Friheten og ufrihetens problem

Forandringer i livet kan være angstprovoserende. Nye omstendigheter kan oppleves som en frihetsberøvelse, og psykiske spenninger kan komme som et resultat av mangel på utviklingsmuligheter.

De fleste mennesker har fra tid til annen opplevd å bli frarøvet sin frihet. Man føres inn i livssituasjoner man ikke har valgt selv, enten det dreier seg om militærtjeneste, sykdom hos en selv eller nærmeste, fengsel eller utdannelse. For å komme seg gjennom en periode hvor man er underlagt andre krav, vil mange av oss ”overleve” ved tanken om at situasjonen er midlertidig. For andre vil opplevelsen av tvang bli så uutholdelig at de reagerer med så sterkt psykisk ubehag at det klassifiserer som en lidelse. Det kan føre til at vedkommende får hjelp eller at tvangen oppheves, men hvis situasjonen er permanent, kan det forverre ubehaget og hensette personen i en fastlåst posisjon. Dersom man eksempelvis må lære seg å leve med et handikap eller smerte, vil psykiske vanskeligheter gjøre det vanskelig å omstille seg på en god måte.

Ufrihet kan altså være et problem for mennesket, men innenfor eksistensialisme er det også en del filosofer som snakker om at mye frihet også representerer vanskeligheter for et moderne mennesket. Kirkegaard mente at angst inntreffer rett før man tar et valg. I tidligere tider var ens livsløp ofte betinget av familieforhold. Var man født på en gård, ble man bonde. I dag er det annerledes. Moderne mennesket må velge sitt eget liv hele tiden. Livet er fullt av valg, og denne friheten er noe individualismen har forherlighet og kjempet frem. Man skal velge venner, skolefag, interesser, karriere, partner, jobb, status på facebook og hver eneste dag er full av mulige og umulige valgsituasjoner. Når mennesket fra tidlig alder blir påtvunget så mange valg, kan det skape usikkerhet. Hvordan kan man velge når man ennå ikke vet hvem man er eller hva man liker?

Filosofene snakker om at vi er dømt til frihet, og for noen blir dette en byrde hvor alle livspolitiske beslutninger hviler på ens egne skuldre. Nesten ingenting er forutbestemt eller avgjort på forhånd. Livet er opp til oss. Vi står selv ansvarlige for å skape betydningsfulle livsprosjekter. Meningen er ikke installert i livet på forhånd. De religiøse fortellingen har mistet sin autoritet, og vi må selv velge hva som er meningsfullt for oss. Det er ikke lenger Gud (eller en annen far) som bestemmer. Det er et ekstremt stort ansvar som virker mer presserende i dag enn for femti år siden. De som ikke makter å velge sitt eget liv og farge det med mening, risikerer at meningsløshet og depresjon melder seg som en unngåelig konsekvens. Vi skriver mer inngående om dette tema i artikkelen Personlighetsforstyrrelse som moderne angst.

Mellom frihet og tvang

Mennesker som føler seg ufrie kan oppleve at livet dikteres av ytre omstendigheter. De føler lite innflytelse på egen situasjon, og det kan føre til at livsprosjekter mister sin mening. Livet blir noe som presser seg på utenfra, og ikke noe man selv skaper. Motsatt kan mennesket oppleve en lignede form for meningsløshet dersom friheten er for stor. Kanskje er det meningsfullt å gjøre noe for andre, følge noen regler og forholde seg til noen krav, og kanskje er det nettopp en følelse av meningsløshet som dukker opp når disse kravene uteblir, og alt er opp til en selv. Med andre ord kan frihet representere et problem, enten det nå er for mye eller for lite av den. Vi befinner oss sannsynligvis på en slags kontinuum mellom frihet og tvang, og dersom livet heller mot en av polene i alt for stor grad, hender det at vi opplever psykisk ubehag akkompagnert meningsløshet.

