7 prinsipper for et godt ekteskap

Lykkelig gifte par er ikke smartere, rikere eller bedre psykologisk utrustet enn andre; De holder negative tanker og følelser for hverandre på et nivå som ikke overdøver de positive.

John Gottman har forsket på ekteskap med fokus på faktorene som opprettholder et godt samliv og forebygger skillsmisser. Da han begynte å undersøke parforhold på 70-tallet, var det ikke så mye forskning på området. De tipsene man kunne få for å redde et vaklende ekteskap baserte seg fortrinnsvis på ”folkelig visdom”, enkeltpersoner meninger, religiøs tro, eller diverse ideer fremsatt av psykoterapeuter og andre i hjelpebransjen.

I 1986 satte John Gottman opp et slags ”samlivslaboratorium”, også kalt ”kjærlighetslaboratorium”, i regi av Washington Universitet. Laboratoriet var rett og slett en fint møblert leilighet med utsikt over en innsjø. Her skulle han filme og observere par i deres hverdagsliv. Han skulle se på kroppsspråk, konfliktløsning og alt han kunne komme over av verdi for prosjektet. Da han publiserte boken “The Seven Principles for Making Marriage Work” (skrevet sammen med Nan Silver), hadde han observert mer enn 650 par over en 14-års periode. Gradvis ble Gottman en ekspert på ekteskap, og han påstod at han med 91 % sannsynlighet kunne predikere hvorvidt et par kom til å skille seg eller ikke ved å observere dem i 5 minutter. Han arrangerte ekteskapskurs hvor han lærte bort sine 7 prinsipper for et godt ekteskap, og her viste det seg at hans kursdeltakere (som stort sett var på randen av skillsmisse) klarte å redde parforholdet i langt større grad enn de som gikk til ekteskapsrådgivning.

Det finnes selvfølgelig hundrevis av bøker om ekteskap og samliv, men Gottman sin bok skiller seg ut fordi han bygger den på forskning og et faktisk datamateriell. Mye av det Gottman foreslår er motstridende til det man har tenkt tidligere. Mye av boken dreier seg derfor om å dementere en del myter om ekteskap, og det er ganske interessante ting han presenterer.

Les også

7 prinsipper for et godt ekteskapOppskriften på et godt parforhold: John Gottman har studert 650 ekteskap over en periode på 14 år. Han vet nøyaktig hva som fører til skillsmisse, og hvilke faktorer som styrker ekteskapet. Han har 7 viktige prinsipper for et godt samliv. Les mer

 

 

 

Den største myten

Selv de lykkeligste og mest stabile par har sine kamper. Det som kjennetegner et godt ekteskap, handler ikke så mye om ”kjemi”, men om hvordan partnerne håndterer konflikter.

LytteGottman retter en kraftig kritikk mot en alminnelig trend innenfor samlivsterapi. Mange terapeuter forteller par at god kommunikasjon er nøkkelen til et godt ekteskap. Dersom man lytter åpent og uttrykker forståelse for sin partner, før man ytrer sine egne opplevelser, vil problemene forsvinne. Istedenfor å skrike ut sine egne synspunkter og meninger, skal man ta seg tid til å lytte, tenke over det den andre har sagt, og bekrefte ovenfor den andre at man har forstått både budskapet og følelsen. Denne kommunikasjonsmodellen baserer seg på empati og stiller store krav til utøveren. Ideen skriver seg fra Carl Rogers som hevdet at det å lytte på en ikke-dømmende måte og utvise aksept for den andres følelser var kjernen i en god relasjon. Gottman mener (ganske oppsiktsvekkende) at denne tilnærmingen definitiv ikke fungerer i forhold til ekteskap. De fleste par som har brukt denne ”varme” kommunikasjonsformen for å redde sitt ekteskap, har opplevd økt uro og stress, og de som har opplevd en viss forbedring, har likevel falt tilbake i gamle mønster i løpet av ett års tid. Selv om man tilstreber å uttrykke seg vennlig, forståelsesfullt og anstrenger seg for å lytte til den andre, vil en konflikt likevel involvere en form for kritikk av den andre, dog presentert på en mildere måte. Og Gottman hevder dernest at de færreste, eventuelt Dalai Lama, kan forholde seg storsinnet og rolig i møte med kritikk.

Flere myter

familieterapiNoen tror at store meningsforskjeller vil ødelegge et ekteskap. Det trenger ikke å være tilfelle i følge Gottman. De fleste konflikter og argumentasjoner i et ekteskap kan ikke løses(!) Gottmans forskning avslører at 69 prosent av konflikter involverer evigvarende eller uløselige problemer. For eksempel ønsker Mari å få flere barn, men Arild vil ikke. Walter vil alltid ha mer sex enn Else. Christian flørter alltid på fester, og Susanna hater det. John ønsker å oppdra ungene katolsk, mens Linda vil oppdra dem jødisk.

