Positiv tenkning & smertebehandling

Kan positiv tenkning påvirker smerten? Ja, det er det mye som tyder på i følge positiv psykologi. Når alt kommer til alt er smerte en subjektiv opplevelse.

Kan positiv tenkning påvirke smerten? Ja, det er det mye som tyder på. Når alt kommer til alt er smerte en subjektiv opplevelse. Forventninger, stress, sosial støtte og underliggende overbevisninger og forestillinger kan påvirke graden av smerten man føler. Blant annet innenfor positiv psykologi har det lenge vært anerkjent at optimisme kan påvirke opplevelsen av smerte. Det som er nytt er at stadig flere studier påviser fysiologiske smertelindrende forandringer som følge av positiv tenkning. Spørsmålet er hvordan vi kan dempe smerter ved hjelp av vårt eget psykologiske maskineri. på Psykologi-TV finner du også et foredrag av WebPsykologen som handler om Positiv Psykologi – Tankens Kraft & Placeboeffekten.

Dr. Michael Selzer, professor i nevrologi ved University of Pennsylvania School of Medicine, kommenterer de nye oppdagelsene i forhold til tankens kraft. “Det har alltid vært mennesker som har sagt at vi kan gjøre oss selv bedre ved positiv tenkning. Etter at folk har sladret om dette i årevis, har vi endelig studier på bordet som viser at våre tanker faktisk interagerer med hjernen på en fysisk måte.” (Carroll, Linda 2006).

Positiv Tenkning for Smerte og Smertebehandling
Positiv Tenkning for Smerte og Smertebehandling

Ny forskning illustrerer i stadig større grad hvordan tanker påvirker biokjemi i hjernen, avfyring av synaptiske forbindelser og andre fysiologiske sekundanter som assosieres med smerteopplevelser i forhold til blant annet muskelspenning, blodtrykk og pust.

Hjerneskanning viser at opplevelsen av smerte oppstår i følelsesmessig så vel som sensoriske områder i hjernen, og at vi har mye mer kontroll over disse områdene enn de fleste av oss noen gang har trodd.

Nyere studier viser at ens tro og forventning om rusmidler og medisiner gjør regnskap for en stor del av effekten. Dersom man for eksempel er overbevist om at den smertestillende medisinen fungerer, vil den fungere langt bedre enn dersom utgangspunktet er skepsis og usikkerhet på effekten av virkestoffene. Narkotika og medikamenter beskjeftiger seg med smertelindring ved å blokkere eller redusere hjernens impulser og signaler, eller ved å øke produksjonen av kroppens naturlige smertestillende stoffer. Forskning viser også at vi kan bruke en rekke kropp-psyke teknikker for å gjøre det samme.

Det er i særdeleshet forskning på placeboeffekten som kan dokumentere at forventning og optimisme er en avgjørende faktorer i smertelindring.

Placeboeffekten (ved undersøkelser av ”falsk behandling”) har lenge vært påvist i forhold til smertelindring.

• Dr. Henry Beecher brukte sukkerpiller under andre verdenskrig for å lindre smerten til sårede soldater, med god effekt (!)

• Falsk brystkirurgi fungerte like bra som et ”ekte inngrep” med hensyn til lindring av anginasmerter på 1950 og 1960-tallet.

• Dersom pasientene på forhånd ikke får vite at de har fått morfin for smertene, trenger det 12% mer av stoffet for å oppnå smertelette.

• Tilsvarende hadde det smertestillende preparatet CCK agonist ingen effekt på smerten dersom de frivillige deltakerne ikke ble fortalt at de fikk smertestillende.

• “Bløff behandling” med akupunktur viser seg å redusere ryggsmerter i nedre del av ryggen.

Nyere forskning arbeider nå intenst med å oppspore de fysiologiske effektene av positiv tenkning på smerte. Det er på sett og vis ganske åpenbart, men også litt underlig at våre tanker kan påvirke kroppen på en helt fysisk måte. Tanker er noe abstrakt ikke-fysisk, men det har likevel en effekt på den konkrete kroppslige fysikken.

• Forskere fra Wake University påvirket på forhånd deltakerne slik at de kom til å forvente lav, moderat eller høy grad av smerte (med ulike nivåer av anvendt varme) i henhold til bestemte signaler.

