7 tips for bedre sosial kompetanse

Både i jobb og privatliv er evnen til å kommunisere helt avgjørende for suksess. Her får du 7 tips til bedre kommunikasjon og nøkkelen til «small talk». Bli en bedre menneskekjenner med bedre sosiale evner.

Robert Bolton skrev boken «People skills: How to assert yourself, listen to others and resolve conflicts». Dette ble en slags “psykologisk bestselger” fordi den tilbyr konkrete og faglig forankrede tips til hvordan man kan bli et “bedre menneske”. Boken handler om hvordan man kan forbedre sine mellommenneskelige egenskaper og bli en bedre menneskekjenner. Samtidig har den et praktisk perspektiv på “small talk” og en rekke tips til hvordan man kan initere en samtale og holde den i gang på en god måte. Bedre evner i det sosiale landskapet er ikke bare bra fordi man i større grad kan få det man ønsker seg, men også fordi det øker vår evne til å inngå i betydningsfulle og gjensidig givende relasjoner til andre mennesker.

 

Vanlige feil

familiens syndebukkOfte tenderer vi til å være kritiske ovenfor mennesker som står oss nær, da vi antar at det er den eneste måten de kan endre seg på. Andre mennesker, som vi kjenner mer perifert, gir vi ofte merkelapper som «intellektuell», «idiot», «forsiktig», «sjenert» og så videre. I det vi setter en merkelapp på et annet menneske, risikerer vi å miste et mer helhetlig perspektiv, og vi ser kun en «type». Noen mennesker lirer av seg gode råd, uten å oppdage at råden ofte ender opp som en fornærmelse mot den andres intellekt. Med andre ord er det sosiale landskapet fullt av fallgruver som hindrer god kontakt med andre mennesker. Bolten poengterer at menneskeheten har en lang rekke utrolige prestasjoner bak seg innenfor genteknologi, romfart og medisin, men i forhold til kommunikasjon, er de fleste av oss langt i fra vårt egentlige potensial. Hvorfor er det slik? Hvorfor er ikke alle mennesker ekspert på kommunikasjon da det på sett og vis utgjør bærebjelken i vår eksistens som «sosiale dyr»?

I følgende skal vi oppsummere Boltons tips for bedre kommunikasjon. Bolten mente selv at han var sosialt klønete, og boken ble skrevet over en seks års periode i takt med Boltens private prosjekt om å bli en bedre «peoples person». Her er det han kom opp med, og som viste seg å bli en bestselger på området i mange år fremover.

 

Lytteegenskaper

Bolten viser til forskning som antyder at 75 % av all verbal kommunikasjon blir ignorert, misforstått eller raskt glemt av mottakeren. Han fortsetter ved å påpeke at det er en veldig stor forskjell på å høre noen og virkelig lytte til noen. Det betyr at lytting ikke bare en er biologisk prosess hvor man prosesserer lyden fra andre, men snarere en psykologisk prosess hvor man tilstreber å engasjere seg i den andre personen. Å lytte er ikke en enkeltstående egenskap, men snarer en kombinasjon av flere egenskaper som er beskrevet i de neste avsnittene.

 

1 – Deltakelse

familieterapiI faglitteraturen finner man en del forskning som forteller oss av 85 % av all kommunikasjon er nonverbal. Derfor er aktiv deltakelse i samtalen, hvor vi på en nonverbal måte forteller den andre at vi er til stede og følger med, en vesentlig del av god kommunikasjon. Det vil blant annet si at man ikke kikker rundt seg i rommet på andre ting, men gjennom sin positur, øyekontakt og bevegelser viser den andre at man er tonet inn på det han eller hun forteller. De fleste gode lyttere har en mer eller mindre ubevisst tendens til å speile den andres kroppsholdning i en samtale. To mennesker som er gjensidig engasjert i en samtale sitter ofte likt, og skifter stilling mer eller mindre synkront. Dersom dette blir en bevisst strategi for å vise den andre at man holder fokus, kan det imidlertid bli unaturlig og virke påfallende.

