Biofeedback

Biofeedback er en selvreguleringsterapi. Det handler om å lese kroppens responser på en direkte måte og dermed vinne mer innsikt i egne ubevisste reaksjoner.

Biofeedback (eller biologisk/fysiologisk respons) har mottatt fornyet oppmerksomhet den siste tiden, spesielt når det gjelder behandling av barn med ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Hvorfor? Sannsynligvis fordi vi gjerne vil se barna våre uten medisiner. Forskning på biofeedback kan vise til gode resultater i forhold til sykdommer som relaterer seg til kontroll av kroppslige funksjoner som puls, blodtrykk, temperatur og hjernebølger. Mange mener det er store helsegevinster å hente med denne behandlingsformen, spesielt ovenfor typiske livsstilssykdommer og stress.

På 1960-tallet håpet forskerne at biofeedback kunne erstatte medikamentelle behandlinger (med potensielt skadelige bivirkninger) for sykdommer relatert til kontroll av normalt ufrivillige kroppslige funksjoner som puls, blodtrykk, temperatur og hjernebølger. Selv om noen av de største forhåpningene til biofeedback ennå ikke er realisert, har biofeedback likevel mange troverdige resultater å vise til i forhold til en lang rekke helseproblemer.

Biofeedback
Biofeedback

Biofeedback er simpelthen en slags “selvreguleringsterapi”. Før 1950 var det antatt at det autonome nervesystemet ikke var under frivillig kontroll. I løpet av 1950-tallet viste det seg imidlertid at enkelte funksjoner som puls og blodtrykk faktisk kunne påvirkes og til dels styres av bevisste tanker og trening. Denne oppdagelsen, og utvikling av sensitive teknologier som kunne måle svært små endringer i kroppens fungering, førte til en egen behandlingsdisiplin som ble kalt biofeedback og en form for klinisk anvendt “psykofysiologi.”

Biofeedback fungerer grovt sagt som en ekstra sansemodalitet og representerer derved en ekstra oppmerksomhet og en ny kilde til informasjon om vår ”psykosomatiske balanse”. Selve mekanismen som er på spill er ennå ikke fullt ut forstått, men det synes åpenbart at kunnskap er makt, og i dette tilfelle dreier det seg om kunnskap rundt egen helsetilstand, altså et område hvor de fleste ønsker seg kontroll og herredømme. Ved hjelp av biofeedback kan en person komme til nye erkjennelser om seg selv. Eksempelvis kan man virkelig oppdage hvordan fokus på en negativ hendelse øker stressnivået, noe som kan anspore mennesker til å jobbe med mentaldisiplinerende teknikker (meditasjon, psykoterapi etc.) for å opparbeide seg mer kontroll og innsikt i egne tanker. Instrumentene som brukes i biofeedback kan vise et slagoffer at det er mulig med aktivitet i en lammet muskel, noe som følgelig utgjør en verdifull motivasjonsfaktor i pasientens trening for å oppnå mer mobilitet.

En del forskere mener at mange pasienter rett og slett har “glemt” hvordan de slapper av, og at miljømessige faktorer forsterker denne ”glemselen”, noe som videre kan avstedkomme kroniske smerter og låse pasienten fast i en tilstand av angst, uro, depresjon eller andre uheldige måter å oppfatte seg selv på. Biofeedback kan være nøkkelen til viktig lærdom for flere pasientgrupper, og det kan samtidig fungere som et pedagogisk verktøy i opparbeidelse av nye fysiske og mentale ferdigheter som på sikt kan muliggjøre helbredelse.

Hvordan fungerer biofeedback?

På samme måte som man bruker et skalainstrument, som for eksempel et termometer for å måle endringer i kroppstemperaturen, kan man bruke biofeedback teknikker for å kartlegge bevegelser og endringer i fysiologien. Det gjør at man kan monitorere sine kroppslige responser fra det ene øyeblikket til det andre og lage en oversikt som gir verdifull informasjon om kroppens fungering. På bakgrunn av slike målinger kan man iverksette ulike tiltak for å utbedre en bestemt tilstand.

Den velkjente kamp-flukt responsen på stress gjør at mennesker blir oppspilte, det fører til økning i kroppstemperatur og svette, kontraksjon i blodårene, redusert gastrointestinal funksjon, økt hjertefrekvens og blodtrykk. Disse responsene gir oss impulser og mer energi slik at vi kan håndtere en umiddelbar krise. Det er kroppens alarmberedskap som slår inn, og det er en fantastisk overlevelsesmekanisme når det virkelig er fare på ferde. Når det imidlertid ikke er noen åpenbar fare ved situasjonen, men mennesker likevel reagerer med alarmberedskap, eksempelvis ved sosial angst, er stressresponsen en uheldig ting som hemmer oss i livet, snarere enn å besørge overlevelse.

