Er selvutviklingsbøker nyttig for alle

Når livet virker tungt og meningsløst, handler det om å finne veien videre. Kanskje må vi omdefinere vårt liv, noe som er krevende og vanskelig. Muligens kan selvhjelpsbøker ha en positiv effekt på selvutvikling.

Anatomical model of human brain on an old encyclopedia. Contrast lighting.

Det florerer av bøker omkring temaet selvutvikling og personlig vekst. Besøker vi ledende norske nettbokhandler og søker på stikkord som selvutvikling og filosofi, får vi opp svært mange søkeresultater. Hvis vi besøker det lokale biblioteket er sjansen stor for at de har en egen avdeling for slike bøker. Et raskt søk på ordet selvutvikling i Google får opp så mange som 75 000 treff. Man kan med andre ord konkludere med at nettopp dette tema opptar mange. Jeg har i denne forbindelse undret meg over hvorvidt alle kan dra nytte av denne type litteratur. Kan slike selvhjelpsbøker være nyttig for alle?

 

Søken etter signifikansen

  Det er ofte i perioder med indre kaos såvel som ytre kaos at individet føler et behov for å forstå og mestre det vanskelige. Vi kan ta for oss depresjon som et godt eksempel der inidividets virkelighet forvrenges radikalt og følelsene lever sitt eget ukontrollerbare liv. Depressive mennesker har ofte en indre dialog som fører til tanker om utilstrekkelighet og humøret svinger deretter. Som regel går depresjon over, men etterlater i mange tilfeller et tomrom i individet. En del av tilfriskningsprosessen handler ofte om å finne ny mening, og tidvis må personen lære seg nye mestringsstrategier for å fylle det eksistensielle tomrommet som har oppstått. Peter la Cour (2008) skriver dette i sin artikkel som omhandler relgiøse emner:  

In real time of crisis, humans will call for their Gods. In a seastorm, voyagers will pray to any God.”

  Umiddelbart kan man tenke seg at størrelsen på problemet avgjør hvorvidt individet er tilbøyelig til å ”kjøpe” den løsningen som blir presentert. Dette kan kanskje virke logisk siden mennesker i livskriser har behov for å finne tilbake til den ”røde tråden”, hvorpå de oftere lar seg påvirke av eksterne krefter. Men finnes det situasjoner hvor individet virkelig er så mentalt tilintetgjort at det ikke lenger tenker rasjonelt og går på tvers av sine overbevisninger?  

Hvordan vi som mennesker utvikler en identitet i samspill med miljøet og krefter som påvirker oss i ulike retninger, har vi diskutert mer inngående i to tidligere artikler: Identitet, sosiale krav og mellommenneskelige forhold I og Identitet, sosiale krav og mellommenneskelige forhold II. Disse artiklene er skrevet som små psykologiske historier om Johanna og hennes kamp for å bli akseptert og finne en trygg identitet som kjæreste og arbeidstaker. Hun hadde i utgangspunktet mange mellommenneskelige problemer som førte til depresjon og angst. Gradvis klarer hun å se sitt eget mønster og bryte den negative spiralen.  

Orienteringssystemet

  Kenneth I. Pargament (1997) er psykologiprofessor ved Bowling Green University og har spesialisert seg på religiøse perspektiver innenfor psykologi. Han har skrevet boken ”The psychology of religion and coping” og vektlegger det såkalte orienteringssystemet som en avgjørende faktor i forhold til individets mestringsevner i en vanskelig livssituasjon. Dette systemet består av vaner, verdier, relasjoner, generalisert tro og personlighet. Det er et rammeverk som brukes til å forutse og håndtere de forskjellige fasettene i livet. Orienteringssystemet forsterker, former og begrenser mestringsprosessen på mange måter. De ”psykologiske strategiene” man bruker er aktualiserte punkter der man finner en mening med det som oppfattes som stressende. Disse punktene består av konkrete tanker, følelser, atferdsmønstre og interaksjoner som finner sted i de vanskelige situasjonene. Derfor må orienteringssyetemet bli tolket om til spesifikke mestringsmetoder. Noen ganger blir denne fortolkningsprosessen vanskelig fordi man støter på problemer og situasjonen avstedkommer oppmerksomhetssvikt, noe som selvfølgelig kan forkludre hensiktsmessige mestringsstrategier.  

