Bli kjent med dine skyggesider

Når vi avviser sider ved oss selv eller egne tilbøyeligheter, risikerer vi symptomer og konflikt. Utvikling kan handle om å fortolke symptomer og bli bedre kjent med seg selv. Hvordan tolkes symptomer?

Ego & Selvbilde

Som mennesker har vi et ego. Ofte forstår vi ego i sammenheng med vår identitet eller selve kjernen i vår person. I mange Østlige visdomstradisjoner har man tradisjonelt sett betraktet ego som en hindring for menneskets spirituelle utfoldelse. Her snakker man om ego som en mental konstruksjon som hele tiden trenger noe fra omgivelsene. Egoets stadige behov for bekreftelse setter mennesket i en avhengig posisjon som binder det til livet på en destruktiv måte.

Mennesket identifiserer seg med sitt ego, og på den måten har ego visse likhetstrekk med det vi kaller selvbilde. Når vi beskriver oss selv, er det som regel ”ego-egenskaper” vi ramser opp, og de fleste av oss har behov for å fremstå som sosialt attraktive og verdifulle mennesker. Ego har dermed en stor oppgave som ”manager” for vårt ansikt utad. Dette kan være en komplisert oppgave, og fra tid til annen forekommer det store uoverensstemmelser i ego.

Det hender at det dukker opp impulser, ønsker og tanker som virker både merkelig og truende. En del av våre menneskelige tilbøyeligheter kan også virke sosialt uakseptable, og disse elementene vil ego helst unngå. Som menneske har vi dermed en tendens til å avvise en del av våre iboende tendenser, men denne typen ”psykologisk ansvarsfraskrivelse” kan koste oss dyrt.

 

Følelser og handling

Det er ikke så uvanlig at mennesker er redde for følelser fordi de frykter at veien fra en følelse til handling er kort. De er simpelthen redde for sin egen impulsivitet. ”Dersom jeg handler på disse forferdelige følelsene vil det få katastrofale konsekvenser”. Denne risikoen må minimeres, og én mulig strategi er å benekte at man i det hele tatt hadde følelsen i utgangspunktet.

Eksempelvis kan vi av og til oppleve en trang eller et ønske om å angripe noen. De fleste av oss har på et eller annet tidspunkt blitt så irriterte at denne impulsen har meldt sin tilstedeværelse i vårt indre liv. For noen virker aggressive følelser så truende at man er redd for å miste kontrollen, og da hender det at personen rett og slett benekter å være i besittelse av slike følelser. Dersom man spør vedkommende om de ikke følte behov for å markere sine grenser eller eventuelt angripe, vil dette benektes. ”Jeg? Nei, er du gal? Det ville aldri falle meg inn. Jeg ble kanskje litt irritert, men det gikk over med en gang.” Men la oss si at personen likevel hadde noen angrepslystne impulser, men at han ikke våger eller makter å vedkjenne seg disse. Selv om han fraskriver seg opphavet til følelsene, vil de fremdeles være en del av hans indre liv. Forskjellen er at han har skjult denne delen av sitt indre liv for seg selv. Han vedkjenner seg ikke disse følelsene, men opplever isteden at de har sin opprinnelse utenfor ham selv. På det psykologiske fagspråket kaller man dette for projeksjon.

 

Den skremmende skyggen

På samme måte vil mange av de tendensene vi misliker ved oss selv avvises av ego og deretter plasseres i et slags ”psykologisk eksil”. Ego vil ikke identifisere seg med skamfulle, sosialt uakseptable eller skremmende tanker, følelser og innskytelser, og projiserer disse over på noe eller noen andre. Det som blir igjen er det vi kan stå inne for, vårt selvbilde og vår sosiale maske. Den litt avantgarde psykoanalytikeren Carl Gustav Jung kalte denne delen av mennesket for Persona. Persona er den del av oss selv vi identifiserer oss med, mens alle de uønskede tilbøyelighetene er fremmedgjort og eksternalisert. I Jungs terminologi er de lumske delene av oss selv projisert over på Skyggen. Men som de fleste vet: Vi kan ikke løpe fra vår egen skygge.