Da forskerne begynte å forveksle signaler og nivåene av varme på en overlagt måte, rapporterte deltakerne fremdeles smertenivåene i henhold til det signalet de registrerte, og ikke i henhold til det faktiske nivået på varmen som ble brukt.

Ved bruk av functional Magnetic Resonance Imaging (fMRI), fant forskerne at en redusert forventning om smerte korresponderte med redusert aktivitet i bestemte sensoriske og emosjonelle områder av hjernen.

Forventning om lavere smerte reduserte opplevelse av smerte med 28%, noe som er tilsvarende en dose morfin (!)

En av forskerne, Dr. Robert Coghill, sier at dette er et viktig bevis for betydningen av kognitiv terapi. “Smerte er ikke utelukkende et resultat av signalene som kommer fra en skadet kroppsregion”, forteller han. “Smerte må behandles med mer enn bare piller. Hjernen kan forme smerteopplevelsen på en veldig kraftfull måte, og denne kraften må vi utnytte” (Jones, Michelle D. 2005).

• En studie gjennomført ved Duke University tok for seg pasienter med osteoarthritic knær. Her oppdaget de at høyere nivåer av selvstendighet og selvstyre reduserte fysisk funksjonshemming som følge av smerteproblematikk. Selvstyre refererer her til troen på at man på egenhånd har evnen til å iverksette tiltak som kan forbedre situasjonen og påvirke prognosen og eventuelt utfallet av behandling. Når pasienter mente at de kunne påvirke deres tilstand ved hjelp av egne strategier og handlingsplaner; gjorde de det.

• Katastrofetenkning er en overdrevet og fryktelig måte å forholde seg til smerter på. Katastrofetanker forverret hodepine hos unge voksne rapporterer en studie fra John Hopkins University. Ved å lære deltakerne teknikker hentet fra kognitiv atferdsterapi for å redusere bekymringer vedrørende smerten, viste det seg at intensiteten og frekvensen av hodepine ble redusert.

• En studie fra Stony Brook University oppdaget at pasienter med kroniske smerter som hadde mestringsstrategier basert på optimisme og høy selvtillit, opplevde mindre alvorlig smerte, mindre forstyrrelser i livet på grunn av smerten og mindre depresjon enn pasienter som ikke var optimistiske eller som hadde lavere nivåer av selvtillit.

En ny undersøkelse viste at ca 50% av legene i USA foreskriver en viss grad av placebo fordi de tror på de gunstige effektene. Kropp-psyke teknikker og kognitive atferdsterapeutiske teknikker blir regelmessig brukt ved smerteklinikker, sentre for kreftbehandling og lignende behandlingsinstitusjoner for å hjelpe pasientene med egenhjulpet håndtering av smerte.

Fenomener som smerte er ikke noe som bare skje med deg,” forklarer Dr. Wager fra Colombia University. “Hjernen må i tillegg fortolke meningen og verdi for deg. Disse fortolkningsmekanismene i hjernen er delvis under vår kontroll. Placebo er en måte å [kontrollere] mekanismene på, utover det vi vanligvis klarer med viten og vilje.” (Singer, Emily 2005).

Teknikker for smertemestring

Hvordan påvirker egentlig positiv tenkning smerte? Bevisstgjøring er sannsynligvis nøkkelen.

Vi er ofte uvitende om hvordan våre forventninger, våre følelser og våre indre mentale dialoger påvirker våre liv og erfaringer. Terapimetoder i spenningsfeltet mellom kropp og psyke har til hensikt å øke bevisstheten og innsikten i slike dynamikker. Psykoterapi undersøker vår ubevisste bagasje, og hensikten er å gjøre det ubevisste bevisst. Med økende bevissthet kommer økt kontroll og plutselig dukker fri vilje eller valg opp som en avgjørende faktor i vår oppfatning av smerte. På sett og vis opparbeider vi oss en slags bestemmelsesrett eller definisjonsmakt når hjernen skal avgjøre hvor vondt kroppen har det.

Følgende er noen vanlige teknikker for håndtering av smerte som øker bevisstheten, frembringer endring i tanke og egenkontroll, demper stress og redusere smerte.

Aksept

Motstand påvirker i høy grad hvordan vi oppfatter smerte. Vi bør minnes ordtaket som sier at: “Det eneste vi har å frykte er frykten selv“. Forsøk på å stanse strømmen i en flytende elv er en håpløs oppgave. På samme måte er det nytteløst å motstå smerte, og det eneste man oppnår er at smerten (eller elven) øker sin styrke ved motstand.

