Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fokuserer på hvordan ubevisste krefter, tidlige erfaringer og indre konflikter former menneskets atferd og psykiske tilstand. Eric Berne, som var utdannet psykiater og psykoanalytiker, tok disse prinsippene videre i sin transaksjonsanalyse og gjorde dem mer tilgjengelige for det brede publikum gjennom boken Games People Play (1964). Boken utforsker mellommenneskelige «spill» – gjentakende mønstre av ubevisste og manipulative interaksjoner som ofte har destruktive konsekvenser.
Hva er psykologiske spill?
Ifølge Berne er «spill» mønstre av atferd som mennesker engasjerer seg i for å oppnå skjulte psykologiske mål. Spill er ofte preget av gjentakelse og en underliggende følelsesmessig gevinst, eller «payoff,» som vanligvis er ubevisst. Spillene fungerer som en måte å navigere komplekse emosjonelle behov på, men kan ofte føre til frustrasjon, konflikt eller skade.
Berne bygger på psykodynamisk forståelse ved å hevde at spillene er manifestasjoner av tidlige erfaringer og ubevisste mønstre. For eksempel kan en person som føler seg oversett i barndommen, søke oppmerksomhet gjennom et spill som «Hvorfor gjør du alltid dette mot meg?» – et mønster som skaper drama og tvinger andre til å gi personen oppmerksomhet, selv om det også kan føre til konflikt.
Hvorfor spiller vi spill?
- Oppfyllelse av psykologiske behov: Spill gir en måte å tilfredsstille grunnleggende psykologiske behov, som tilknytning, validering, eller makt, selv om behovene ikke blir møtt på en sunn måte.
- Bekreftelse av identitet: Mange spill bekrefter en persons indre narrativ eller selvbilde. For eksempel kan en person som føler seg som et offer, ubevisst spille spill som bekrefter denne rollen.
- Unngåelse av ekte intimitet: Spill kan være en måte å unngå dypere mellommenneskelig kontakt. De gir en følelse av interaksjon uten at man må utsette seg for sårbarheten som følger med ekte intimitet.
- Bearbeiding av ubevisste konflikter: Spill kan være en måte å uttrykke indre konflikter på uten å måtte erkjenne dem bevisst. Dette er en form for ubevisst kommunikasjon som gir mening når man forstår dynamikken i transaksjonsanalyse.
Typiske spill og deres psykologiske hensikt
1. «Hvis det ikke var for deg» (IFWY)
Dette spillet innebærer at en person klager over at deres potensial er begrenset av en annen. For eksempel kan en partner si: «Hvis det ikke var for deg, kunne jeg ha gjort noe stort med livet mitt.» Her bruker spilleren motparten som en unnskyldning for å unngå risiko og ansvar, samtidig som de får oppmerksomhet og sympati.
Hensikt: Dette spillet kan beskytte en person mot frykt for å feile. Ved å legge skylden på andre, unngår de å ta ansvar for egne valg og deres konsekvenser.
2. «Stakkars meg»
Dette spillet innebærer at en person søker sympati ved å fremstille seg selv som offer. Spilleren manipulerer andre til å gi dem omsorg eller oppmerksomhet uten å måtte gi noe tilbake.
Hensikt: Dette kan være en strategi for å få oppfylt behov for tilknytning og støtte uten risikoen for avvisning som kan komme av å be direkte om hjelp.
3. «Se hva du fikk meg til å gjøre»
Her påstår en person at andres handlinger eller ord har tvunget dem til å reagere på en bestemt måte. For eksempel: «Du gjorde meg så sint at jeg ikke kunne kontrollere meg.»
Hensikt: Spilleren unngår å ta ansvar for egne følelser og handlinger, og det kan tjene som en måte å få makt over andre ved å få dem til å føle skyld.
4. «Jeg prøver bare å hjelpe»
Dette spillet innebærer at en person tilbyr hjelp på en måte som fremstår altruistisk, men som egentlig er en strategi for å dominere eller kritisere andre. Hvis hjelpen blir avvist, kan spilleren si: «Jeg prøvde bare å hjelpe deg, men du vil tydeligvis ikke ha hjelp.»
Hensikt: Spilleren kan føle seg overlegen eller moralsk rettferdig, samtidig som de skaper avstand til den andre.
Spillenes røtter i ubevisst motivasjon
Spillene reflekterer ubevisste konflikter og uløste behov fra tidlige tilknytningsrelasjoner. Freud, og senere Melanie Klein, foreslo at tidlige relasjoner til foreldre eller omsorgspersoner legger grunnlaget for mønstre i voksenlivet. Berne utvider dette perspektivet ved å antyde at spillene er forsøk på å løse disse tidlige konfliktene.
Spillene kan også forstås i lys av objektrelasjonsteori, som beskriver hvordan indre representasjoner av relasjoner (gode og dårlige objekter) påvirker hvordan vi forholder oss til andre. For eksempel kan et barn som har opplevd ustabil tilknytning, utvikle spill for å teste eller manipulere andres lojalitet.
Hvordan kan innsikt i spill avsløre våre ubevisste motivasjoner?
Gjennom å gjenkjenne mønstre i spillene vi spiller, kan vi bli oppmerksomme på våre skjulte motiver. Et spill som «Stakkars meg» kan avsløre et dypt behov for trygghet og tilknytning som vi ikke våger å uttrykke direkte. Når vi forstår de psykologiske «payoffs» vi søker gjennom spill, kan vi begynne å møte disse behovene på mer konstruktive måter.
Hvordan unngå destruktive spill?
- Økt bevissthet: Gjennom introspeksjon og eventuell terapi kan man identifisere og forstå mønstrene som ligger bak spillene.
- Etablering av autentisk kommunikasjon: Å praktisere ærlighet og sårbarhet i relasjoner kan bidra til å unngå behovet for spill.
- Bearbeide barndomstraumer: Ved å jobbe gjennom tidligere traumer og uoppfylte behov, kan man redusere trangen til å spille spill som en erstatning for sunn kontakt.
Avslutning
Eric Bernes konsept om psykologiske spill gir et kraftig rammeverk for å forstå dynamikken i mellommenneskelige relasjoner. Selv om spillene ofte skader oss, avslører de samtidig våre dypeste behov og frykter. Ved å bringe det ubevisste til bevissthet, som både psykodynamisk teori og transaksjonsanalyse foreslår, kan vi bryte fri fra destruktive mønstre og bygge mer autentiske og tilfredsstillende relasjoner.
