Å være ensom er ikke ensbetydende med å være alene. Ensomhet er ikke en akutt situasjon man må overvinne eller komme seg igjennom. Ensomhet er en sinnstilstand som rammer alle mennesker, og kunsten er å forvalte denne tilstanden på en måte som ikke anstifter angst, fortvilelse, depresjon, frykt eller motløshet. Men hvordan gjør man det?
Espen og Maria har vært gift i 22 år. Det var et tilfelle av ”ekte kjærlighet”. De har to barn sammen, men begge har nå flyttet hjemmefra og bor i forskjellige byer. Atmosfæren i hjemmet har dermed endret seg dramatisk. Før var huset fylt med lyder og latter, mens nå er det plutselig veldig stille. Maria beskriver det som «ensomt og mørkt».
Espen var tilbake på jobb som vanlig. Maria har derimot følt seg nedfor og tung til sinns. I tillegg til en sørgmodig sinnsstemning, har smertene i ledd og muskulatur satt seg som en permanent plage, og Maria kjemper en knallhard kamp bare for å komme seg ut av sengen om morgenen. Det har gått én måned siden hennes yngste sønn flyttet, men Maria har ikke vært i stand til å overvinne den dype følelsen av tristhet. Det er som om rommet til sønnen bærer hans nærvær selv om det er tomt og nakent på veggene. Hun hadde ikke følt det på samme måten da datteren flyttet ut. Marias største ønske er å gjenvinne en litt mer lystbetont hverdag, men den ene dagen etter den andre fortoner seg mørk og dyster.
Da ungene begynte på skolen, sluttet Maria i sin fulltidsjobb som regnskapsfører fordi hun følte at barna stod fremfor en viktig tid hvor de kunne trenge hennes støtte og veiledning. Hun ser tilbake på disse dagene med fryd og begeistring. Ungene var glade for hennes nærvær da de kom hjem fra skolen, og hun var glad for de små oppdrag hun tok på seg for å tjene litt penger slik at økonomien i husstanden fungerte greit. Etter hvert som barna ble eldre og mer selvstendige, påtok Maria seg større oppdrag. På denne tiden var hun travelt opptatt med jobb og barn, og hun elsket det.
Så kom nedgangstidene og Marias inntektsevne ble raskt dårligere. Det selskapet hun jobbet for hadde økonomiske problemer, og det første de gjorde var å redusere på det mannskapet som arbeidet hjemmefra, slik som Maria. Rundt samme tid fikk barna opptak til universitet og var borte før hun hadde rukket å venne seg til ideen om et hus uten barnas livlige latter.
Espen på sin side vet på sett og vis hva Maria går igjennom, men han jobber lengre dager enn vanlig for å tjene nok penger og ikke minst for å beholde jobben i en vanskelig tid.
Maria vet at Espen fortsatt bryr seg om henne, noe som er åpenbart i de små tingene han gjør for henne hver dag. Men likevel har hun en vond følelse av at han ikke ønsker å snakke med henne, og tanken om at hun ikke lenger er like interessant begynner å plage henne. Når han kommer hjem om kveldene, setter han seg ned foran TV en stund mens han drikker en kopp kaffe. Hun forsøker å sette i gang en samtale og han lytter, men de samtaleemner hun finner på synes nesten tåpelige. Espen sitter ved sin bærbare PC til langt på natt, mens Maria ligger våken med minner fra en svunnet tid.
Maria har begynt å føle at hun mangler kunnskap. Hun opplever at hun vet mindre enn alle andre, noe som setter hennes selvfølelse på en hard prøve. For kort tid siden deltok hun på en stor fest. Plutselig opplever hun å stå sammen med en gruppe gamle venner, men at ingen av dem legger merke til henne. Hun føler seg rett og slett ignorert. Espens tilstedeværelse hjelper ikke fordi han selv er sliten på grunn av stort arbeidspress. Han lytter til Maria, men har lite å bidra med. Barna ringer opp en gang i uken, og det virker som om de er godt tilpasset og fornøyd med tilværelsen på universitetet. De virker ikke som om de savner Maria like mye som hun savner dem. Fysisk smerte, tap av arbeid, en hardt arbeidende ektemann og barnas utflytting har til sammen skapt en følelse av tomhet og en slags desorientering i Marias liv.
Ensomhet – den universelle menneskelige følelsen – kan påvirke alle mennesker, selv de klokeste og mest rasjonelle blant oss. Ensomhet i kombinasjon med en følelse av fortvilelse kan forårsake en svært vanskelig fase som påvirker oss både mentalt og fysisk.
