres tilbakemeldinger at barnet forstår seg selv. Når barnet utsettes for et ustabilt og uforutsigbart oppvekstmiljø, vil det få problemer med å forstå seg selv, og ikke minst seg selv i relasjon til omgivelsene. Senere i livet kan en spaltning eller splitting av selvbilde bli en konsekvens som følge av en slags innlært respons på tidlige betydningsfulle omsorgspersoners uforutsigbarhet. Barnet vet ikke hvem det er og har problemer med å utlede eget følelsesliv på en adekvat måte. Dermed fortsetter den omtalte oppdelingen av gode og onde aspekter ved en selv fordi barnet aldri har møtt den stabiliteten som skal til for å opparbeide seg et integrert og ”helt” selvbilde. Gjennom en slags spaltning av seg selv demonstrerer personen dypest sett at hen har motsetningsfylte synspunkter, forventninger og følelser omkring seg selv, som ikke kan forenes i en sammenhengende ”selvforståelse”. Det fører videre til et kaotisk indre liv med store og til dels uforutsigbare humørsvigninger.
Hos disse personene er altså selvbilde grovt sett oppdelt i to motsatte poler, ”negativt” og ”positivt”, mens personens bevissthet begrenser seg til en av polene av gangen. På den måten har vedkommende kun adgang til de aspektene som har samme ”emosjonelle tone” på et gitt tidspunkt. Derfor assosieres denne typen problematikk til det man på folkemunnet kaller ”svart/hvitt-tenkning”.
Dt er også tema i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være.
For den psykologisk interesserte
Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Og deretter kan du fortsette på min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Nå har jeg også et tilbud til bedrifter på dette mentale treningsstudioet.
Det er velkjent at man kan trene kroppen for å bli sterkere, mer utholdende og forebygge sykdom. Fullt så kjent er det ikke at vi også kan trene hjernen og vår «psykiske muskulatur».
Mellom én av seks og én av fire vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år. Alvorlige psykiske lidelser er forbundet med uførhet, fysiske sykdommer og redusert forventet levealder.
Psykiske lidelser utgjorde i 2019 og 2020 vel 17% av sykefraværstilfellene i Norge.
Man kan forebygge sykefravær ved å styrke den enkeltes psykiske helse. I tillegg vil en bedre psykisk helse gi seg utslag på en positiv måte i arbeidsmiljøet. Det kan øke den enkeltes energi og entusiasme og styrke relasjonene mellom de ansatte. Av den grunn tilbyr jeg nå medlemskap for bedrifter på SinnSyns mentale helsestudio. Er du leder i en organisasjon, en kommune eller en bedrift eller lignende, kan du kontakte meg på webpsykologene@gmail.com for å be om et tilbud. På WebPsykologen.no finner du også en beskrivelse tilbudet på helsestudio.
Hvis du er del av et arbeidsmiljø, og flere deltar på treningssenteret i løpet av uka, kan man utvikle et samhold blant det ansatte sentrert rundt psykisk helse med interesse for vårt indre liv, noe som kan gi svært positive synergieffekter.
Det store spørsmålet er da hvordan man trener mentale muskler, og det er svaret på det spørsmålet som er utgangspunktet for den treningens som tilbys fra SinnSyns mentale treningsstudio. Blant annet innebærer mental trening å forstå og forholde seg til spenningen i motstridende følelser og verdier, slik vi har snakket om i dag. Takk for nå, og velkommen tilbake i neste episode eller som mental-mosjonist på SinnSyns helsestudio.