Benekter eget sinne og får sosial angst

Et eksempel er arbeideren som føler seg krenket og oversett av sin sjef. Dypest sett kunne han tenke seg å banke opp sjefen, men denne impulsen fornektes fordi den både er skremmende, sosialt uakseptabel og konsekvensene av å banke opp sjefen vill ikke falle heldig ut for arbeideren. Selv om arbeideren benekter at han har aggressive følelser, betyr ikke det at følelsene forsvinner. ”Ute av syne, ute av sinn” er et ordspill som passer dårlig på mange psykologiske mekanismer. Istedenfor å oppleve at han er sint på sjefen, vil arbeideren oppleve at sinne kommer utenfra. Det er noen andre som er sinte, og de er sinte på ham. Arbeideren merker at noen er rasende, men siden det ikke er ham, må de være noen andre. Det må dermed plukkes ut en kandidat som kan være bærer av de sinte følelsene. Plutselig er situasjonen den at flere andre i miljøet rundt arbeideren virker både sinte og fiendtlige helt uten grunn (!) Som en konsekvens av dette blir arbeideren redd og usikker. Verden oppleves som et skremmende sted, og andre mennesker virker truende. Ut i fra en slik forståelse kan man tenke seg at menneskers urealistiske frykt for andre mennesker egentlig handler om at de selv er sinte eller fiendtlige innstilt, men ikke vet om det.

Når ego fraskriver seg ansvar for enkelte tilbøyeligheter, vil det også fraskrive seg viktige drivkrefter. Selv om sinne kan virke skremmende, er det også en viktig kilde til vitalitet og kraft. Ønske om forandring og engasjement i livet krever et visst temperament og en følelse for det som foregår. Sinne handler kanskje om et ønske om forandring, og dermed fungerer det som drivkraften i mange av våre livsprosjekter. Fraskriver vi oss dette ”engasjerte sinne”, mister vi også mye kraft.

Når mennesket projiserer deler av sitt indre psykiske driv over på noen andre eller noe utenfor seg selv, vil det som regel alltid komme tilbake til oss i form av et press utenfra. Vi møter oss selv i døra. Arbeideren møter eksempelvis sin egen fiendtlighet i andre mennesker, og det gjør ham redd. Det projiserte sinne, som også kalles Skyggen, har blitt et symptom. Han utvikler sosial angst.

Den terapeutiske prosessen

Først må man innse at det psykiske ubehaget, symptomene, dypest sett er et tegn på at man har fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv. Istedenfor å unngå vanskelige følelser, symptomer og ubehag, må vi invitere dem inn. Vi må ikke løpe fra vårt indre ubehag, men isteden innta en slags holdning basert på radikal aksept av oss selv. Ofte er dette tilstrekkelig i en terapeutisk prosess. Når vi aksepterer symptomet, går inn i det og tilstreber å forstå ubehaget, vil vi også akseptere en stor del av vår egen ”skygge” som skjuler seg i symptomet. Ofte vil en slik aksept og forståelse for vårt eget indre liv gi oss større frihet og mindre psykiske spenninger. Dermed er problemet løst. (Se artikkelen Lidelse som mulighet).

I noen tilfeller er det imidlertid ikke tilstrekkelige med aksept og forståelse, og da må man gå til neste skritt i terapien som ofte handler om fortolkninger. Vi må rett og slett oversette symptomenes uttrykk tilbake til sin originale form. I følge Jung er essensen av denne terapeutiske metoden en erkjennelse av at alle symptomer egentlig er et signal om at viktige sider av oss selv er fordømt til en ”skyggetilværelse”. Skyggen gjør opprør og plager oss på en måte som skaper symptomer. Vi frigjør oss fra dette ved å gå inn i symptomet, avsløre det og deretter oppspore den opprinnelige tilbøyeligheten vi tidligere plasserte i skyggen. Slike tilbøyeligheter plasseres utenfor oss selv fordi det ”sverter” vårt selvbilde, men samtidig vil det forstyrre både vårt selvbilde, vår opplevelse av tilværelsen for øvrig og det vil i tillegg frarøve oss vitalitet og drivkraft. Angst, depresjon og problemer i relasjon til andre mennesker er de vanligste symptomene.