Når du aksepterer smerteopplevelsen, oppgir de negative forventningene, frykten og spenningen, gir du smerten mulighet til å flyte gjennom deg som en stille elv, og ikke som en rasende foss. Noen refererer til dette som “å gå inn i smerten.”

Hvorfor kan kirurger operere på spedbarn uten narkose? Spedbarn har ennå ikke lært å frykte smerter, for dem er det bare en annen følelse. dette er et kontroversielt tema, og og det fines delte meninger om akkurat dette punktet.

Biofeedback

Biofeedback er et flott verktøy som kan bistå oss i forsøk på mer oppmerksomhet rundt fenomener som vi normalt sett ikke er bevisst:  Puls, blodtrykk, kroppstemperatur, muskelspenninger og hjernebølger.

Ved hjelp av Elektroencefalogram (EEG) og Elektromyografi (EMG) kan fysiske reaksjoner måles og vises ved hjelp av lyd eller bilde, og dermed kan mennesker observere sine responser, noe som igjen øker kroppsbevisstheten og tydeliggjør forholdet mellom tanker (forventninger) og følelser (frykt) og hvordan de influerer på kroppslige reaksjoner og smerte.

Håndtering av følelser eller affektbevissthet

Følelser kan ha en særdeles kraftig effekt på smerter, og i mange tilfeller er følelser forårsaket av tanker. Ofte er det her snakk om tanker som er så innarbeidede i vårt mentale repertoar at vi ikke engang er klar over dem. En rekke teknikker fra sinne- og stressmestring fra Emotional Freedom Technique (EFT) og Nevrolingvistisk programmering (NLP) kan bidra til å gjøre oss oppmerksomme på våre indre psykologiske ”stemmer”, kartlegge angsten, anskueliggjøre dynamikken i vår frykt og avkode viktige elementer ved eventuell depresjon, noe som altså er symptomer og psykologiske faktorer som forsterker smerte.

Kognitiv Atferdsterapi

Kognitiv Atferdsterapi eller Cognitive Behavioral Therapy (CBT) har vist seg å være en av de mest effektive terapimetodene for smerte. CBT bidrar til å avdekke de grunnleggende (og til dels ubevisste) antakelsene og negative tankene som utløser vanskelige følelser og kompenserende atferd. Slik innsikt gir oss mulighet og kraft til å endre vår tenkning.

Kognitiv atferdsterapi er en terapeutisk retning som har vist gode resultater i mange år. I artikkelen Behandling for vinterdepresjon drøftes denne metoden noe mer i forhold til depresjon.

Visualisering

Visualisering eller kreativt billedbruk er nok et virksomt verktøy for smerte-, livs- og helseendringer.

Kreftpasienter har brukt kreativ billedbruk for å bekjempe sin sykdom og krympe svulstene som supplement til annen behandling. Visualisering er nå en sentral del av OL-treningsprogrammer for mange utøvere innenfor ulike idrettsgrener.

Minner fra en traumatisk hendelse kan utløse alle de fysiologiske symptomene som kroppen etablerte i den tidligere krisesituasjonen. I et mer hyggelig scenario forholder det seg på samme måte når vi for eksempel ser for oss en kjær venn. En slik hyggelig visualisering kan akselerere endorfinproduksjonen som skaper fysiologisk velbehag. Bilder og minner fra vårt psykologiske bibliotek kan altså gjøre store forskjeller på et fysisk nivå.

De mest brukte visualiseringsteknikkene ved behandling av smerter er de som involverer forestillinger om å “puste ut smerte” eller forestillinger om å bevege seg fleksibelt og fritt uten hensyn til smertene.

Latterterapi

Det er ikke bare Patch Adams og Norman Cousins som bruker humor for å bekjempe sykdom og lidelse. Flere og flere studier støtter de helbredende kreftene av latter. Man har blant annet oppdaget at latter demper smerte, redusere stress og styrker immunforsvaret. Latter utløser dessuten endorfiner, øker oksygenopptaket og senker blodtrykket. Det er i tillegg vanskelig å ikke ha et positivt syn på tilværelsen i øyeblikk av lek og latter.

