Fysisk aktivitet og psykisk helse

At fysisk fostring påvirker vår psykiske helse, er noe de fleste kjenner til. På 70-tallet ble det også opprettet et eget forskningsfelt som skulle undersøke dette forholdet. På dette feltet har det dukket opp mange fornuftige sammenhenger mellom fysisk og psykisk helse, og hvis du har glemt hvorfor du bør trene, kan du ta en titt på listen under. Fysisk aktivitet er sannsynligvis den mest potente medisin man kan finne. Mer fysisk aktivitet er kanskje et klokt nyttårsforsett for mange av oss.

Hvorfor bør vi trene?

I boken Mindfulness i hverdagen gir psykolog Rebekka Th. Egeland en flott innføring i mindfulness meditasjon og atskillige refleksjoner over menneskets helse i det uløselige forholdet mellom kropp og psyke. Blant annet gir hun en god oversikt over de viktigste grunnene til å inkludere fysisk aktivitet i sin hverdag.

1. Fysisk aktivitet styrker immunforsvaret, skjellettet og øker lungekapasiteten.
2. Det motvirker høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og diabetes, og mer generelt kan man si at det minsker risiko for ”livsstilssykdommer”.
3. Fysisk aktivitet har også en direkte effekt på psykisk helse fordi det reduserer kortisolnivået i hjernen, nos som videre reduserer stress som igjen motvirker angst og indre uro.
4. På sett og vis blir man også kjemisk stimulert til et bedre humør gjennom trening. Det er fordi trening frigjør endorfiner, som er kroppens eget smertestillende preparat. Endorfiner sørger for velbehag som påvirker holdning og humøret i positive retninger.
5. Serotonin er en annen «kjemisk nøkkel» som åpner for et hevet stemningsleie. Trening øker serotonin-nivået i kroppen, og dermed øker graden av velvære, overskudd og energi. Serotonin er også virkestoffet i mange antidepressive medisiner, og det viser seg at trening dermed har de samme kjemiske fordelene som ”lykkepiller”.
6. Fysisk aktivitet forbindes også med bedre søvn. Vi er avhengige av søvn for å gjenvinne overskudd og balanse, og søvn gir oss den hvile vi trenger for å fungere i hverdagen. Trening har også vist seg å føre til mindre bruk av beroligende medisiner og sovetabletter.
7. Trening kan også ha en slags meditativ effekt. For mange er trening en måte å være til stede og nærværende her og nå. Mye av det som skaper psykiske og fysiske spenninger i mennesket er tanker som trekker vår oppmerksomhet vekk fra øyeblikket. Vi fanges av tanker om fremtiden, som ofte er beheftet med bekymring, eller vi tenker på fortiden med anger eller bitterhet. Tanker som fjernes oss fra øyeblikket, fjerner oss også fra livet. Vi lever i fremtid eller i fortid og går simpelthen glipp av livet her og nå. Dette er roten til mye uro og ubehag, mens trening ofte har den ekstra effekten at det trekker vår oppmerksomhet tilbake til kroppen og situasjonen her og nå, noe som også er kjernen i mindfulness meditasjon.
8. Kropp og psyke er uløselig knyttet til hverandre. Når vi trener kroppen, opparbeider vi oss en større grad av kroppslig kontroll og selvtillit. Denne ”fysiske formen for selvtillit” har ofte en tilsvarende psykisk gevinst. Trening kan gi en gjennomgripende følelse av mestring, noe som i seg selv er en motgift mot lav selvfølelse, depresjon og angst.
9. Psykisk sunnhet handler ofte om evnen til å finne et adekvat uttrykk for kraftige følelser. Sinne og frustrasjon er eksempler på følelser vi gjerne vil unngå, og disse følelsene betraktes ofte som sosialt uakseptable. Dersom vi fortrinnsvis undertrykker eller unngår våre kraftige følelser, vil vi etter hvert oppleve symptomer og indre spenninger. Dersom man unngår sitt eget sinne i ulike situasjoner, risikerer man å gå rundt og være småirritert hele tiden. Sublimering er et begrep fra den psykodynamiske litteraturen og refererer til en såkalt psykisk forsvarsmekanisme hvor individet finner et uttrykk for sine kraftige følelser uten at det ødelegger for dem selv eller deres forhold til andre. Kunstnere og forfattere bruker sine følelser i det de skaper, og sånn sett finner kraftige følelser et uttrykk som materialiseres i kunst. Det er en svært effektiv og konstruktiv måte å forvalte eller bruke følelser på. Trening kan forstås litt på samme måte. Mange opplever å få utløp for frustrasjon, irritasjon, uro og rastløshet gjennom trening.
10. Noen opplever trening som en befriende aktivitet i hverdagen, mens andre opplever det som et ork. De som liker trening slår to fluer i en smekk: De får alle de fysiske og psykiske fordelene samtidig som de gjør noe de trives med. De som synes trening er slitsomt og kjedelig, kan også slå to fluer i en smekk: De får en viktig helsegevinst, og de beviser for seg selv at de makter å gjøre noe som er en viktig investering i eget liv, men som byr dem imot. For at fritid og perioder med ferie og avslapning skal oppleves som godt og riktig, må det ofte stå i forhold til noe som er mer anstrengende. Mange eksistensielt orienterte filosofer er opptatt av at mennesket må gjøre en innstats for å skape mening og velvære i livet. Et meningsfullt liv er ikke noe som faller ned i hode på oss eller tilskrives de ”heldige”. Et godt liv er noe vi må gjøre en innsats for å oppnå. For de som synes fysisk aktivitet er anstrengende, men likevel forplikter seg til regelmessig trening, vinner altså to viktige fordeler: Det ene er en bedre helse, og det andre er evnen til å etablere motivasjon og innsats i noe som ikke umiddelbart virker lystbetont. Det siste punktet er helt sentralt og noe alle mennesker trenger å oppøve. Man kan kalle det egenledelse eller drivkraft, og det er en avgjørende ingrediens i et ”lykkelig liv”. (Se for øvrig artikkelen som heter En aktiv holdning til egen helse).

Du finner flere artikler av denne typen under kategorien Helsepsykologi.

Kilde

Egeland, TH. Rebekka (2010): Mindfulness i hverdagen – Å leve livet nå. Pantagruel Forlag.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no