Forskjellige typer ufrihet

Det er mange måter å føle seg ufri på. Man kan ha en jobb som virker meningsløs, eller man kan miste jobben og havne i en sosial og økonomisk situasjon som gnager både på selvtillit og selvfølelse. I boken Dynamisk psykiatri i teori og praksis skriver den svenske psykiateren og psykoanalytikeren, Johan Cullberg, om flere livssituasjoner som kan gi en følelse av ufrihet, og dernest resultere i psykiske spenninger i mangel på utviklingsmuligheter.

Hva skjer med friheten når vi får barn?

Når mennesket får barn, går det som regel utover friheten og handlingsrommet man hadde før. Barn krever mye av sine foreldre, og det betyr at foreldrene må legge til side noen av de prosjektene og interessene som tidligere var forbundet med mening og livskraft. Å få barn representerer en stor forandring i livet som krever en del omstillinger. Forandringer av denne typen er ofte forbundet med en viss usikkerhet og angst hos mange mennesker. Når mennesket blir tvunget til å endre sin måte å håndtere tilværelsen på, er det sjelden uten anstrengelser og usikkerhet. Av den grunn kan man si at det å få barn kan være det lykkeligste som har skjedd to mennesker, men for noen kan det også være forbundet innskrenket frihet, usikkerhet og krise.

Nå er det også slik at de fleste mennesker møter ”kriser” med en innstilling om at det er midlertidig. Barna blir eldre, og tidene forandrer seg, og de pågående vanskelighetene kan oppleves litt lettere i et slikt lys. Men likevel er det ikke alle som klarer å innta en slik holdning. Noe blir også foreldre til barn med en sykdom og spesielle behov, noe som selvfølgelig krever enda større omstillinger i livet. Man kan også forestille seg at barnet ikke får barnehageplass, og da kan det hende at en av foreldrene må oppgi sitt arbeid for å bli hjemmeværende. Dersom man har mye av sin identitet forankret i sin jobb, og mye av ens interesser og utviklingsmuligheter er knyttet til arbeid, kan en slik situasjon oppleves som uutholdelig for noen. Plutselig stiller tilværelsen harde krav som begrenser vår tidligere frihet, og det kan fremprovosere tanker om meningen med livet, noe som videre kan anstifte en slags eksistensiell angst.

Flytting og skifte av jobb

Det kan oppstå en annen vanskelig situasjon dersom man sier opp sin jobb for å flytte til et sted hvor ens høyt utdannede partner har fått et godt jobbtilbud. Kanskje er det få andre jobber i området slik at man ikke selv finner en tilfredsstillende jobb, men familien flytter likevel fordi partneres muligheter er så store i den nye jobben. For et mennesket som kanskje har slitt noe med selvtillit og selvfølelse fra før, kan en slik eksilopplevelse være katastrofal. De negative følelsene kan forsterkes, og man risikerer både økt irritabilitet og depresjon som en følge av de store livsforandringene. På sett og vis kan det oppleves som om man ”mister seg selv”, noe som er en vanlig følelse ved store overganger i livet. Kunsten er å erkjenne tapet av det som var, snakke åpent om sine vanskeligheter, og deretter investere sin energi i mulige måter å reorganisere sitt liv på, slik at det gir muligheter for trivsel og vekst. Det verste man kan gjøre er å holde de negative følelsene for seg selv. De øker den indre spenningen og minsker muligheten for å finne konstruktive løsninger og nye livsprosjekter. Når man holder sine negative reaksjoner tilbake, vil det ofte kulminere i en form for selvhat. De indre spenningene øker i takt med at man føler seg full av galde, ondskap, misunnelse og udugelighet.