Progressiv avspenning

En enkel teknikk baserer seg på å stramme og deretter slappe av i en og en muskel på en progressiv og systematisk måte. Kombinasjonen av å spenne opp muskelen og slappe av øker kroppens bevissthet, noe som videre øker velvære.

Meditasjon

Meditasjon er ikke bare den stereotypiske stillingen med bena i kors, håndflater som peker oppover og tommel møter pekefinger i noe som ligner en O eller et OK tegn.

Meditasjon innebærer en nedtoning og sentrering av bevisstheten. Det handler i første rekke om å være til stede i kroppen og dermed oppleve øyeblikket fullt ut. Det handler om å unngå tanker som vandrer til ubehageligheter fra fortiden (depresjon) eller bekymringer for fremtiden (angst), og isteden forblir i her-og-nå for å hvile i øyeblikket.

Eckhart Tolle er en kjent meditasjonsveileder som er spesielt opptatt av evnen til å leve i nuet. Under kategorien Livsfilosofi vil vi poste artikler som tar for seg Tolles selvutviklende meditasjonspraksis. Ulike østlig inspirerte meditasjonsprosedyrer er også tema for artikkelen som heter Tankekjør, Giftige Følelser og Uro samt artikkelen som drøfter Ekte lykke i følge Eckhart Tolle.

De fleste former for meditasjon sikter på å ”tømme sinnet” og lette kroppsspenninger, noe som er effektivt i forhold til smerte, ettersom både et negativt tankefokus og muskelkompresjoner er elementer som forsterker smerte. I tillegg kan vellykket meditasjon gjøre oss oppmerksom på ”ubevisst prat” eller ”mentale dialoger” som foregår i hodet, og dermed muliggjøre en distanse til det som blant andre Eckhart Tolle kaller ”mentalt støy”. Meditasjon kan altså skape en befriende avstand til kaotisk ”tankekjør”. Videre kan meditasjon bidra på en slags psykoterapeutisk måte ved å sette oss i en posisjon med avstand til negativt tankegods, noe som også er den posisjonen vi trenger for å endre negativ tenkning.

Det finnes mange former for meditasjonsteknikker, og her er noen av de mest brukte:

  • Konsept meditasjon
    Konseptuel meditasjon er en form for kontemplering (”oppmerksom undersøkelse”) av eksistensielle anliggende som betydningen av smerte eller lidelse, medlidenhet, kjærlighet, tilgivelse, liv og død.
  • Puste med magen
    Å puste dypt senker blodtrykket og virker avspennende på muskulaturen. Ved å fokusere på pusten tar det ikke så lang tid før man befinner seg i nåtiden, noe som videre er et glimrende utgangspunkt for å øke innsikten i sammenhengen mellom kropp og sinn.
  • Mantra meditasjon
    Har du et favoritt mantra? Et ord, en setning, et sitat eller en lyd som virker beroligende? Konsentrasjon på et bestemt mantra kan fjerne oss fra psykisk stress og mental skravling. Den “ohmmmm” lyden som ofte parodieres i vitser om meditasjon, har faktisk en fysiologisk effekt: Lyden ser ut til å frigi nitrogenoksid som utvider blodkar. Dette senker blodtrykket og letter muskelspenninger. “Yummm” og “Zoommmm”» fungerer like bra.
  • Mindful meditasjon
    Mindful meditasjon handler om å utvide bevisstheten istedenfor å begrense tankene. Prøv å utvide din bevissthet og oppfatning av alt som skjer rundt deg som for eksempel trafikkstøy, gresshopper, fuglesang, småsnakking osv. Det er en annerledes oppmerksomhet som bringer oss inn i en her-og-nå tilstedeværelse. Ved utvidelse av bevisstheten forankres vi i øyeblikket og gradvis vinner vi muligheten til å velge avstand eller fokus på de ulike sanseinntrykkene. Det skaper et videre terreng i det psykologiske landskapet.
  • Aktiv meditasjon med bevegelse
    Hvis du er en av dem som sliter med rastløshet, og simpelthen synes det er vanskelig å forholde seg rolig, er bevegende meditasjon et godt alternativ. Tai chi er kampsportaktige selvforsvarsteknikker som baserer seg på indre styrke, snarere enn fysisk kraft. Tai Chi er bevegelse som krever konsentrasjon på en måte som også kan ”tømme tankene” for mentalt støy. Legg merke til at idrettsutøvere ofte snakker om å trene til “de går inn i sonen ” eller finner en bestemt ”modus”. Kreative uttrykksformer kan fungere på lignende vis og fremkalle den samme effekten. Enten det er arbeid med skulpturer, hagearbeid eler maling, er hovedsaken uansett at du engasjerer deg i aktiviteter som fanger din oppmerksomhet og lar deg bli fullstendig absorbert i øyeblikket.Når det gjelder Tai Chi som en kampsportaktig form for meditasjon med bevegelse, har vi under kategorien Selvhjelp og Selvutvikling skrevet en egen artikkel som heter Tai Chi som Meditasjon og Naturlig Medisin hvor vi ser nærmere på denne praksisen.
  • Bønn
    Bønn innebærer konsentrasjon og meditasjon som beroliger sinnet og skaper en slags åndelig balanse. Bønn kan brukes for å spre og øke positive tanker og intensjoner i deg selv og for andre.
  • Selvhypnose
    Selvhypnose kan innebære visualisering, selvbekreftelser eller andre positive meldinger du ønsker å ”installere” i deg selv. En slik øvelse involverer en grad av konsentrasjon som kan bidra til å redusere smerte og videre bidra til å slappe av i kropp og sinn.