Vi har som regel mange ressurser som på sett og vis er forankret i vårt ubevisste repertoar. Disse verktøyene er det ikke umiddelbart så lett å ta i bruk, ettersom vi ikke vet at vi har de. I en vanskelig livssituasjon er det den såkalte signifikansen eller situasjonens avgjørende elementer som ofte blir uklare. Ifølge Pargament vil individet under en faresituasjon prøve å bevare de meningsbærende aspektene ved den pågjeldende situasjonen, men på grunn av stress kan de fremstå diffuse og muligens så skremmende at en oppriktig erkjennelse forbyr seg selv av psykologiske hensyn. Hvis en person opplever smerter i magen og forklarer den med referanse til fordøyelsesbesvær, så kan det hende at vedkommende fornekter at smerten i virkeligheten borger for et mer alvorlig sykdomsbilde. Dette gjør man for å holde fast ved det som har verdi og har fungert som meningsbærende, i dette tilfellet forhold til smerte og eventuell alvorlig sykdom.  

Noen ganger hender det at utgåtte atferdsmønstre/tankemønstre må transfomeres og Pargament sier videre at store livsendringer kan føre til utilfredsstillelse og angst. Dette er unngåelig siden gamle mønstre ikke lenger tjener sin funksjon, og forsøk på å bevare disse vil bare føre til indre kaos. Han nevner et eksempel om en 20 år gammel kvinne som kom til hans terapi fordi hun hadde traumer knyttet til en bilkollisjon. Kollisjonen drepte mange av hennes nærmeste. Før ulykken hadde hun vært sosial og hadde mange venner. Etter ulykken forsøkte hun å opprettholde det samme livet hun hadde før ulykken, men forutsetningene var drastisk forandret, og hennes forsøk på å bevare det samme livet før ulykken gjorde ting verre i hennes hverdag. Hun var jo ikke lenger enn bekymringsfri 20-åring, men en 23 år gammel kvinne som hadde opplevd mye vondt. Pargament hevder at i slike situasjoner er det viktigere med en transformerende form for mening enn bevarelse av den gamle meningsgehalten som var forankret i andre livsvilkår. Når man er i en slags transformerende modus forsøker man å endre sin livsorientering ved å skape ny mening, oppgi gamle verdier, tilegner seg nye verdier og deretter bygger livet rundt disse. Dette er ofte en vanskelig prosess fordi mennesker som regel er ganske konservative i sin natur. Forandring av omseggripende karakter er i mange tilfeller en psykologisk smertefull prosess.    

Mestringens forløp

  Så langt har vi sett litt på hva mestring innbærer. Ovenstående bevegelse mot ny mening og andre måter å relatere seg til livet på, for å utvikle seg forbi stagnerende eller vanskelige livssituasjoner, består på sett og vis av fire stadier: (1) bevaring eller konservering: Når vi opplever stress, tenderer mange av oss til å tviholde på vår sedvanlige virkelighetsoppfattelse og våre ordinære forventninger til ”livets gang”. Fornektelse blandet med support og emosjonell støtte fra andre kan ofte være med på at vi ”febrilsk” forsøker å bevare status quo og et livsperspektiv som korresponderer på en uheldig måte med det faktiske virkeligheten; (2) rekonstruksjon: Når noe blokkerer det som er meningsfullt for oss, forsøker vi som regel å finne en vei rundt den aktuelle blokkeringen. Vi stopper opp og endrer kurs. Det betyr at vi må møte realitetenes krav og anerkjenne de faktiske forhold, noe som kan være vanskelig i pressede livssituasjoner. Hvis en ufaglært arbeider er redd for å miste jobben, kan hun returnere til skolen for å tilegne seg mer kompetanse. I det han innser og godtar sin utilstrekkelighet, kan han endre kurs, og den nye målsetningen krever selvfølgelig mye av ham. Han kunne forblitt i jobben og fornektet sin udugelighet, noe som sannsynligvis hadde ført ham inn i en stadig mer anstrengt tilværelse, men han hadde sluppet mer skolegang: (3) re-evaluering: er den fasen der transformasjon skjer. Individet oppgir gamle mønstre og streber, eventuelt ”lider”, seg frem til de nye verdikildene og livsorienteringene; (4) rekreasjon: er fasen der individet innser at forandring krever at gamle mønstre eller verdigrunnlag må vike for at det nye skal få plass i livet. Man kan eksempelvis se for seg en alkoholiker som innser at edruelighet kun kan oppnås ved en radikal forandring.  