Murphy (1992) relaterer oppfattelsen av ensomhet til en mental predisposisjon. Han beskriver et tankesett hvor mennesker anser seg selv som mindreverdige og uinteressante. Slike og lignende selvoppfattelser er sannsynligvis grunnlaget for vonde følelser av ensomhet. Personer med en slik negativ selvoppfattelse oppretter en psykologisk databank av bevis på at de er mindreverdige. De opererer på et underskudd av selvtillit, og de forutsetter at andre ser dette underskuddet på samme måte. Følelsen forsterkes etter hvert som personen i stadig større grad er ute av stand til å betrakte andre i et realistisk lys. Andre er bedre, de er lykkeligere og de har venner fordi de er interessante. Dette er typiske holdninger og forutsetninger som ensomme personer lager seg i forhold til andre mennesker og egen verdi.
Noen ganger er det et slikt destruktivt tenkesett som fører til en slags fremmedgjøring av seg selv i situasjoner som ellers kunne ført til vennskap og nye kontakter. Ensomhet kan oppstå som en konstant følelse gjennom hele livet. Det handler ikke om hvor mange venner man har, eller hvor mange relasjoner man har på facebook, men snarere om en følelse av å ikke være attraktiv og god nok som menneske. Kjendiser er kjent for å være svært ensomme på tross av den berømmelsen som omgir dem.
Butler og Hope (1995) har utredet effekten av stress på kroppen. Symptomer som magesyke, hjertesykdom, astma og leddgikt forverres i stressende situasjoner. Forskjellige typer av terapeutiske behandlinger kan lindre smertene, men som regel returnerer de så snart man opplever stress og uro igjen.
Ensomhet er forankret i latente tankeprosesser som ved aktivering kan virke foruroligende på fysiske forhold som igjen avstedkommer både kroppslig og psykologisk smerte. På denne måten kan de fleste øyeblikk angripes av lidelse på grunn av et destruktivt underliggende tankegods. Syklusen må brytes ved hjelp av en rekke tiltak.
Hvordan bør Maria håndtere følelser? For det første må hun behandle smerte ved hjelp av de metodene hun vanligvis bruker. Et alternativ er å aktivere seg selv innenfor rammene av sin kapasitet. Et uryddig hus vil kanskje forverre de vonde følelsene Maria sliter med. Hun føler seg raskt mye bedre når huset er ryddig. En svært viktig aktivitet er å sette opp en daglig rutine som innebærer litt tid til å kontakte minst én venn eller person utenfor familien. Dette fungerer best når hun har gjenvunnet et visst aktivitetsnivået slik at hun er mentalt bedre rustet til å vurdere erstatninger eller andre kontaktpersoner dersom førstevalget er opptatt. Hun trenger ikke å kontakte en nær venn, men engasjere seg i en eller annen sammenheng hvor hun omgås mennesker, noe som på sett og vis er godt for å utnytte den tiden som har sneket seg inn med redusert arbeidsmengde.
Kronisk smerte er anerkjent for å være en såkalt stressor (Caudill, 2008), og stressmestringsteknikker er velkjente redskaper i forhold til å kontrollere stress og redusere smerte. Maria vil sannsynligvis ha nytte av å meditere på et ord eller en setning så lenge hun kan. Siden hun per i dag har negative tanker som sannsynligvis vil overrumple henne i tide og utide, bør hun bruke et mantra som hun sier høyt eller spiller av slik at hun kan høre det. Dette vil på sikt anstifte en gryende følelse av velvære.
Maria bør også få profesjonell hjelp til å identifisere sine negative tankemønster. Hun lever et liv på stilltiende og selvnedsettende forutsetninger om hvordan hun blir oppfattet av andre, noe som ofte krever effektive terapeutiske metoder som er myntet på kartlegging og innsikt i selvdestruktive tankemønster.
Det er ikke sikkert at ensomheten kommer til å forlate Maria for alltid, men med effektive mentale teknikker, vil Maria opparbeide seg innsikt i sitt problematiske tankemønster, og videre vil hun kjenne til måter og teknikker som veileder tankene i mer konstruktive retninger. Ofte er vi ikke klar over at vi lider av et negativt tankemønster, men lever isteden livet på en depressiv grunnstemning som vi forsøker å forstå ved å lete etter negative kvaliteter ved oss selv eller lete etter negative ting utenfor oss selv. Jeg er verdiløs og uinteressant, eller jeg har ingen venner og lider under en alt for dårlig økonomi. Det viktigste Maria gjør er å akseptere at ensomhet ikke er en situasjon hun skal overvinne, men en sinnstilstand hun, og veldig mange mennesker, må lære seg å forvalte.