Overvåke seg selv

De fleste endringene handler i første rekke om å overvåke seg selv. Skrive dagbok eller opprette en slags journal på seg selv kan hjelpe til å identifisere negative tanker og oppfatninger, gjenkjenne fysiske og emosjonelle triggere for smerte, og oppdage andre mønstre og nye strategier som bidrar til bevissthet og kontroll av smerte.

Såkalte takknemlighetstidsskrifter som lister opp positive hendelser for hver dag har en lang tradisjon og gode skussmål i forhold til å endre negative tanker til optimisme. Nyhetene på TV hadde for noen år siden en ambisjon om å presentere en gladnyhet hver dag, men ofte forsvinner denne nyheten i tragedie, og jeg er ikke sikker på om de fremdels tilstreber gladnyheter. Etter alt å dømme er det tragedier og katastrofer som fanger vår oppmerksomhet, og det er selvfølgelig viktig at vi engasjerer oss i livets vanskeligheter, men det er også symptomatisk at vi er disponert for negative oppslag. Mange av oss leter etter negative bekreftelser, noe som forsterker vårt iboende verdenssyn basert på skepsis og bekymring. Det er slike trender i vårt psykologiske landskap vi må til livs for å revitalisere tilværelsen.

Kilder

Beecher, Henry (1952): “The Powerful Placebo”. Journal of the American Medical Association.

Bendetti, Fabrizio (2009) Placebo Effects: Understanding the Mechanisms in Health and Disease: Oxford University Press

Buenaver, LF, Edwards, RR, Smith, MT, Gramling, SE, Haythornwaite, JA (2008): “Catastrophizing and pain-coping in young adults: associations with depressive symptoms and headache pain”. The Clinical Journal of Pain.

Cannella, DT, Lobel, M, Glass, P, Lokshina, I, Graham, JE (2007): “Factors associated with depressed mood in chronic pain patients: the role of intrapersonal coping resources”. The Clinical Journal of Pain.

Carroll, Linda (2006) “Scientists tap into fake pill’s effects to help real pains” MSNBC

Chopra, Deepak (2007) “The Future of the Body”: deepakchopra.com blogs

Cobb, L, Thomas, G, Dillard,D, Merendino, K, Bruce, R (1959) “An Evaluation of  Internal—Mammary—Artery—Ligation by a Double—Blind Technic”: New England Journal of Medicine.

Jones, Michelle D. (2006): “Expectations of Pain: I Think, Therefore I Am”. National Institutes of Health Press Release.

Koyama, Tetsuo, McHaffie, John G, Laurienti, Paul J, Coghill, Robert, C (2005) “The subjective experience of  pain: Where expectations become reality”. Proceedings of the National Academy of Sciences

Nauert, Rick (2006): “Psychotherapy Reduces Chronic Pain” PsychCentral.

Shelby, RA, Somers, TJ, Keefe, FJ, Pells, JJ, Dixon, KE, Blumenthal, JA (2008) “Domain specific self-efficacy mediates the impact of pain catastrophizing on pain and disability in overweight and obese osteoarthritis patients”. The Clinical Journal of Pain.

