Gruppeterapi

I gruppeterapi bruker vi samspillet mellom de enkelte gruppemedlemmene som en kilde til å forstå seg selv og sin væremåte i møte med andre.

Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av SinnSyn.

I det store medisinske leksikon har Ulrik Malt skrevet godt, kort og konsist om hovedtrekkene i gruppeterapeutisk behandling.

Her kan vi lese at gruppeterapi vektlegger samspillet mellom de enkelte gruppemedlemmene som en kilde til å forstå seg selv og sin atferd i forhold til andre mennesker, og for å lære nye og mer hensiktsmessige samspillmønstre med andre. Gruppeterapi står slik i motsetning til individuell terapi, som i større grad vektlegger personens indre psykiske liv i form av tanker, følelser, fantasier, drømmer og eventuelt ubevisste prosesser slik det kommer frem i samtale med en profesjonell behandler. Men også i gruppeterapi er den enkeltes ubevisste liv av stor betydning, men undersøkelsen av det som ligger i skyggen av vår bevissthet og styrer oss, er en reise man foretar i fellesskap og med hjelp fra hverandre.

Former for gruppeterapi

Det finnes flere ulike former for gruppeterapi. Disse atskiller seg med tanke på teoretisk grunnlag, men også med hensyn til målsetting, varighet og teknisk oppsett. Det vi driver med kaller vi for mentaliseringsbasert gruppeterapi. Jeg pleier å forklare mentalisering ved hjelp av et eksempel.

Noen ganger kan andre virke avvisende og uinteresserte. Da er det lett å tolke deres atferd som en direkte reaksjon på oss selv. Det må være noe galt med meg siden denne personen virker så uinteressert. De fleste har vært i situasjoner hvor de føler seg oversett eller avvist, men det er sjelden noe vi tematiserer i det sosiale livet. I gruppeterapi snakker vi om alt det som ikke snakkes om på fest eller i andre sosiale settinger. Dersom jeg opplever å bli avvist eller ignorert i gruppeterapi, vil jeg si noe om det. Jeg kan si at jeg føler meg uinteressant når personen jeg henvender meg til svarer kort eller avfeiende. Da kan det tenkes at personen forklarer meg hvorfor, og kanskje han innrømmer at han er overveldet av angst, og for all del ikke ønsker fokus på seg selv. Min henvendelse, selv om den var vennlig, opplevde han som et angrep, og derfor signaliserer han at jeg skal «holde meg unna». Når jeg forstår hans atferd i lyset av hans følelser og indre liv, slipper jeg å tenke at det er jeg som er uinteressant. Istedenfor å føle med avvist, begynner jeg å kjenne på medfølelse for den engstelige prsonen. For meg er det langt bedre å føle på empati enn avvisning, og det samme gjelder for personen med angst.

Jeg sier dette fordi det illustrerer den ene siden av vår evne til mentalisering. Mentalisering handler om å forstå andre menneskers ytringer som et uttrykk for deres indre liv. Dersom jeg klarer å se at folk som virker avvisende, ofte er usikre, kan jeg møte dem på helt andre måter, samtidig som jeg slipper å føle at det er noe galt med meg. Mennesker som har høy mentaliseringsevne, er flinke til å regne ut andre mennesker psykiske sfære. I tillegg handler mentalisering om å forstå seg selv utenfra. Det betyr at vi i større grad forstår hvordan vi blir oppfattet av andre. Hvordan påvirker vår væremåte andre mennesker, og hvorfor har vi akkurat denne væremåten i møte med dette mennesket? Å drøfte denne typen spørsmål på en åpen og undersøkende måte, kan styrke vår mentaliseringsevne, og god mentaliseringevne er forbundet med psykisk fleksibilitet, bedre relasjoner og mindre psykiske plager.

