Mindre krangling og mer kvalitetstid

des 22, 2009

”Livskvalitet”, ”kvalitetstid” og andre uttrykk relaterte til ”kvalitet” er mye brukt. Vi kaster de rundt oss, men vet vi egentlig hva det betyr? Hva er kvalitet? På sett og vis er kvalitet innsiden av en erfaring, men det ser ut til at det finnes mange tolkninger av kvalitet. I denne artikkelen vil vi ta for oss den arbeidende moren som ønsket å ha fokus på kvalitetstid med sin datter. Hun ville tilbringe én times ”kvalitetstid” sammen med tenåringsdatteren hver eneste dag. Dessverre endte kvalitetstiden vanligvis med krangling. Dette er ofte en utfordring i mange familier. Og spørsmålet er: Hva er kvalitetstid?

La oss i første omgang se på uttrykket ”kvalitet”. Når et flyselskap snakker om kvalitet, så forventer kunden en opplevelse av sikkerhet, komfort og diverse andre fordeler om bord på flyet. En grossist knytter kanskje høy ”kvalitet” til verdi, holdbarhet og rask levering. En tjenesteyter tilstreber å gjøre en jobb som gjør at brukeren er fornøyd med kjøpet. Organisasjoner over hele verden vet at kvaliteten på deres interne prosesser avgjør markedssuksessen. Merrill (2009) poengterer at ’Tilbakemeldinger fra kunder er den mest verdifulle drivkraften i våre forretningsaffærer”.

Når vi snakker om kvalitet, tenker vi ofte på veldefinerte prosesser som garanterer for tilfredsstillende måloppnåelse. En diett av høy kvalitet betyr god helse, mens trening av høy kvalitet betyr en økt følelse av å være i fysisk god form. Kvalitet innen medisin og helsevesen betyr at kunden er sikret virkningsfulle medisiner, uten for mange bivirkninger, og tilpassende helsetjenester med riktig fokus til rett tid. Det samme gjelder kvalitet på et personlig nivå. Forskjellen på et individuelt plan er at sluttbrukeren er oss selv, familien og partneren. Prosessen mot kvalitetssikring i en familie handler om tanker, livsorienteringer, diskusjoner og atferdsmønstre som en familie gradvis tilegner seg over tid.

La oss gå tilbake til eksempelet med kvalitetstid for en mor og en tenåringsdatter. Moren ville at de skulle få i gang en seriøs samtale fordi kommunikasjonen mellom dem var dårlig. Datteren på sin side var ikke sikker på hvorfor de gjorde dette til å begynne med. Innsatsen fra moren ble belønnet med fiendtlighet og ergelse. I familier hvor foreldrene jobber, mens barna er små, vil man ofte oppleve denne typen dårlig kommunikasjon. Jobbstress opptar mye av tiden for moderne mennesker. Det å besørge hjemmet, påse at alle er friske og ikke minst oppdra barn med nok oppmerksomhet og tilpassede grenser, kan virke overveldende for de fleste av oss. Kommunikasjon kan være vanskelig å vedlikeholde i dagliglivets stress.

En kvalitetsprosess i et forhold er en relasjon som får begge parter til å føle seg komfortabel i hverandres selskap. Det å dele en god latter, en felles aktivitet eller en lett samtale, kan hjelpe mennesker å forme bånd på en bedre måte enn ved formelle tilnærmelser. Dersom kvalitetstiden er relatert til individuell vinning, måles selvfølgelig effektiviteten i henhold til hvordan du føler deg. Kanskje bestemmer du deg for å involvere deg i et treningsprogram for å ta bedre vare på deg selv, og kanskje for å gjenvinne energi. Dersom du eksempelvis fremdeles føler deg slapp og nedfor og ønsker å gjøre noe med dette, bør du muligens ta en nærmere titt på kosthold og måten du trener på.

Kvalitet involverer det å introdusere nye og bedre prosesser i forhold til livsstil, og deretter få investeringen vurdert av «brukeren» (i dette tilfellet for kroppen) før man eventuelt inkluderer de nye strategiene som en del av livet. Økt kvalitet bør bety goder som for eksempel en økt følelse av velvære og forbedret helse.