 

Hvordan fortolkes symptomer?

Spørsmålet er således hvordan vi oversetter symptomet tilbake til sin opprinnelse. I boken No boundary referer filosofen og psykologen Ken Wilber et mulig forslag. Det er selvfølgelig grove forenklinger som ikke passer på alt og alle, men det kan gi en viss følelse for fortolkningsprosessen i noen former for dynamisk psykoterapi.

I listen under er symptomet beskrevet til venstre, mens det som skjuler seg i Skyggen er beskrevet til høyre:

  • ”Jeg føler meg presset” = ”Jeg har mer energi enn jeg vet om”
  • Avvisning (”Ingen liker meg”) = ”Jeg orker ikke kaste bort tid på de idiotene!”
  • Skyld (”Du får meg til å føle meg skyldig”) = ”Jeg misliker dine krav”
  • Engstelse = begeistring og spenning
  • Selvbevissthet (”Alle ser på meg”) = ”Jeg er mer interessert i andre mennesker enn jeg vet om”
  • Impotens = ”Jeg vil ikke gi ham eller henne tilfredsstillelsen”
  • Frykt (”De vil skade meg”) = Fiendtlighet (”Jeg er sint og angriper uten at jeg er klar over det”)
  • Trist = Sint
  • Tilbaketrukket = ”Jeg vil skyve dere unna”
  • ”Jeg kan ikke” = ”Jeg vil ikke, for fanden!”
  • Forpliktelse (”Jeg må”) = ønske eller begjær (”Jeg vil”)
  • Hat (”Jeg avskyr deg på grunn av X”) = Autobiografisk sladder (”Jeg avskyr x i meg selv”)
  • Misunnelse (”Du er så fantastisk”) = ”Jeg er litt bedre enn jeg tror”

 

Konklusjon

Som nevnt er ovenstående fortolkninger bare løselige omtrentligheter, og de representerer på ingen måte den ”skjulte sannheten” om alle menneskers psykologiske liv. Poenget med ovenstående liste er bare å gi en følelse for hvordan ulike symptomer ofte peker mot den ubevisste delen av oss selv, også kalt Skyggen i Jungs terminologi. Gjennom symptomene kan vi altså finne frem til Skyggen, og ved å bli kjent med skyggen kan vi oppnå vekst. Ved å akseptere og erkjenne våre projiserte tilbøyeligheter kan en større del av oss selv inkluderes i Persona. Grensen for hvem og hva vi er blir romsligere. Vi kan identifisere oss med stadig større deler av oss selv, og slik minimerer man psykiske spenninger og maksimerer livskraft. Kanskje vil man oppdage at mange av konfliktene man har med andre mennesker, egentlig er en versjoner av vårt indre psykiske drama. Mange av kampene vi har i mellommenneskelige relasjoner, reflekterer kampene vi har mellom oss selv og den motsatte projiserte eller avspaltede delen av oss selv, Skyggen. Hvis det ikke forholdt seg slik, ville vi ikke investere så mye i våre hverdagslige kamper og stridigheter. Vi investerer følelser og kraft i slike konflikter fordi det er viktig for vårt selvbilde. Det er viktig å vinne for å opprettholde illusjon om et ubesmittet og plettfritt ego. Dersom det ikke var noe personlig på spill, ville vi ikke bry oss på samme måte.

Denne artikkelen er skrvet i forlengelse av artikkelen Vår sosiale fasade vs skyggesiden.

Kilde

 

Wilber, Ken (denne utg. 2001): No Boundary: Eastern and western approaches to personal growth. Shambhala Boston & London. (Anbefales!)

 

Flere artikler og bøker av Ken Wilber

 

Wilber, Ken (1997a): An integral theory of consciousness. I: Journal of Consciousness Studies, 4 (1), pp. 71-92, Imprint Academic.

Wilber, Ken (1997b). The eye of the spirit an integral vision for a world gone slightly mad. Shambhala Publications, Boston & London.

Wilber, Ken (2001a): Quantum Questions –mystical writings of the world´s greates physicists. Shambhala Publications, Boston.

Wilber, Ken (2001b): A Theory of Everything: An Integral Vision for Business, Politics, Science and Spirituality. Shambhala Publications, USA.