Kilder
Murphy, P.M., 1992. Loneliness Stress and Well being, Murphy PM, Routledge.
Butler, Gillian and Hope, Tony, 1995. Manage Your Mind: The Mental Fitness Guide. Oxford University Press.
Caudill, Margaret A., 2008. Managing Pain Before It Manages You. Guilford Press.
Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer
WebPsykologen.no
Meget interessant!
Og relevant i dagens samfunn…ønsker mer lesning om dette og evt utlegg av teknikker som kan brukes for selvhjelp. Takk 🙂
som ivrig läsare av både Webpsykologen och Webfilosofen, vill jag bara säga tack för ytterligare en superbra artikel! Det är nyttigt för oss som «sliter» att se exempel på hur «vanliga» människor, med både väl fungerande äktenskap, barn och umgängeskrets kan lida av att känna sig ensamma.
Som «evig» singel, och barnlös, trivs jag för första gången i mitt liv otroligt bra i mitt eget sällskap och känner ingen stress med att finna en partner. Singel är för mig inte längre synonymt med att vara ensam, så som det var förr. Jag lider heller inte längre av social angst, jag klarar mig bra i sociala sammanhang och mår inte dåligt av att kanske stundvis bli sittandes för mig själv när jag är på fest eller kurs. «Pinsam tystnad» är inte längre nånting som skrämmer mig, och det är otroligt skönt att äntligen kunna hantera mötet med en annan människa utan att automatiskt få dålig självkänsla samtidigt som jag glorifierar den andre.
Man känner sig aldrig så ensam som när man är tillsammans med andra, är ett uttryck jag verkligen förstått innebörden av. Tack vare år av mental träning har jag lyckats landa i mig själv och finna en stabil grund att stå på.
Men det är svårt att skaka av sig känslan av att det bara är oss «raringer» som sliter med social angst. att läsa om fallet med Maria får mig att känna mig mindre rar, eftersom Maria i mina ögon är det absoluta praktexemplet på en NORMAL människa. Kärnfamilj, välartade barn och en god make. Allt det materiella är på plats. Säkert åker hon till fjällen på vintern med familjen, och till syden på sommaren, precis som en vanlig normal familj gör. Till trots för att allt är tillsynes ideellt i hennes liv hamnar Maria i en svacka, och måste ta itu med sig själv och sina värderingar.
att läsa om normala människor som hamnar i mentala fallgropar är fint för oss som hela tiden trott att det bara var vi annorlunda som råkade ut för sånt. vi som blev mobbade som barn, vi som blev illa behandlade av våra föräldrar, vi som råkat ut för våldsamma kjærester.
psyket kan hämma vem som helst, när som helst, var som helst. inga direkta orsaker behöver ligga till grund, mer än att livet inte utvecklat sig riktigt så som man hade räknat med.
fortsätt skrivandet!
=)
Hei Katarina, og tusen takk for ditt innspill. Det er veldig hyggelig og motiverende for oss å få slike tilbakemeldinger. Noe av målet vårt er å skape mindre stigma og mer åpenhet i det psykologiske landskapet. Vi har alle en psyke som stadig står ovenfor ulike fallgruver, men også utviklingsmuligheter. Vi håper at mer bevissthet rundt menneskers psykiske fungering kan være med på å skape forståelse og mulighet for positiv vekst, og din kommentar har i så henseende en viktig funksjon. Vi er veldig glade for innspill av denne typen som på sett og vis fostrer mer aksept og åpenhet i kraft av ærlige fortellinger om livet.
Hei, vil berre seie takk for ein veldig god artikkel som gjorde godt å lese.
Eg trur dei fleste tenkjer at det å være einsam inneber at du ikkje har vennar eller familie. Eg har lenge følt ein slags tomheit inne i meg sjølv og kjenner meg eigentleg veldig godt igjen i måten du beskriver einsomheit på. Sjølv med vennar og familie på plass har eg slitt med depresjon og dårleg sjølvbilde. Eg tviler ofte på min eigen plass i det sosiale og får følelsen av å gjøre dårleg inntrykk på folk. På overflata kan livet mitt sees som heilt normalt. Eg er ingen veldig populær jente, men har vennar, gjør det bra på skulen.
Kva du føler inne i deg er derimot noko anna.. (Eg har veldig tro på det at einsomheit kan eksistere inne i ein person, som eit resultat av måten du tenkjer og oppfattar din eigen situasjon i forhold til andre. )