Ovennevnte prosess er sannsynligvis ganske typisk for mennesker som er på vei videre i livet. Etter traumer, livskriser eller et liv som virker utilfredsstillende, er det gjennom sistnevnte punkter at individet begynner å søke etter ny kunnskap som kan føre til et mer tilfredsstillende liv. I mange tilfeller kan den enkeltes trosretning anskaffe den støtten, forståelsen og trøsten individet trenger. Det kan imidlertid se ut som om selvutviklingslitteraturen gir noe mer enn det religion kan gi, selv om begge på sett og vis har den samme målsetningen.    

To kjente innen selvutviklingssjangeren

  Louise L. Hay er en kjent person innen selvutviklingstematikken. Hun har utgitt flere bøker og ikke minst bestselgeren ”Du kan helbrede ditt liv.” Dessuten eier hun et forlag og holder messer og workshops. Den nevnte boken er en meget flott bok, og hun vektlegger ordene kjærlighet og tilgivelse atskillige ganger gjennom boken. Hun har viet et helt kapittel til ”identifisering og endring av de indre båndene”. Affirmasjoner nevnes også gjennom hele boken og ikke minst viktigheten av disse. Ifølge henne kan man affirmere om alt mulig og etter hvert som disse repeteres vil de bli sannheter for individet. Man kan få en følelse av at Louise L. Hay loser leseren gjennom de forskjellige fasene.  

The secret av Rhonda Byrne er en annen slager som har blitt kjent verden over. ”Hemmeligheten” har kommet ut i bokform, podcasts og DVD. Her vektlegges visualisering i høy grad, og ikke minst det faktum at man ”skaper sin tilværelse” ut i fra hvordan man tenker om og ser for seg sin livssituasjon. Man finner elementer fra kristendommen, buddhismen og islam i dokumentaren som kom i kjølevannet av boken. Etter å ha besøkt ”The secret forum” kan man lese om mennesker som plutselig har begynt å tiltrekke seg alt det de har ønsket seg i hele sitt liv. Man kan lese om personer som har fått kontroll på sin negative atferd ved å affirmere og visualisere suksess og velbehag. Etter å ha bladd gjennom en mengde tråder er det lett å forstå at ”Hemmeligheten” har hjulpet mange.   Innledningsvis spurte vi hvorvidt selvutviklingslitteraturen kan være nyttig for alle mennesker. Vi har nå sett hvordan individet kan stagnere og konservere sine problemer som en følge av frykt for forandringer, og hvordan man gradvis kan våge å gi slipp på gamle mønstre for å tilegne seg nye og mer berikende utsyn på livets gang. Selvutviklingslitteratur kan etter all sannsynlighet gi oss viktige leveregler og fornuftige veiledere i prosessen mot et bedre liv, men i akutte faser hvor man er plaget med angst og depresjon, er det ikke alle som klarer å konsentrere seg eller motivere seg til å ta fatt på en bok om positivitet og menneskelig vekst. I slike tilfeller et det viktig at man søker profesjonell hjelp. Psykologer og psykiatere har studert menneskesinnet og har inngående kunnskaper om de ulike mekanismene og virksomme intervensjoner.  