Å planlegge kvalitetstid

I ovenstående tilfelle kan man tenke seg at samtalen mellom moren og datteren inneholder subtil kritikk og forhåndsdømming, noe som gjør at datteren helst vil unngå denne kommunikasjonen. I så tilfelle er det etablert et bestemt kommunikasjonsmønster som ansporer til uvennskap, og det krever at man undersøker dialogen med henblikk på forandring. For det første bør moren tenke på hva datteren liker å gjøre. Kanskje må moren tilby en handletur, en tur på kino eller en annen type fornøyelse for å skape den behagelige atmosfæren og velviljen som er nødvendig for å reparere forholdet. Moren må bestemme seg for å unngå følsomme tema som kanskje vil henlede til de samme reaksjonene. En aktivitet som lar moren se datterens positive sider og vice versa, kan være en åpenbaring for dem begge. For at forholdet skal tø opp, så må begge to føle seg avslappet i den forstand at de ikke føler behov for å forsvare seg. Dersom moren har en underliggende agenda om å forandre sin datter, vil det som regel skinne igjennom, og datteren kan lett føle seg lurt eller manipulert. Det vil forverre situasjonen. I første omgang bør man unngå å ha skjulte intensjoner om å endre på andres vaner, holdninger eller handlingsmønster. Slike prosjekter på andres vegne fører sjelden med seg noen mulighet til konstruktiv forandring. Først og fremst handler det om å forstå den andre og lytte til vedkommendes behov, ønsker, meninger og følelser. En person som virkelig føler seg forstått, vil som regel alltid være mer åpen for forandringer, og endringsprosesser som er tuftet på gjensidig respekt og forståelse, er som regel de beste. Moren bør dermed unngå forhåndsdømming og legge bak seg eventuell irritasjon og konsentrere seg om å forstå datterens situasjon og underliggende følelser så langt det lar seg gjøre. Lykkes hun, vil dette være et viktig skritt mot et mer åpent og trygt forhold.

Hvilke samtaler kan moren sette i gang? Moren bør kanskje være forsiktig med meninger og bestemte synspunkter i forhold til datterens vennegjeng eller omgangskrets. Hun bør også være avventende og tilstrebe en åpen holdning dersom datteren utviser en oppførsel som antyder at det ligger et større og mer omfattende problem til grunn. En anklagende tilnærmelse vil ikke sjelden ha et negativt resultat, og en tilnærmelse som gjør at tenåringen gir etter for følelsesmessig utpressing, vil som regel føre til underrapportering av forhold og fakta og eventuelt anspore til løgn.

Moren kan kanskje begynne en samtale ved å snakke om sin egen mangel på dømmekraft da hun selv var tenåring. Dette kan hjelpe datteren å forstå at moren ikke prøver å framstå som bedre enn henne. Datterens første reaksjon kan likevel være at hun blir defensiv og mistenksom, men hvis moren har et genuint ønske om å etablere en åpen dialog for å nærme seg datteren på en ikke kritisk eller anklagende måte, kan det hende at datteren forstår at hun ikke er under et direkte angrep. Dersom moren klarer å formidle det hun sier slik at datteren forstår hennes vennlige og ikke fordømmende hensikter, vil dette sannsynligvis fungere som en invitasjon til nye relasjonelle reparasjonstiltak. Moren kan relatere til ting hun har sett og erfart selv, og ikke minst hva vennene hennes og familien gjorde i forskjellige situasjoner. Dersom datteren fornemmer morens ekte åpenhet, og hun selv har lignende historier hun kan relatere til morens erfaringer, så kan det hende at hun våger å dele disse og dermed åpner seg litt mer. Datteren kan selvfølgelig også velge å høre på hva moren har å si, og kanskje relatere til historiene uten å dele sine egne bekymringer, men det kan likevel ha en god effekt og anspore til nye tanker og refleksjoner hos datteren.

Kvaliteten på den tiden de tilbringer sammen kan måles i henhold til forbedringer i kommunikasjon, åpenhet, evnen til å diskutere ”følsomme” tema og evnen til å dele forskjellige perspektiver på en velmenende måte uten anklagende undertoner. De involverte personene bør føle et sterkere følelsesmessig bånd og stole mer på hverandre etter hvert som de forsøker å forbedre kvaliteten på den tiden de tilbringer sammen.