Ufrihet forbindes med smerte i kroppen

Når livet plutselig skifter retning, og vi befinner oss i en posisjon med innskrenket frihet, er det vanlig at man føler en trykkende fornemmelse i brystet. Det kan videre anstifte en frykt for at man eksempelvis har hjerteproblemer. Det kan gjøre vondt når man trekker pusten dypt inn. Tidligere var det å fylle lungene med luft et tegn på frihet og lettelse, mens nå er det kun forbundet med smerte og psykiske spenninger. Det kan også gi seg utslag i muskelspenninger, såre ledd, hodepine, mageproblemer, utmattelse eller utslett. Mange går til fastlegen for å utrede smertetilstanden, men smerte forårsaket av psykiske spenninger synes verken på røntgenbilder eller blodprøver. Dermed konkluderer legen med at smertene skyldes ”nerver” og pasienten får ordinert beroligende medikamenter eller antidepressiv medisin. Faren er at psykofarmaka tilslører den angsten som er en naturlig reaksjon på omstendighetene. Kanskje er angsten til og med en sunn reaksjon fordi det uttrykker og synliggjør en utilfredstillende livssituasjon. Dersom denne angsten druknes i medikamenter, kan det ødelegge personens muligheter til å finne alternative strategier for å mestre forandringene i livet.

Det finnes også en del eksempler på at pasienter henvises fra fastlege under overskriften ”psykosomatiske problemer”, og en uerfaren terapeut tolker en alminnelig utviklingsangst som tegn på en dypereliggende nevrotisk forstyrrelse som krever langvarig psykoterapi. I så tilfelle har psykoterapeuten oversett et viktig element ved pasientens symptomer, nemlig at de psykiske spenningene skyldes omveltninger i pasientens liv. Livsforandringene har kanskje frarøvet individet opplevelsen av personlig frihet, noe som videre forbindes med sorg og ubehag. Livets motbør er med andre ord ikke psykopatologi, men en naturlig del av å være menneske.

Krise som en mulighet

Ofte er livskriser en gylden mulighet til å organisere seg selv, sin selvforståelse og livsmål på en ny og mer nyansert måte. Det er ofte i møte med de eksistensielle grunnvilkårene at mennesket klarer å etablere nye måter å håndtere tilværelsen på, og i så henseende kan en krise være selvutviklende. Men muligheten for å vokse på livets motbør og vanskeligheter forsvinner dersom symptomene tilsløres av dempende medikamenter.

Familien splittes

Dersom familien som helhet har forsaket mye for å gi en av familiemedlemmene nye muligheter, kan det oppstå en underliggende irritasjon og misunnelse derom man ikke snakker åpent om vanskelighetene som også har oppstått.

Angst som en normal reaksjon på forandring

At mennesket opplever angst i situasjoner hvor livet endrer seg, er helt normalt. Man mister en del kontroll, tvinges inn i nye roller og må finne nye håndteringsmuligheter, og det er ikke alltid like lett. Angsten kan også forstås som et tegn på at det er følelser på spill som man ikke klarer å utrykke på en god måte i språket og i samtale med sine nærmeste. I så henseende kan angst være et tegn på at man holder vanskelige følelser og konflikter på avstand, og resultatet er ofte at man på en indirekte møte risikerer å ødelegge forholdet til sine pårørende. Dette skjer i takt med at ens egen personlighet svinner hen som følge av mangel på utviklingsmuligheter. For en utenforstående er det ikke alltid tydelig at familien eller noen i familien sliter med angst. Det trenger ikke å foreligge noen synlige tegn på belastning eller vanskelige levevilkår. Kanskje tenker man tvert om at ny jobb, nytt hus, barn eller andre livsforandringer avstedkommer mer lykke for den pågjeldende familien, men av og til kan forandringer, som tilsynelatende er gode, være forbundet med tap av frihet og krisereaksjoner.