Mennesker som har et høyt symptomnivå, opplever store plager og mennesker som lider av alvorlige sinnslidelser bør alltid anbefales profesjonell hjelp.   Men personer med mildere former for depresjon kan ofte ha godt utbytte av selvhjelpslitteratur. Her kan man hente inspirasjon, motivasjon og verdifull kunnskap slik at man makter å begynne en selvhelbredelsesprosess. Mennesker med lavt selvbilde og lav selvtillit kan også dra nytte av slik litteratur ettersom mange av disse bøkene nettopp er på jakt etter ressurser og de sterke sidene i mennesket. Man lærer seg ”teorien” rundt det å elske seg selv og godta seg selv for den man er. Affirmasjoner er positive fraser individet sier til seg selv, noe som etter gjentatte repetisjoner kan bli en del av vedkommendes selvfølelse og psykologiske klima. Dersom man lykkes med å snu sin innstilling til seg selv, har man kommet langt med den omtalte livstransformerende prosessen.  

The secret er særlig nyttig hvis man klarer å skille det psykologiske fra det kommersielle. Dokumentaren er lagd med tanke på å dele en hemmelighet med menneskene. Men dypest sett er The Secret gammel vin i nye flasker. Mye av det som vises i filmen er ting vi kjenner så godt til fra før. Derimot er Louise L. Hays bok av en mer dyptgripende karakter. Den går spesifikt inn på å identifisere negative livsmønstre og endre disse med positive affirmasjoner. I de fleste eksemplene fra boken er tilgivelse og ivaretakelsen av det indre barnet vektlagt. The secret kan bli litt for mye fantasi og individet kan bli lurt til å tro at det får alt det ønsker seg bare det ønsker seg det sterkt nok, noe som selvfølgelig er en bløff som spiller på menneskets overtroiske tendenser. (les: pengesjekk i posten).  

Selvutviklingslitteratur kan være nyttig for alle som ønsker å utvikle seg og få et mer tilfredsstillende liv. Det er selvsagt ikke alle som er like åpne for innfallsvinklene i slike bøker. Som med alt annet i livet, er ikke all selvutviklingslitteratur like gunstig, og man vil selvfølgelig finne både gode og dårlige utgivelser. Men i det store og hele betyr kvaliteten kanskje ikke så mye hvis man klarer å få livet sitt inn på en ny og mer konstruktiv kurs. Problemet er som regel at vi er redde for forandring, selv om denne kan føre til et bedre liv. Nettopp dette problemet behandler de fleste selvutviklingsbøker ganske inngående.  

Du finner flere artikler om meditasjon, identitet, selvutvikling og sinnsro her på WebPsykologen. De mest leste er:  

 

Kilder

La Cour, P. (2008). Existential and religious issues when transmitted to hospital in a secular society: patterns of change. Mental health, religion & culture, DOI:10.1080/13674670802024107  

Pargament, K.I. (1997). The psychology of religion and coping. The Guilford Press. 72 Spring Street, New York. NY 10012 

 

Av Yousif Mahmud Razvi
WebPsykologen.no  
Redigert av Sondre Risholm Liverød

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

10 KOMMENTARER

  1. Det er flott at det endelig kommer noen “alternative tanker” inn i psykologien. Til det du sier om gode og dårlige bøker så finnes det samme innen behandlende leger og psykologer, noen er gode, andre dårlige.det er litt “prøve og feile” hele systemet mens det bare er noen få som får sitte på “sannheten”
    =)

  2. Hei Bodil :)

    Psykologien er som alle andre former for vitenskap i stadig endring. Det er flott siden man som psykolog kan videreutvikle en gammel tradisjon. Selvutviklingslitteratur begynner å få anerkjennelse i psykologien og et eksempel på slikt er Marsha Linehans dialektisk atferdsterapi for behandling av borderline personlighetslidelse. I hennes intervensjon har man blandet Østens visdom, meditasjon, zen-øvelser og pusteteknikker sammen med tradisjonelle psykologiske intervensjoner.