Par bruker mange år og enorme mengder energi på å prøve og endre hverandre, men de fleste betydelige uenigheter dreier seg om verdier og ulike måter å se verden på, og det lar seg sjelden endre. Vellykkede par vet dette, og derfor bestemmer de seg for å godta hverandre ”sånn som de er”.

 

I lykkelige ekteskap er man svært åpne og ærlige med hverandre

Igjen dementerer Gottman en veletablert myte om lykkelige ekteskap. Sannheten er at mange gode ekteskap skyver ”problemer under teppe” i følge Gottman. Alle par krangler, og når temperaturen blir for høy trekker mannen seg tilbake for å se på TV eller reparere en sykkel, mens kona stormer ut for å shoppe eller snakke med en venninne (stereotypene). Et par timer senere har konflikten roet seg, og partene er glade for å se hverandre igjen. Gottman argumenterer for at mange partnere er fornøyde og lever i stabile forhold uten å fordype seg i følelser.

 

Kjønnsforskjeller er et stort problem

men-and-womenDen amerikanske psykoterapeuten John Gray setter opp noen ganske treffende stereotypier i boken som heter ”Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus”. Han snakker blant annet om hvordan menn og kvinner håndterer stress på forskjellige måter. Grays idé er at kvinner vil snakke om problemer, selv om de vet at snakkingen ikke vil løse problemet i seg selv. Menn vil kun snakke om et problem dersom det kan føre til en løsning. Når mannen innser at samtaler om problemet ikke løser noe, trekker han seg heller tilbake for å tenke, mens kvinnen løper etter for å snakke. Gottman innser at dette kan være en faktor i ekteskapsproblemer, men han hevder at det ikke kan forstås som årsaken til problemene. Han nevner videre at 70 % av par angir vennskapet dem imellom som avgjørende faktor i forhold til lykke. Det handler ikke om kjønn eller noe annet. Gottman uttrykker seg slik:

 

“What can make a marriage work is surprisingly simple. Happily married
couples aren’t smarter, richer, or more psychologically astute than others. But
in their day-to-day lives, they have hit upon a dynamic that keeps their
negative thoughts and feelings about each other (which all couples have) from
overwhelming their positive ones. They have what I call an emotionally
intelligent marriage.”

Forutsi skilsmisse

familier og kvalitetstidSom nevnt har Gottman blitt ekspert på å forutsi om et ekteskap går mot skillsmisse eller om de holder sammen. Par ender ikke opp i megling og skillsmisser fordi de har konflikter eller er uenige. Det handler først og fremst om hvordan de håndterer konfliktene påpeker Gottman. Etter å ha sett hundrevis av videoklipp med parproblemer ”in action” har han identifisert noen faktorer som borger for skillsmisse. Det er ikke sikkert det blir skillsmisse i løpet av året, men i løpet av en to-tre års periode vil følgende forhold føre til skillsmisse i følge Gottman:

 

1 – Brå innledninger: Diskusjoner som begynner med kritikk, sarkasme, eller forakt har det Gottman kaller en “hard oppstart.” Det som begynner dårlig, ender dårlig.

2 – Kritikk: Det er forskjell på klager som henviser til en bestemt handling, og kritikk som retter seg mer mot personen.

3 – Forakt: Dette omfatter enhver form for fnysende gester, himling med øynene, hån eller utsagn som sikter på å få den andre personen til å føle seg dårlig. Det finnes også en enda verre versjon av forrakt som ofte kommer til uttrykk i setningen: ”Og hva har du tenkt til å gjøre med det?”. I tillegg til forrakt for den andre, uttrykker den samtidig en slags fiendtlighet, understreker avstanden mellom partene og poengterer at man virkelig ikke bryr seg om den andre.

4 – Forsvar: Her er det gjerne snakk om det man kaller projektive forsvarsmekanismer. Det vil si at man sørger for at det ser ut som om den andre personen er problemet, og tar lite ansvar for sin egen del i konflikten eller problemet. Projeksjon betyr at man feilaktig fraskriver seg følelsesmessig ansvar og tillegger andre de følelser og egenskaper man selv ikke vil innrømme.

