Ep 4 – Fri vilje med en golfball i hode

Hva du tror om menneskets frie vilje påvirker hele livet ditt. Hvis du endrer syn på viljesfrihet, vil livet ditt også forandre seg dramatisk.

Denne episoden kan du høre på SinnSyn Premium

Hjerne- og genforskning finner stadig ut mer om mennesket som tyder på at vi ikke har noen fri vilje. Men de fleste har en intuitiv opplevelse av fri vilje. Er denne opplevelsen en illusjon? Og hva skjer hvis vi gjennomskuer illusjonen og innser at alt er forutbestemt. Vil det påvirke livet vårt? Svaret er sannsynligvis «JA», og i dagens episode skal jeg snakke om hvorfor.

Mange tenker at spørsmålet om fri vilje er irrelevant i en hverdagslig kontekst. Man antar at fri vilje er noe filosofer med autistiske trekk diskuterer i lunsjen på landets universiteter. Jeg har selv hatt lange perioder i livet hvor dette spørsmålet har plaget meg, og jeg vil påstå at hvordan vi tenker om fri vilje er helt avgjørende for livskvaliet, hvordan vi tenker, føler og handler på nesten alle områder i livet. Hvis du endrer syn på fri vilje, vil livet ditt endre seg dramatisk. Det er få ideer eller antakelser som har større kraft til å endre deg enn spørsmålet om fri vilje. Dermed er det ikke et helt irrelevant spørsmål forbehold filosofer på autisme-spekteret, men faktisk et konsept som virkelig kan utfordre våre mentale muskler dersom vi forsøker å tenke litt dypere rundt tematikken. Målet i dagens episode er å dykke ned i det eldgamle spørsmålet om menneskers frie vilje, og dersom denne episoden overbeviser deg i den ene eller andre retningen, kan det tenkes at du er forandret for alltid i løpet av den neste timen. Nå er du i alle fall advart!

Før jeg tar deg meg til dagens refleksjonsrunde, skal jeg kort innleide ved å skitsjere  opp problemstillingen. Hvordan kan noen påstå at mennesker ikke har fri vilje? Dette spørsmålet har mange svar, både fra filosofisk og vitenskapelig hold. I senere tid er det kanskje nevrovitenskapelige eksperimenter som har vært mest overbevisende. Det viser seg at hjernen har iverksatt en respons på en bestemt situasjon flere sekunder før vi er klar over at det er det vi skal gjøre. Når vi blir bevisst hvilken respons hjernen har aktivert, tar vi umiddelbart eierskap til denne handlingen, gir en posthoc forklaring på hvorfor vi gjør akkurat dette, ved hjelp at et narrativ selv som har til oppgave å skape en viss sammenheng og forståelse i det vi foretar oss, og dermed opplever vi at vi har valgt fritt. Men egentlig var handlingen bestemt og iverksatt mye tidligere enn det vi er bevisst om. Av den grunn velger vi ikke fritt, men agerer på impulsene fra hjernen, og disse impulsene er styrt av et konglomerat av ulike erfaringer, påvirkninger, både innenfra og utenfra, som vi på ingen måte har kontroll på eller er årsaken til.

Før jeg skriver denne innledningen til dagens episode, har hjernen arbeidet på høytrykk med å bestemme hva som skal stå her. Denne episoden er ikke et produkt konstruert av min kreativitet, engasjement og motivasjon i regi av mn frie vilje, men noe som oppstår på grunna v milliarder av faktorer som kan spores tilbake til det BigBang. Det er slik det ble og måtte bli, og jeg er en brikke i denne rekken av årsaker. Noen går altså så langt som til å si at fri vilje er en illusjon, og langt på vei har de kanskje rett.

Hjernen treffer beslutningen i forkant

Nevrofysiologen Benjamin Libet oppdaget først effekten på 1980-tallet, og senere har flere forsøk vist at det finnes impulser i hjernen i forkant av beslutninger.

I 2008 viste et forsøk offentliggjort i Nature at det var aktivitet i hjernen åtte sekunder før forsøkspersonene bestemte om de ville trykke på en knapp med venstre eller høyre hånd.

Det tolker hjerneforskere som at når forsøkspersonen bestemmer hvilken hånd han eller hun vil trykke på knappen med, så er beslutningen allerede truffet av hjernen, uten at personene er bevisste om det.

Ved å måle hjernens aktivitet kunne forskerne forutse hvilken hånd forsøkspersonene ville bruke til å trykke på knappen. Forskerne viste altså hvilken hånd personen ville bruke.

Dermed er beslutningen truffet på forhånd, og vi har ikke noen fri vilje. Men hvis vi ikke har det, hvordan kan vi stilles til ansvar for noe som helst i livet vårt? Det er også et av hovedproblemene med troen på determinisme. Hvis vi tror at alt er forutbestemt, har vi lett for å miste følelsen av mening, ansvar, motivasjon og engasjement for noe som helst. I verste fall blir vi nihilistiskes, apatiske og antisosiale av en slik innsikt.

Men det er vel (og kanskje heldigvis) få mennesker som ikke tror at vi besitter en grad av fri vilje.

Det spørsmålet forsøkte Shaun Nichols, som kaller seg eksperimenterende filosof, å svare på i tidsskriftet Science.

Han har undersøkt om vi dypest sett betrakter verden som deterministisk, altså om alt er et resultat av foregående handlinger, eller om vi tror på fri vilje.

Derfor har han spurt tre år gamle barn i fire verdensdeler om en ball som ruller nedover en rampe kunne ha gjort noe annet enn å rulle ned. Det svarer de enstemmige nei til.

Men når han spør om en hånd som tar opp en ball av en kasse kunne ha gjort noe annet, så svarer de like enstemmig ja.

Det betyr ifølge Nichols at vi har en grunnleggende, universell tro på den frie viljen. Det er viktig.

Uansvarlig

For et annet eksperiment viser at når folk blir konfrontert med de faktaene hjerneforskerne har oppdaget, om at hjernen treffer beslutningene våre på forhånd, så oppfører de seg langt mer uansvarlig.

Hvis alt er gitt på forhånd, og vi likevel ikke kan gjøre noe fra eller til, så er det ikke noe poeng å forsøke, og vi fusker mer enn kontrollgruppen som ikke er orientert om den nyeste hjerneforskningen.

– Hvis vi ikke trodde på fri vilje, så ville vår politiske og sosiale verden bryte sammen. Man kan godt komme med en naturvitenskapelig konstatering av at vi ikke har fri vilje. Men vi kan ikke akseptere det, da en slik aksept kan få katastrofale følger for vår delvis siviliserte verdensorden.

Forskning viser at en svekket tro på fri vilje gjør menneske mindre kreative, mindre prososiale, mer uansvarlige, mer tilbøyelige til kriminalitet, mer depressive og de får flere livsstilssykdommer og mye mer. Det er altså ikke så mange fordeler ved et verdenssyn basert på determinisme, men det er likevel noen fordeler. Og det kan du få med deg i dagens episode. Nå skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor det fabuleres fritt over fri-vilje-dilemmaet. Jeg mener at vi kan bruke denne ideen aktivt i selvutviklingsøyemed, og selv om det er en ganske kraftfull, og muligens litt risikabel ide, kan den skjerpe våre mentale evner på en svært utviklende måte. Velkommen til en ny eksklusiv episode av SinnSyn, og du hører den bare hvis du selv vil…

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here