#454 – Den hjelpeløse mentaliteten

En holdning som forteller oss at vi er uten innflytelse på eget liv, og uten evne til å regulere følelser eller endre tankegang, er kanskje hovedårsaken til depresjon.

Thoughtful unhappy young female stands on dark street illuminated by coloured neon light. Distant dismayed millennial girl in depression stands alone near wall thinks about life at cold weather night

I denne episoden skal jeg snakke om fortolkningsstil. Det viser seg at mennesker møter motgang og utfordringer på svært ulike måter. De som tenker de klarer det meste og ser lyst på fremtiden, er friskere, lykkes mer, har bedre livskvalitet et sterkere immunforsvar og bedre relasjoner. De som tror at de i mindre grad evner å håndtere livets utfordringer, og derfor ser mørkere på morgendagen, skårer dårligere på de fleste parameter man kan måle et menneske på. Kort sagt lever optimister et langt bedre liv enn pessimister, og bak disse to mentalitetene ligger det psykologiske mekanismer som er ganske interessante å utforske, og nettopp det skal jeg gjøre i dagens episode.

Hvis det er slik at optimister lever så mye bedre liv enn pessimister, kan det være interessant å se på hvordan vi lærer våre barn en mer optimistisk livsorientering. Martin Seligman, psykologen bak den såkalte positive psykologien, kan fortelle oss mye om dette, og det er også hans ideer som danner utgangspunktet for denne episoden.

Så hvordan kan du hjelpe barnet ditt til å være mer optimistisk? Mange foreldre og lærere tror svaret ligger i ett enkelt konsept: selvfølelse. Hvis vi oppmuntrer barna våre til å ha det bra med seg selv, vil helt sikkert optimisme og lavere risiko for depresjon følge i kjølvannet av god selvfølelse. Men koblingen mellom selvfølelse, optimisme og depresjon er kompleks.

Siden 1960-tallet har skoler og foreldre fokusert på å styrke barnas selvtillit og selvfølelse. Noen skoler gjennomfører eksperimenter hvor de ber barna om å skrive ned alle grunnene til at de er spesielle, og i mer vulgære tilfeller er det eksempler på barn som får i oppgave å lage plakater som proklamerer: «Jeg elsker meg selv!» På fotballkamper står foreldre på sidelinjen og roper: «Du gjør en god jobb!» – selv når barnet spiller elendig. Den høyeste prioritet, ser det ut til, er å øke barnas egenverd. Så hvorfor er mange av barna likevel ulykkelige? Depresjon blant unge øker hele tiden, og barna våre har aldri vært mer deprimerte enn de er i dag.

Hyppigheten av depresjon har økt over hele den vestlige verden siden 1950-tallet. Folk lider også av depresjon i en stadig yngre alder. Faktisk fant en studie fra 1993 at nesten en tredjedel av amerikanske 13-åringer hadde depressive symptomer.

Så hvorfor viser ikke selvfølelse-bevegelsen resultater? Hvorfor føler barna våre det verre i stedet for bedre? Problemet ligger i en grunnleggende misforståelse av hva selvfølelse faktisk er.

Vi får ofte beskjeden om at selvfølelse handler om hvordan barn har det med seg selv. Men følelser er bare ett aspekt av våre grunnleggende antakelser rundt egenverdi. Den viktigste komponenten er hva et barn gjør, i følge Martin Seligman.

Faktisk kommer mye av selvtilliten din fra hvordan du oppfører deg, ikke hvordan du føler deg. Det kommer fra å mestre ferdigheter, holde ut med problemer, møte utfordringer og finne løsninger på kjedsomhet og frustrasjon. Selvfølelsen oppstår med andre ord som et resultat av å gjøre det bra.

Ved ganske enkelt å oppmuntre barn til å ha det bra med seg selv, prøver foreldre og lærere å forbedre barnas selvtillit og selvfølelse direkte – noe som ikke er mulig. Denne rotete tilnærmingen forklarer kanskje noe av eksplosjonen i depresjon; vi har endret oss fra et prestasjonssamfunn til et feel-good-samfunn, et samfunn fullt av tomme slagord og urealistisk vektlegging av lykke fremfor prestasjon.

Ekte optimisme og høy selvtillit handler ikke om å lære barnet ditt å føle seg spesiell eller glad hele tiden, men det handler om å utsette dem for erfaringer de mestrer. Det vil tilføre barnet en følelse av herredømme over egen skjebne, og det er denne følelsen av kontroll som farger livet vårt på nesten alle områder. Motsatt vil barn som hjelpes til alt eller settes i situasjoner hvor de er maktesløse, lære seg at de har lite innflytelse på eget liv, og da er det ikke noen grunn til å gjøre en innsats. Dette kaller Seligman for lært hjelpesløshet, og det er også en del av tema for dagens episode. Velkommen skal du være!

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.