Deltakeren i gruppeterapi må være villig til å vise åpenhet i gruppen og ivareta taushetsplikt utad. Hvis målsettingen er forandring, må deltakerne være motivert for dette. Gruppeterapi er særlig egnet for personer hvis problemer er direkte knyttet til samvær med andre mennesker, som for eksempel lite selvhevdelse, rigide sosiale fasader, sjenanse, avhengighet og mange andre utfordringer som oppstår i møte mellom mennesker.

Ettersom jeg driver gruppeterapi ved en allmennpsykiatrisk poliklinikk, har jeg ofte grupper som favner ganske bredt og inkluderer mennesker med mange typer problemer og utfordringer. Mange av våre grupper er ikke rettet inn mot spesifikke diagnoser og symptombilder, men vi jobber ut i fra en mer generell terapiforståelse hvor vi tenker at evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser, våge å være sårbare i møte med andre, istednfor å skjue seg bak ulike beskyttelsesmekanismer, og ikke minst forstå seg selv på en dypere måte og ha mer innsikt i hva som rører seg bak andres sosiale fasade, representerer grunnleggende tematikk som er aktuelt for de fleste mennesker, og at denne typen økt selvinnsikt i egne tanker, følelser og reaksjoner vil fremme psykisk helse uavhengig av den spesifikke diagnosen. Vi anerkjenner at enkelte diagnoser og problemstillinger krever et skreddersydd og spesialisert tilbud, men den typen gruppeterapi vi driver, sikter mot et bredt spekter av utfordringer.

Gruppeterapi jobber i det mellommenneskelige

I samhandling med andre utvikler vi oss og lærer oss selv å kjenne. Når våre relasjoner korrumperes av ulike årsaker, går vi som mennesker mot en tilstand av dekompensering eller fragmentering av egen person og en ledsagende forvirring om ”hva som egentlig er meg” og en dyptsittende følelse av mindreverd. Dette fører ofte til isolasjon for å hindre ytterligere forverring. Det vil si at mange psykiske problemer oppstår i relasjon til andre mennesker og problemer i disse relasjonene. De som velger gruppeterapi har mange forskjellige problemer som angst, depresjon, psykosomatiske problemer, stresslidelser, følelsesmessige svingninger, identitetsproblemer og mye mer, men felles for disse symptombildene er at de påvirker ens forhold til andre mennesker og vanskeliggjør gode og intime relasjoner. Uten gode relasjoner blir mennesker ensomme og symptomene forverres. I gruppeterapi ønsker man å håndtere, plassere, forstå og kurerer nettopp den typen problematikk som har en mellommenneskelig komponent, og når alt kommer til alt, har de fleste psykiske lidelser et slikt relasjonelt aspekt.

Så lenge gruppen er godt tilrettelagt og nøye vurdert i forhold til deltakerne, er gruppebehandling en svært god terapiform.

Opplevelsen av fellesskap og det å bli forstått, håp, informasjon, gjensidig støtte, læring ved å observere andre personers håndtering av følelsesmessig vanskelige situasjoner og alternativ følelsesmessig forståelse av situasjoner, er noen av de virksomme faktorene i gruppeterapi. For å oppnå dette er gruppefølelsen sentral. Min og coterapeutens oppgave er å fremme den sosialpsykologiske prosessen, skape trygghet og en kultur som borger for en åpen, leken og nysgjerrig undersøkelse av oss selv i møte med andre, og en gruppe med en god kultur, har virkelig potensial til å fungere terapeutisk godt og effektivt.

Gruppeterapiens historie

Bruk av grupper for å påvirke individers atferd, tanker og følelser og for å lette individers bearbeidelse av stress, påkjenninger og traumatiske hendelser er historisk velkjent. Bruk av grupper for å behandle psykiske problemer og lidelser ble først systematisk tatt i bruk under den annen verdenskrig for behandling av psykiske krigsskader og senere videreutviklet for behandling av andre psykiske lidelser. I de siste tiår har man også begynt å bruke gruppeterapi for å lette tilpasning til legemlig sykdom både hos pasienter og pårørende. Det er også holdepunkter for at mestringsorienterte grupper kan bedre forløpet av somatisk sykdom sammenlignet med bare tradisjonell medisinsk behandling.