”Mange eksperter mener at disse individuelle fysiske reaksjonene på stress kan etablere seg som fastlagte reaksjonsmønster. Når kroppen gjentatte ganger befinner seg i en opphisset modus, risikerer man at en eller flere funksjoner blir permanent overaktive. “(Runck 2009).

Det betyr på sett og vis at angst avler angst. Desto flere situasjoner som oppleves angstprovoserende og ender med kroppslig uro, desto større sjanse er det for at man reagere på samme måte ved en senere anledning i en lignende situasjon. Det er dette man i ”folkepsykologi” kaller angst for angsten.

Elektriske sensorer kan spore disse fysiologiske responser og deretter rapportere (“feed back”) denne informasjonen til deg og gjøre den avleselig og forståelig ved å koble den til lyd- eller lysmønstre. Dette er første skritt i biofeedback.

Deretter lærer du hvordan du kan skape endringer i kroppen, for eksempel avslappende muskelavpenning eller metoder som kan bremse hjertefrekvensen. Etter hvert er målet å bli flink til å kontrollere fysiologiske responser uten hjelp av biofeedback teknologier.

Forskjellige former for biofeedback

 

  • Elektromyografi (EMG)
    En EMG måler fortrinnsvis muskelspenninger i kroppen.
  • Termisk Biofeedback
    Ved Termisk biofeedback oppfatter sensoren temperaturen i huden på en fintfølende måte. Temperaturen i ekstremiteter (armer, bein) faller ofte i stressituasjoner.
  • Elektroencefalogram (EEG) eller Neurofeedback
    EEG måler aktiviteten i hjernebølger knyttet til ulike mentale tilstander som ro og våkenhet.
  • Galvanisk Hud Respons Trening
    Den galvaniske responsen dreier seg om svette. Når vi øker alarmberedskapen åpner porene seg for å ”lufte ut” og svetten produserer for å ”kjøle ned” systemet.

Anvendelse av biofeedback

Bruk av biofeedback blir undersøkt for en rekke sykdommer og lidelser. Noen av den mest omfattende og veldokumenterte forskningen rapporterer helsegevinst ved biofeedback i forhold til astma, hodepine, mageproblemer, inkontinens og kardiovaskulær helse.

• En undersøkelse ved Robert Wood Johnson Medical School fant at biofeedback trening hjalp astma pasienter på en måte som reduserte behovet for medisiner. I tillegg hadde biofeedback intervensjoner positiv effekt på det generelle symptombildet og det viste seg å forbedre lungefunksjonen.

• Når hodepine skyldes muskelspenninger, har biofeedback blitt en foretrukket form for behandling.

• Biofeedback er nå dekket av amerikanske Medicare for behandling av urininkontinens og er anbefalt av Agency for Health Care Policy and Research.

• Høyt blodtrykk, også kjent som hypertensjon, er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Det viser seg at 84% av leger betrakter stress som en viktig og utslagsgivende faktor i hjerte- og karsykdommer, men bare 35% hevder at de har nok kunnskap om stressmestring, og kun 5% opplever at de har hatt noen form for suksess i forhold til å hjelpe pasienter med å håndtere stress og angst på en bedre måte. (Statistikkene er hentet fra USA).

• I 2003 ble det foretatt en grundig gjennomgang av 22 studier hvor konklusjonen var at biofeedback redusert systolisk blodtrykk med mer enn 7 poeng og diastolisk blodtrykk med 6 poeng.

• Kontroversen rundt biofeedback i forhold til Attention deficit Hyperactive Disorder (ADHD) hos barn skyldes først og fremst mangel på tilstrekkelig kontroll over de ulike variablene i nyere studier. En av forskninglederne forklarer dette forholdet på følgende måte. “Det største problemet er at kontrollen i studiet er svak fordi alle deltakerne visste hvem som fikk nevrofeedback behandling og hvem som ikke gjorde det. Dette kan avstedkomme forutinntatte rapporter fra foreldrene, til tross for at det er vanskelig å argumentere for at foreldrenes eventuelle forutinntatte innstillinger kan ha påvirket barnas resultater i lab-baserte oppmerksomhetstester eller på fMRI skanning. En mulighet er at det ikke var nevrofeedback intervensjonen i seg selv, eller de spesifikke tilbakemeldingene på EEG som viste resultater i behandlingsstudien, men snarere det faktum at barna fikk svært mye positiv oppmerksomhet gjennom 40 timer med trening, noe som kanskje var den viktigste kurative faktoren?” (Rabiner, David 2008).