 

2 – Følge opp det den andre sier

Denne kategorien handler om hvordan vi følger opp det andre sier. Bolten har studert dette nøye, og kan fortelle at mange bekrefter det den andre sier eller kommer med et råd, men han mener at det er bedre å respondere med en såkalt «door opener». Det vi si at man skal svare på en måte som inviterer den andre til å si mer. Her er hans forslag:

  • Legg merke til den andres kroppsspråk: «Du stråler i dag»
  • Inviter den andre personen til å snakke: «Fortell mer», «Vil du snakke mer om det?», «Hva tenker du på?»
  • Stillhet: Stillhet kan gi den andre rom til å uttrykke seg mer. Bolten påpeker at mange mennesker er ukomfortable med stillhet, men han mener at dette er noe man kan venne seg til med litt trening.
  • Vårt eget kroppsspråk: Forsøk å signalisere at man er klar for å lytte til den andre (jf. Deltakelse)

Etter hvert som vi utvikler våre evner til å følge opp det den andre sier, vil man indirekte utvikle en slags empatisk egenskap hvor man legger mer merke til den andre. Man vil oppleves som en åpen og interessert person.

 

3 – Parafrasering

Bolten kaller det parafrasering, og det dreier seg om å gjengi det den andre har sagt med sine egne ord, eller respondere med en kort oppsummering av det vi har fått med oss av den andres budskap. Når noen presenterer et problem, følger vi altså opp med å gjengi vår forståelse av problemet, og gjerne på en så kort og presis måte som mulig. Bolton anbefaler å gjøre det i én eller to setninger.

Ved parafrasering viser vi den andre at vil følger med og engasjerer oss i det som blir sagt. Den andre føler seg ofte forstått på denne måten.

Kanskje kan man føle seg litt utilpass, eller som en parodi på en psykolog, dersom man stadig oppsummerer og gjentar det den andre sier, men faktum er at andre som regel setter pris på at deres følelser blir bekreftet.

 

4 – Speiling

Dette er en type respons som har til hensikt å reflektere den andres følelser og status. Bolten beskriver en morgen i en typisk småbarnsfamilie hvor moren i familien havner i det ne uhellet etter det andre. Det minste barnet gråter, telefonen ringer, toasten blir brent og hun mister en skål med yoghurt i gulvet. Dersom hennes ektemann uttrykker at han er misfornøyd med toasten, eller ber henne skjerpe seg så hun ikke mister alt på gulvet, er det sannsynlig at den overbelastede mamman blir sint og reagerer ganske eksplosivt. I dette tilfellet foreslår Bolten en såkalt speilende respons isteden: «Kjære, det er en tøff morgen for deg: først minsten som skriker, så telefonen, så toasten og deretter yoghurten». Poenget er at hennes mann legger merke til alt hun gjennomgår, og han viser henne at han har sett at hun har en røff morgen. Han kommentar er medfølende og bekreftende, snarere en kritisk og fordømmende, og det er nøkkelen til en speilende respons.

 

5 – Bekreft følelsene

Office BabeSom psykolog vet man at mennesker sjelden uttrykker sine følelser direkte. Mange mennesker går «rundt grøten» som det heter. Det vil i praksis si at de ofte forteller historier eller presenterer problemer som virker relativt konkrete eller enkle. Da er det fristende å lytte til innholdet i hva de sier, og deretter foreslå en løsning på problemet, men det er ikke alltid en god strategi. Ofte er det slik at det en person faktisk sier, er innpakningen eller overflaten som skjuler det egentlige problemet. Ved å lytte etter følelsene i det den andre sier, kan man speile følelsen bak hendelsen som beskrives, og da er det sannsynlig at den andre virkelig føler seg forstått og selv kan åpne seg noe mer, og ikke minst våge å være mer følelsesmessig til stede. Når man øver seg på å lytte til følelsene i det den andre sier, kan man unngå lange og til dels uhensiktsmessige samtaler og trivialiteter.

 

6 – Yin og Yang i kommunikasjon

Bolten ser på lytting som kommunikasjonens Yin hvor man forholder seg som mottaker, mens Yang er den aktive delen av kommunikasjon. Han poengterer at mange mennesker har dårlige kommunikasjonsevner hvor vi enten sutrer oss til det vi ønsker å oppnå, eller benytter oss av aggresjon. En tredje variant dreier seg om at vi ikke uttrykker oss i det hele tatt, men unnviker alle konflikter. Han setter menneskets skrøpelige kommunikasjonsevner i et evolusjonsperspektiv hvor han påpeker at vi på et rent biologisk nivå er predisponert for å reagere med fight, flight eller freeze. Dette gjenspeiler altså våre strategier i kommunikasjon og konfliktløsning: Vi blir aggressive og ufine (fight), flight handler om at vi legger oss «under den andre» og «ber om nåde», altså sutre seg til den andres gunst, eller vi unnviker ved å forholde oss tause og tilbaketrukne (freeze).