    Du har rett når du skriver at det også er forskjeller i kvalitet når det kommer til behandlere.

    Men den ultimate sannheten besitter kun en selv.

    Man må bare våge å ta et dykk i psyken og finne denne kilden av ren potensialitet.

  3. I alle fall er det å lese selvhjelpsbøker et tegn på at man ønsker å gjøre noe med livet, en viktig innsikt og god start, men man bør kanskje gå litt videre.

  4. Selvhjelpsbøker er dessuten gode hjelpemidler når man venter til til neste psykoterapitime. Man blir presentert flere innfallsvinkler på kjente problemer og kan på en måte få det beste fra flere hold.

  5. Innsikt er viktig, nærmest det viktigse om man skal komme videre med livet sitt. men det er dårlig kvalitet på mange slike bøker desverre, mye overfladiske og lettvinte løsninger, og og mange somg jerne vil tjene penger på å utgi sånnt. Det gjelder å være kritisk til hva man kjøker/leser, og holde seg til bøker skrevet at folk med skikkelig faglig tyngde og ikke all verdens lettvinte “lykkeprofeter”

  6. Hei Unni :) Du har rett i at man skal være kritisk til det man leser og søker etter. Noen ganger er individet så mentalt utkjørt og splintret at det første som appellerer til det blir redningen. Etter hvert når roen og tryggeheten senker se…g kan man være noe mer kritisk til det som er livredningen der og da. Dette er en kritisk fase siden individet kan bli offer for destruktive krefter og kanskje blir medlem av organisasjoner som ikke har rent mel i posen. Et eksempel på slikt kan være scientologikirken. Et annet eksempel kan være relgiøse/sataniske sekter. Men de nevnte eksemplene er den ytterste polariteten som skikkelig uheldige personer kan havne i.

  7. Selvutviklingsbøker er kansje redning i selvutvikling for få, Kommer ann på hva som skal selvutvikles.
    Finnes det gode bøker på dette, så vil jeg gjerne vite hvilken bøker?… Husk. det er veldig forskjellige måter mennesker trenger selvutv……ikling i…og tror ikke en oppskrifts bok kan hjelpe så mye i alle tilfeller av selvutvikling.Vis mer

  8. Hei Wenche :) Du har rett i at det avhenger av hva individet ønsker av forandring og sågar utvikling. Den som har mistet signifikansen i sitt liv må i mange tilfeller ha et utgangspunkt å starte fra. Når trådene nøstes hver for seg kan man …finne ut mye annet som også bør utvikles/modifiseres for å komme til kjernen av et problem/atferd/tanker/følelser. Selvutiklingsbøker er riktignok ingen oppskriftsbøker, men de leder oppmerksomheten mot noe som individet i mange tilfeller ikke klarer å identifisere. Du kan ta en kikk på hva Carl Rogers la i dette.

  9. […] Jeg la inn et søk på ”selvutvikling” i Google ved utagnegn av juni 2010 og fikk 75.000 treff. Jeg la inn samme søket i dag og fikk 413.000 treff. Dette er åpenbart et tema som vokser i takt med folks interesse og overskudd til å jobbe med seg selv. Som med alt annet i livet, er ikke all selvutviklingslitteratur like fordelaktig, og man vil selvfølgelig finne både gode og dårlige utgivelser. Men i det store og hele er det ikke nødvendigvis kvaliteten på boken som spiller den viktigste rollen, men snarere vår egen interesse, motivasjon, nysgjerrighet og vilje til å ”se innover” og utvide grensene for ”hvem vi er”. Problemet er som regel at vi er redde for forandring, selv om denne forandringen kan føre til et bedre liv. Det er ikke alltid slik at forandring fryder, og nettopp derfor havner vi gjerne i samme sporet gang pågang. Nettopp dette problemet behandler de fleste selvutviklingsbøker ganske inngående, noe vi også har som tema i artikkelen Er selvutviklingsbøker nyttig for alle. […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here