Ideen er at du kan lære å regulere hjernens bølgeaktivitet, noe som kan øke oppmerksomhet og konsentrasjon,” sier Vincent J. Monastra fra Binghamton University. ”

For tiden undersøker man biofeedback i forhold til behandling av følgende lidelser:

• Anorexia nervosa (spiseforstyrrelse)

• Leddgiktsmerter

• Autisme

• Kroniske ryggsmerter

• Forstoppelse

• Depresjon

• Diabetes

• Epilepsi

• Hodeskader

• Hetetokter

• Fordøyelsesbesvær (Irritable bowel syndrome)

• Reisesyke

• Muskelkramper og spasmer

• Lammelse

• Raynauds sykdom (Anfallsvis forstyrrelse i blodsirkulasjonen i fingre eller tær som gjør at de blir numne)

• Seksuell forstyrrelser og lidelser

• Ryggmargsskader

 

Den fremtidige utviklingen

Det beste med biofeedback er at den gir mennesker tilbake kontrollen på egen helse. Den illustrative kraft fremtvinger en ganske gjennomgripende erkjennelse av våre reaksjoner på tanker og situasjoner, og vi blir mer oppmerksom på ulike stresselementer og angstprovoserende elementer som omgir oss, noe som videre gir oss innsikt og dermed gode forutsetninger for å endre måten vi føler og tenker på. Det kan også føre til at vi revurderer våre liv og vaner og legger inn på en sunnere og mer vital vei gjennom livets gleder og påkjenninger.

Avansert teknologi bidrar stadig til mer effektive metoder for biofeedback trening.

Andrew Weil forklarer at: “I nevropati kan tilbakemeldingene kommer fra videospillfigurer som er programmert til å reagere på aktiviteten i ulike og viktige områder av hjernen. En pasient med ADHD kan for eksempel lede en videospill karakter gjennom en labyrint ved bruk av sine egne konsentrasjonsevner og fastholde hjernen i en konsentrert modus.” (Weil, 2008).

Weil fortsetter med å si at: “I tillegg er biofeedback systemer nå blitt tilgjengelig i form av CD-er for hjemme-PC.” (Weil, 2008).

En gjennomgang av den siste utviklingen i biofeedback, utført av forskere fra Arizona State University, Emory University School of Medicine og Huazhong universitetet, viser at det er registrert noen spennende anvendelser av teknologien. De omfatter følgende:

• Komplekse ”multi-sansing” og fusjonsalgoritmer som sprer bevegelser i sanntid (real-time), mønstergjenkjenning i bevegelse, magnetisme, gravitasjonssensorer og 3-D film i en metode som baserer seg på virtuell virkelighet.

• Multimedia miljøer (virtuell virkelighet igjen) som bruker databasert grafikk, animasjon, lyd og stimulering som er svært engasjerende og ligner virkelighetens (kroppslige) funksjonalitet i langt større grad enn tilbakemeldingene man har fått fra dagens biofeedback.

• Et nærmest oppslukende multimedia miljø under utvikling ved Arizona State University opererer på musikalske melodier av bevegelsesmønster og kvalitet. Pasienter “komponerer” forskjellige melodier etter hastighet og smidighet i deres egne bevegelser.

• Forfatterne av denne artikkelen foreslår også at kommunikasjonsutvikling, som trådløs- og Internetteknologi, kan gi grubunn og mulighet for biofeedback behandling når som helst og hvor som helst. Muligens kan vi kalle det “telerehabilitering” (!?)

  

 

Kilder

Hawkins, Ernest B. and Ehrlich, Steven D. (2009): “Biofeedback”. University of Maryland Medical Center.

Huang, He, Wolf, Steven L., He, Jiping (2006): “Recent Developments in Biofeedback for Neuromotor Rehabilitation”. Journal of NeuroEngineering

Moravec, Christine S. (2008): “Biofeedback Therapy in Cardiovascular Disease”. Cleveland Clinic Journal of Medicine

Rabiner, David (2008): “How Strong is the Research Support for Neurofeedback in Attention Deficits?”  SharpBrains.com

Runck, Bette (2009):”What is Biofeedback?”  Division of Communication and Education, National Institute of Mental Health

Staff writers (2008): “Using Your Mind to Improve Your Health” Mayo Clinic

Weil, Andrew (2006): “The Low-Down on Biofeedback”.  Prevention.com


Av Sondre Risholm Liverød
&
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here