Singer, Emily(2005): “Placebo Power”. Los Angeles Times.

Sullivan, Michael J.L., Thorn, Beverly, Haythornwaite, Jennifer A, Keefe, Francis, Martin, Michelle, Bradley, Laurence A, Lefebvre, John C. (2001): “Theoretical Perspectives on the Relation Between Catastrophizing and Pain”. The Clinical Journal of Pain.

Talbot, Michael (1992): The Holographic Universe. Harper Collins.

Tilburt, Jon C, Emanuel, Ezekiel J, Kaptchuk, Ted J, Curlin, Farr A, Miller, Franklin G (2008) “Prescribing “placebo treatments”: results of national survey of US internists and rheumatologists.”BMJ.

Tolle, Eckhart (2004). Lev her og nå! Lev i nået – få ny energi og balanse. Forlaget Lille Måne AS, Oslo.

Tolle, Eckhart (2008). Stillhetens stemme. Forlaget Lille Måne AS, Oslo.

Wager, Tor D., Scott, David J., Zubieta, Jon-Kar (2009): “Placebo effects on human-opioid activity during pain.”  Columbia University

Zubieta, Jon-Kar, Bueller, Joshua A., Jackson, Lisa R., Scott, David J., Xu, Yanjun, Koeppe, Robert A, Nichols, Thomas E., Stohler, Christian S. (2005) “Placebo Effects Mediated by Endogenous Opioid Activity on µ-Opioid Receptors”: The Clincial Journal of Neuroscience.

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

4 KOMMENTARER

  1. Jeg sliter med tinnitus, og en behandlingsmåte er kognitiv terapi. Her snakkes det bl.a om automatiske tanker. Har dere skrevet om det, vurdert å skrive om det, eller en link til stoff om det? (Jeg leser engelsk bra også).

  2. Hei Svein! Innenfor klinisk psykologi har det i lang tid vært minst to forskjellige ”avdelinger”. Den ene avdelingen sverger til kognitiv terapi og den andre sverger til mer dynamisk orientert psykoterapi. Jeg selv tilhører psykodynamikerne, og av den grunn kan det hende at vi har forsømt kognitiv terapi, men vi er likevel inne på det i mange artikler. Kognitiv terapi er opptatt av hvordan vi persiperer vår virkelighet. Dersom vi ser verden gjennom en negativ linse og tenker i nedslående baner, vil våre emosjonelle styringssystemer aktiviseres i takt med dette og videre skape et anstrengt klima i hele kroppen. Dersom vi kan endre tankene våre og måten vi opplever verden på, vil vi også kunne dempe de negative biologiske reaksjonene og dermed høste en fysiologisk helsegevinst. Dynamisk psykologi er også opptatt av affektregulering og tankemønstre, men innfallsvinkelen er noe annerledes. Psykodynamikk handler om å undersøke hvilke erfaringer som har influert våre emosjonelle styringssystemer på en så ettertrykkelig måte at vi senere reagerer uhensiktsmessig stereotypt med for eksempel sinne i situasjoner hvor denne følelsen er mer ødeleggende enn formålstjenelig for oss etc. I artikkelen hva er psykoterapi skriver vi noe mer om de ulike terapiformene. (https://www.webpsykologen.no/artikler/behandling-og-psykoterapi/hva-er-psykoterapi/ )

    Uansett Svein, jeg noterer meg at kognitiv terapi bør vies mer plass her på WebPsykologen. Om vi våger å skrive spesifikt om tinitus, er jeg litt mer usikker på. I så fall trenger vi hjelp av fagfolk som har spesialisert seg på denne lidelsen med kognitiv terapi som intervenerende innfallsvinkel. Dersom det er noen der ute, ta gjerne kontakt!

  3. Takk for svar. Jeg har skummet det du linker til, og tror å se en likhet mellom automatiske tanker og nevroser. Og tinnitus kan kanskje være en sånn “vondte” som nevnes der, eller i hvert fall forverres av liknende mekanismer.

  4. Og: Jeg har ikke gjort noen mening ennå om kognitiv eller psykoterapi. Jeg prøver bare å finne noe jeg kan bruke til selvhjelp, for det lille/de få som finnes av tinnitusbehandlere, har lange ventelister.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here