Nå skal jeg møte en ny pasient som har ytret et ønske, eller meldt en viss interesse, for deltakelse i gruppeterapi. Han har vært en stund i individualterapi uten ønsket effekt, og innser at han er nødt til å utfordre seg selv litt mer for å skape endringer i eget liv. Da han sliter med isolasjon, depresjon, sosial angst, følelsen av å være dum, ikke klarer å formulere seg godt nok, ikke strekke til i møte med andre, anse andre som viktigere og mer verdifull enn ham selv, så tenker han i utgangspunktet at gruppeterapi er sist på hans ønskeliste, men han har forstått at det vi trenger aller mest, finner vi ofte der vi helst ikke vil lete. Gruppeterapi er med andre ord ikke et sted han ønsker å lete etter bedre psykisk helse, men han har altså skjønt at psykiske plager ikke forsvinner av seg selv i komfortsonen, eller dersom vi forsøker å unngå den med ulike fluktforsøk, men snarere at veien til et rikere liv er via en dypere forståelse av smerte, inn i smerten og deretter ut på andre siden. Derfor stiller han opp på mitt kontor, vi hilser og det du nå skal få høre, er den delen av timen hvor jeg forteller litt om hva denne personen kan vente seg i vårt gruppeterapuetiske program, som ikke bare består av mentaliseringsbasert gruppeterapi, men også en rekke andre gruppeterapeutiske settinger. Jeg rekker ikke å si så veldig mye, men jeg tilstreber å lage en kondensert fremstilling av det vi driver med ved gruppe-enheten på dette distriktspsykiatriske senteret som ligger ved foten av Ravnedalen og Baneheia, noen få kilometer utenfor Kristiansand Sentrum. Hvis du vil høre den lange, mer faglige og detaljerte versjonen av mine tanker rundt gruppeterapi, finner du dette i episode

#119 – Gruppeterapi del 1

#120 – Gruppeterapi del 2

#16 – Livet i gruppeterapi

Jeg har også skrevet i det vide og det brede om gruppeterapi i en egen seksjon inne på WebPsykologen.no. Du finner relevante linker her:

Nå tar jeg imot min neste pasient, og du kan være med som flue på veggen.

Hvis du hører dette, og har en avtale med meg i nærmeste fremtid, er det fint om du tenker litt gjennom hva som ble sagt, noterer ned eventuelle spørsmål og ikke minst reflekterer over hvordan du tror at dine utfordringer kan avhjelpes i gruppeterapi hos oss. Dette var en beskjed til de som altså befinner seg på Sørlandet, er innrullert i DPS Systemet som følge av en henvisning fra fastlege som siden ble vurdert med rett til helsehjelp på akkurat det DPSet hvor jeg befinner meg. Jeg håper også at andre lyttere av SinnSyn har fått noe ut av denne episoden.

Mange henvender seg til meg og spør om muligheter for å gå i gruppeterapi. Jeg har dessverre liten eller ingen oversikt over hvilke og hvor mange terapeutiske grupper som finnes i Norge. Jeg driver ikke privat og tar aldri konsultasjoner utenom min jobb ved SSHF. Mitt daglige virke er i gruppeterapi, og det jeg driver med privat er det du hører på nå – SinnSyn. Denne episoden blir likevel litt spesiell fordi jeg ønsket å legge ut noe jeg kan henvise både behandlere og pasienter til ved mitt lokale DPS. Det jeg sa i denne episoden, har jeg sagt hundrevis av ganger, og dersom nye pasienter kan høre dette i forkant av et møte med meg, så kan vi bruke tiden vår mer effektivt når vi treffes. Det var det jeg hadde for denne gang. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episoden!

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here