 

Se artiklene:

primitiv adferdNoen ganger er vi primitive: I noen situasjoner reagerer vi på primitive måter. Vi oppfører oss umodent, skylder på andre eller nekter å innrømme feil. Hvordan faller vi ned på et slikt nivå? Hva kan man gjøre for å unngå det? Les mer

 

 

 

ProjeksjonDet er du som er sint, ikke jeg!: Noen håndterer vanskelige følelser ved feilaktig å tilskrive andre sine egne uerkjente følelser eller tanker. På den måten unngår man egen sårbarhet og lar andre være ansikt på våre egne indre konflikter. Les mer

 

 

 

projektiv identifikasjonFølelsesmessig ansvarsfraskrivelse: På et primitivt nivå kan det psykiske forsvaret skape problemer. Når vi feilaktig tilskriver andre våre egne uakseptable følelser, og ubevisst fraskriver oss ansvaret, forvirrer og skader det våre relasjoner. Les mer

 

 

“Stonewalling”

Stonewalling er når den ene parten toner ut og setter opp en usynlig mur mellom seg selv og den andre. Man responderer ikke lenger på den andre ved å gjøre seg helt utilgjengelig og ”usårlig”. Gottman bemerker at i 85 prosent av ekteskap, er det mannen som er “stonewalleren”. Dette er fordi det mannlige kardiovaskulære systemet bruker lenger tid på å gjenopprette balanse etter påkjenninger og stress. I en konflikt er det større sannsynlighet for at mannen blir indignert og sitter tilbake med tanker om gjengjeldelse, hevn eller en indre repeterende stemme som sier: ”dette trenger jeg ikke å finne meg i”. Kvinnen er derimot bedre i stand til å regulere seg ned og berolige seg selv etter en stressende situasjon. Dette forklarer også hvorfor det som regel er kvinnen som agerer mest ”modent” i etterkant av en konflikt. Det er ofte på kvinnens initiativ at partene kommer tilbake i en mer konstruktiv dialog. Dette kan også forklare hvorfor kvinner i større grad er interessert i å ta opp problemer, mens menn forsøker å unngå dette. Mange menn ”stivner til” når kvinnen sier ”vi blir nødt til å snakke om det”.

I et parforhold hvor en av partene stadig angriper den andre verbalt, oppstår det en dynamikk som skaper avstand. Når man angripes verbalt reagerer kroppen med økt hjertefrekvens, høyere blodtrykk og frigjøring av hormoner og adrenalin. Gottman poengterer at kroppen reagerer med den samme alarmberedskapen enten man står ovenfor en livsfarlig tiger eller en kjæreste som krever å vite hvorfor man aldri kan huske å sette toalettsetet ned igjen. Det er lett å se at det er forskjell på en tigers potensielle angrep og et verbalt angrep fra en ektefelle, men kroppen reagerer på verbale angrep som en trussel mot vår overlevelse. Når det stadig forekommer følelsesmessige overkjøringer i en relasjon, vil begge partene unngå dette så langt det lar seg gjøre, og resultatet er at de følelsesmessig løsriver seg fra hverandre. Noen kaller det å “vokse fra hverandre”.

Unnlatelse av reparasjonsforsøk

De ”vanskeligstilte” parene, altså de som er mest ulykkelige, klarer ikke å stoppe en eskalerende konflikt. De klarer ikke å hente seg inn eller komme inn på et nytt spor. I gode parforhold har partene denne evnen, og de klarer å ta seg inn ved å si noe sånt som: ”Vent, jeg trenger å roe meg ned”, eller koble inn en form for humor eller skårblikk på situasjonen som tar brodden av konflikten så den ikke eskalerer ytterligere.

 

Avsluttende kommentarer

Når Gottman vurderer ektepar og prognosene for skillsmisse, er det ikke slik at par som henfaller til en eller to av ovenstående faktorer er dømt til samlivsbrudd. Det er snarere slik at tilstedeværelse av flere faktorer ”oppå hverandre” over en lengre periode representerer ganske sikre tegn på at forholdet er i ferd med å oppløses.

Det eneste som kan hjelpe et parforhold ut av faresonen, er innsikt i de forholdene som potensielt sett ødelegger forholdet. I følge Gottman kan mange par reparere sine skader ved å være mer bevisst om de elementene som ”tar livet av ekteskapet”. Ved mer bevissthet om seg selv og sine strategier i møte med den andre, har man muligheten til å justere seg, noe som i mange tilfeller kan redde ekteskapet.

 

Se også…

Under kategorien Familie og samliv har vi skrevet mer om familiepsykologi og parforholdets utfordringer. Vi har også satt opp en slags “selvhjelpstest” som kan være til hjelp dersom man ønsker å definere eller forstå mer av problemer man opplever i egen familie.
identifisere-familieproblemer-test

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here