Men som sofistikerte og siviliserte mennesker har vi et fjerde alternativ: dialog. Det betyr at vi kan stå på vårt uten å bli aggressive eller trekke oss unna. Vi kan bruke argumenter og tone oss inn på den andre slik at situasjonen blir løst på en konstruktiv måte, eventuelt basert på kompromisser fra begge sider. Dette er den modne og mest emosjonelt intelligente måten å løse mellommenneskelige problemer på, men likevel tenderer mange av oss til enten sutring eller krangling når vi er i en konflikt.

Bolten snakker om en slags verbal fintfølelse hvor vi ikke henfaller til destruktive mellommenneskelige dynamikker basert på angrep, men isteden skaper forandring uten å invadere den andre. Man har fokus på resultatet og unngår å involvere mer «barnslige» maktkamper. Det betyr ikke at vi aldri kan være sinte, men det betyr at vi lar den andre få vite at vi har en klar agenda og et behov for å hevde oss, men uten at vi henfaller til fiendtlighet eller aggresjon.

 

7 – Konflikt forebygging

barn og skilsmisseBolten snakker også en del om å forebygge konflikter. Han mener (og det er vanskelig å være uenig med ham) at vi bør tilstrebe situasjoner hvor alle vinner. Her kommer Bolten med en litt «kontroversiell» antakelse: Han sier at et problem som defineres i kraft av mulige løsninger, legger opp til en situasjon hvor én vinner og én taper. For å få til en vinn-vinn-situasjon, blir vi nødt til å skifte fokus fra løsninger på konflikten til partenes behov. Ved å identifisere partenes respektive behov, åpner det seg langt flere og mer elegante løsninger på problemet hvor «alle vinner litt hver». Det er et ordtak som sier at et problem som er godt definert, er halvveis løst. Bolten viser oss en annen vei og tilbyr en «oppskrift» på hvordan vi møter en konflikt med fokus på behovene til de involverte, snarere enn løsninger. Forskjellen på å se etter løsninger og se etter partenes behov, er kanskje subtil, men Bolten har mange gode eksempler som illustrerer hvordan fokus på partenes behov gjør oss mer sensitive og lyttende i forhold til andres ønsker og meninger.

Relaterte artikler

Bolten snakker om våre ferdigheter som medmennesker og våre evner til å bruke kommunikasjon på en smart og konfliktforebyggende måte. Dette er elementer som inngår i begreper som medmenneskelighet og emosjonell intelligens. Følgende artikler adresserer noen av de samme temaene fra litt andre vinklinger:

Raushetens psykologiRausheten & åpenhetens psykologi: Livet er fult av tankefeller som forfører oss dersom vi ikke har lært å tenke oss om et par ganger før vi konkluderer. De beste menneskene jeg kjenner, er de som har få svar, men mange perspektiver. Les mer

 

 

 

emosjonell intelligensMedmenneskelighetens psykologi: Mennesker med høy emosjonell intelligens er mellommenneskelig kloke. De er genuint vennlige, åpne og tillitsvekkende. Nyere studier forteller mer om de gode medmenneskenes egenskaper. Les mer

 

 

 

 

MedmenneskelighetDe usedvanlig gode menneskene: Noen mennesker tapper oss for energi og egger til konflikt slik at samværet blir belastende. Andre skaper en åpen, trygg og vitaliserende atmosfære. Hva kjennetegner de beste medmenneskene? Les mer

 

 

 

sosial intelligensStyrk din sosiale intelligens: Både sosial & emosjonell intelligens har sitt opphav i våre relasjoner. Mange har negative livsmønster eller emosjonelle blokkeringer, men vi kan utvikle vår følelsesmessige & sosiale intelligens. Hvordan? Les mer

 

 

 

hjelperollenGode egenskaper i hjelperollen: Noen mennesker utstråler en godhet og positiv kraft som gjør dem til fantastiske medmennesker. Hvilke egenskaper har disse personene? Kan man lære det? Siegel mener det handler om ”mindsight”. Les mer

 

 

 

identifisere-familieproblemer-test

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here