Wilber, Ken (2006). Integral Spirituality – a startling new role for religion in the moderen and postmoderen world. Integral Books, Boston & London.

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

5 KOMMENTARER

  1. Hvordan håndterer man andres projeksjon? Et eksempel: Da min mann og jeg giftet oss, uttrykte min svigermor motvilje både før, under og etter bryllupet (blant annet ved å sende aggressive og bebreidende sms’er til min mann da vi var på bryllupsreise). Det meste ved vår feiring var feil, ifølge henne, men sin egen dårlige oppførsel ville hun ikke se. I stedet fikk jeg – bruden – i etterkant høre at «du er den mest sinna bruden jeg noensinne har sett», om da jeg gikk opp kirkegulvet. Faktum var at jeg var preget av stundens alvor, mens hun helt klart var sint (min mor foreslo rett før vielsen at hun som brudgommens mor kunne sette seg lengre frem i kirken – og det tok min svigermor såpass ille opp at hun skulte på min mor under bryllupet, og dro uten å si farvel til henne).
    Webpsykologen har skrevet mye og godt om fenomenet projeksjon, men hvordan takler man en slik psykologisk ansvarsfraskrivelse når man blir utsatt for det? Takknemlig for svar.

  2. Eks; Hvis en gutt opplever undertrykkelse – blir oversett, urettferdig behandlet og aldri får anerkjennelse, uansett sin utrettelige streben etter å oppnå dette, hos sin mor, hva da når gutten blir voksen? Hvis personen er oppvokst i et res…pektert hjem, ytre sett, vil antagelig han også, ytre sett, fremstå som feilfri, mens skyggen, hans sanne jeg, nærer hat og hevnlyst mot kvinner generelt og leve dette ut i en nær relasjon? ! Skyggen er det da kun den som lever i nær relasjon som får føle på kroppen. Jo lengre relasjonen varer og uansett hvor kjærlig og forståelsesfull partneren er, vil skyggesiden bare bli mer og mer hensynsløs og uforståelig i sine onde handlinger.. Er jeg ute på jordet med mine refleksjoner eller hva sier Webpsykologen?

  3. Til Pamela. Eneste måte å takle andre menneskers innbitte reaksjonsmønnstre på, er å være så bevisst som mulig. Så lenge man ser opphavet og forstår dynamikken, kan man egentlig ikke ta skade av det. Noen har en gang sagt at ingen andre kan gjøre deg sint. Det er du selv som blir sint. Du kan velge hvordan du skal la deg påvirke av dine medmennesker. Skal du tenke på svigermor som et menneske i underskudd med et stort behov for seier og selvbekreftelse, og dermed møøte henne med en form for forståelse, eller skal du ta deg nær av det. Vi kan ikke endre andre mennesker, men vi kan endre våre egne opplevelser og reaksjoner. Det er kun når du går til motangrep eller lar deg affisere følelsesmessig, at hennes oppførsel får en omseggripende virkning. Da har du gitt det betydning og latt det påvirke din selvfølelse og dine tanker om deg selv. Sakl du unngå det, må du jobbe med egne rekasjoner, svigermødre kan man ikke påta seg å endre.

  4. Til Lilian May Synnøve Hansen: Vel, uttrykket ”hans sanne jeg” og begreper som ondskap, impliserer for meg en villet og bevisst handling. Når vi snakker om skyggesiden, er det ikke utelukkende en ansamling av ”mine egentlige onde hensikter”. Det er snarere snakk om sider ved en selv som man helst ikke vil vedkjenne seg, og som dermed forvises fra ens reportoar av selvbeskrivelser. Disse sidene kan bli problematiske fordi man mister ”herredømme over dem”. Det er ikke ondskap, men følelser på avveie. På sett og vis er det et forsøk på å være så god som mulig, men unnvikelsen fører på sett og vis til et falskt livsprosjekt vi febrislk forsøker å reparere, og som regel med enda mer unnvikelse. Kanskje er det noe lignende du mener, men mennesker er så forskjellige og komplekse at det blir vanskelig for meg å følge ditt eksempel med ytterligere hypoteser.

Comments are closed.