Anbefalt litteratur

Denne artikkelen er skrevet med referanse til boken Dynamisk psykiatri i teori og praksis av Johan Cullberg. Teoriene som presenteres bygger på eksistensiell psykologi samt den dynamiske og psykoanalytiske tradisjonen. Dynamisk psykologi betyr psykologiske teorier som legger vesentlig vekt på drivkreftene bak det vi gjør og foretar oss i livet. Hvorfor tenker, føler og handler vi slik vi gjør? Den eksistensielle psykologien legger også vekt på hvordan aktuelle livshendelser preger og styrer oss når våre eksistensielle grunnvilkår kommer til overflaten i møte med livets motbør. Det handler om forholdet mellom det ubevisste og det bevisste, og alle de konfliktene som oppstår i individet og i relasjoner mellom mennesker. For dem som er interessert i forståelsen av mennesket innenfor en slik referanseramme, vil jeg anbefale Dynamisk psykiatri i teori og praksis (1999) av Johan Cullberg (professor i psykiatri). Denne boken gir en glimrende innføring i dynamisk psykologi, og boken er spekket med eksempler som gjør den spennende og lett tilgjengelig for de fleste. Jeg vil også anbefale Irvin Yalom som skriver glimrende om de eksistensielle grunnvilkårene: frykten for døden, friheten, meningsløsheten og ensomheten, som alltid ligger som et bakteppe i våre små og store livsprosjekter. Er man interessert i disse temaene fremstilt på en spennende måte, kan følgende titler anbefales:

  • Yalom, Irvin (2003). Terapiens gave – Et åpent brev til en ny generasjon terapeuter og deres pasienter. Pax Forlag.
  • Yalom, Irvin (2008). Å stirre på solen – Om å overvinne frykt for døden. Arneberg Forlag.
  • Yalom, Irvin (2007). Religion og psykiatri. Arneberg Forlag.
  • Yalom, irvin (2011). Eksistensiell psykoterapi. Arneberg Forlag. 

Kilde

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

6 KOMMENTARER

  1. Stigmatisering er værre at lære, at leve med. For der begrænses man allermest af andres fordomme..

  2. ‎”Kirkegaard mente at angst inntreffer rett før man tar et valg”

  3. Kjenn deg selv, eller som Sokrates sa; erkjenn deg selv! Her ligger kan hende de store utviklingsmulighetene?

  4. Sitat; ” Motsatt kan mennesket oppleve en lignede form for meningsløshet dersom friheten er for stor. Kanskje er det meningsfullt å gjøre noe for andre, følge noen regler og forholde seg til noen krav, og kanskje er det nettopp en følelse av meningsløshet som dukker opp når disse kravene uteblir, og alt er opp til en selv. ” ;Som alenemor, i mange år, merket jeg tomrommet veldig da den yngste også flyttet hjemmefra. Like før han fylte 19 år dro han fra Tromsø til Oslo-studere, kom hjem en periode før han dro til Florida på flyskole, 1/2 år. Han bodde så hjemme hos meg noen mnd. før han fikk seg egen leilighet. En dag jeg sto og hengte opp klær jeg hadde vasket til ham, kjente jeg plutselig en sånn god følelse innvendig-lykkefølelse, og da slo det meg hvor godt det var å ha noen her hjemme å være til for- herlig- verdifølelse. Så, ja, det kan føles meningsløst og plutselig ikke ha f.eks. mammarollen på samme måte som før. Jeg tror det er mye tøffere for en aleneforelder når ungene flytter ut enn det er der det er to. Jeg er iallefall veldig glad for at begge guttene mine bor i nærheta og at de har det flott i sine forhold. Uansett det er viktig og godt å føle at en er til for noen. Som menneske er vi jo sosiale av natur så jeg tror det er direkte usunt slik det har utviklet seg i samfunnet- derav også økende psykiske problemer, ikke minst blandt unge.

  5. […] Når vi betrakter frihet i et slikt lys, begynner frihet å se ut som et fenomen vi ikke vil ha for lite av, men heller ikke for mye av. Mennesker som føler seg ufrie kan oppleve at livet dikteres av ytre omstendigheter. De føler lite innflytelse på egen situasjon, og det kan føre til at livsprosjekter mister sin mening. Livet blir noe som presser seg på utenfra, og ikke noe man selv skaper. Motsatt kan mennesket oppleve en lignende form for meningsløshet dersom friheten er for stor. Kanskje er det meningsfullt å gjøre noe for andre, følge noen regler og forholde seg til noen krav, og kanskje er det nettopp en følelse av meningsløshet som dukker opp når disse kravene uteblir, og alt er opp til en selv. Med andre ord kan frihet representere et problem, enten det nå er for mye eller for lite av den. Dette drøftes mer inngående i artikkelen Friheten og ufrihetens problem. […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here