Hjernebølger & meditasjonstrening

Gjennom et døgn er vi innom ulike bevissthetstilstander hvor hjernebølger svinger på ulike frekvenser: Våken, drøm og dyp søvn. Meditasjonstrening gir mental styrke som kan påvirke hjernens fungering.

Meditasjon er en teknikk som skal hjelpe oss til å skape mer rom i oss selv. Det handler om å trene opp et oppmerksomt nærvær. Ofte er poenget i meditasjon å sette seg i en slags observatørrolle til seg selv. I hverdagslivet er flere av oss fanget i gjøremål, planlegging og bekymringer som skaper stress og uro. Meditasjon skal guide oss vekk fra et slags ”emosjonelt fangenskap” ved å vise oss at vi ikke trenger å agere på alt som dukker opp i vår tankeverden. Når vi observerer oss selv tenke, er vi ikke våre tanker, men et slags vitne til tankevirksomheten. Vi har en iboende tendens til å identifisere oss med våre tanker: ”Jeg tenker, derfor er jeg”, sier Descartes, og mange av oss har mye av vår identitet og selvfølelse bundet opp i tanker om oss selv. Meditasjon skaper en form for avstand til den alt for sterke tilknytningen mange har til sin tankeverden, og på den måten kan man oppleve å finne en indre ro som observatør til seg selv. De som lærer seg å meditere, finner på sett og vis en ny dimensjon i livet, og denne dimensjonen kan være en stor kilde til ro og balanse i livet.

Meditasjon er simpelthen en teknikk som trener opp hjernen på helt bestemte måter. Forskning viser at meditasjon gir store helsegevinster på veldig mange områder, både fysisk og psykisk. Man kan si mye om meditasjon og effekten av meditasjon, men i denne artikkelen er vi først og fremst ute etter forholdet mellom meditasjon og ulike bevissthetstilstander. I våken tilstad er vi ofte identifisert med det som foregår i våre tanker og følelser, når vi legger oss om kvelden forsvinner den fysiske virkeligheten og vi ankommer drømmens verden. I drøm har vi ofte en opplevelse av å være ”litt utenfor oss selv” eller være en observatør til drømmens drama. Det er ganske utrolig hvordan hjernen kan skape en slags metafysisk drømmeverden som vi ofte opplever som helt ”virkelig”. I drømmen kan vi være hva som helst, og vi er ikke lenger bundet til selvdefinisjoner betinget av jobb, status, prestasjoner etc. I drømmens verden er betingelsene mye friere og langt mer foranderlige enn i våken tilstand. Denne bevissthetstilstanden gir i så måte et helt annet spillerom, noe som sannsynligvis spiller en viktig psykologisk rolle.

Neste skritt i vår bevissthetssyklus er drømmeløs søvn. Da er både den virkelige verden, tanker, følelser og fantasier forsvunnet, og bevisstheten er nå uten et objekt. Det er ingenting som utspiller seg på bevissthetens indre scene, verken tanker eller drømmer, og dermed er dette en tilstand hvor vi ikke har noe å identifisere oss med. Det betyr videre at de fleste av oss ikke husker noe fra periodene i drømmeløs søvn. Alle de tanker som ansporer oss til ulike følelser og indre spenninger er borte, og vi får en tiltrengt hvilepause. Av den grunn er mennesket avhengig av å drømme for å være i balanse. Dersom man mister søvnen over lengre tid, risikerer man dårligere fysisk og psykisk helse. Kroppen og psyken får rett og slett ikke den hvilen man er avhengig av for å fungere.

Meditasjon spiller på de samme prinsippene. Meditasjon er en øvelse hvor man forsøker å ”hvile i bevisstheten”. Istedenfor å være bundet opp av galopperende tanker, som setter våre følelser i stadige bevegelser og brenner energi, forsøker man å hvile i en observatørrolle. Det betyr ikke at man skal slutte å tenke og føle, men meditasjon gir en indre ro og balanse fordi man oppnår kontakt med dypere lag i sin egen bevissthet. Man trener sin oppmerksomhet på en måte hvor man faktisk kan oppnå langt mer med mindre stress.

John Teasdale oppsummerer essensen av mindfulness meditasjon på følgende måte:

Essensen av mindfulness er å være fullt bevisst opplevelsene våre i hvert eneste øyeblikk, åpne for hva enn livet måtte tilby, og fri for dominans av vanemessige, automatiske, kognitive rutiner som ofte er målorienterte og, i en eller annen form, knyttet til ønske om at ting er annerledes enn de er.

I buddhistisk psykologi snakker man om tre forskjellige bevissthetsnivåer. Det er det grove, det subtile og det meget subtile. Havet brukes også som en metafor på menneskets sinn, og på havets overflate er det ofte bølger og dønninger. Lenger nede i dypet er det imidlertid alltid stille. Meditasjon handler om å komme i kontakt med dypere nivåer i bevisstheten, og på den måten finne ro i seg selv. Mange av oss er ikke klar over at vi har en bevissthet med flere lag, og vi opplever stort sett at vi er fanget på overflaten. Stress, bekymring, krav og forpliktelser er slik livet ofte ser ut i det området hvor den indre verden møter den ytre verden. Når vi tror at dette er selve livet, og ikke vet at det finnes ro og hvile i bevissthetens dyp, kan livet oppleves som en karusell som aldri slutter å snurre. Meditasjon er en øvelse som skal vise oss at vi er noe mer enn tanker og følelser, og at livet er mer enn krav og gjøremål. På et subjektivt og personlig plan betyr dette mer sinnsro og en slags forståelse for at vi er noe mer enn det som tankene forteller oss. Fra en hjerneorganisk synsvinkel handler denne bevegelsen om en endring i menneskets bevissthetstilstand, noe som gir seg utslag i hjernebølger som svinger på ulike frekvenser. I overflaten svinger hjernebølgene hurtigere, mens i de dypere lagene i bevisstheten er det roligere frekvenser. Her møter buddhistisk filosofi moderne nevrovitenskap.

Hjernen – Et elektrokjemisk organ

Hjernen er et elektrokjemisk organ som driftes av en elektromagnetisk energi for å fungere. Den elektriske aktiviteten, som kommer fra hjernen, vises i form av hjernebølger. Det er fire kategorier av disse hjernebølger, alt fra stor aktivitet i våken tilstand til lavere aktivitet i dyp søvn.

Beta-Bølger

Når hjernen er på høygir og aktivt engasjert i mentale aktiviteter, genererer den gjerne beta bølger. Beta bølger er de raskeste av de fire kategoriene av ulike hjernebølger. Hyppigheten av beta bølger spenner over 15-40 sykluser i sekundet. Beta bølger kjennetegnes ved et sterkt engasjert sinn. En person i aktiv samtale vil være i beta. En opphetet debattant ville være i høy beta. En person som holder en tale, en lærer, eller en talkshowvert vil alle sammen være i beta når de er engasjert i sitt arbeid. Når vi grubler, bekymrer oss eller planlegger morgendagen er vi i ”beta modus”. Denne modusen er altså preget av høyaktivitet og naturlig nok sliter den på systemet. Dersom vi ikke klarer å ta nok pauser fra denne formen for ”mental hyperaktivitet”, vil det etter hvert oppstå psykiske spenninger og eventuelt symptomer.

Når vi skal prestere fysisk, er det bra å ha litt høy puls, men det er ikke bra å gå rundt med for høy puls over lang tid. Det vil slite oss ut. På samme måte er det med hjernebølger og mental aktivitet. I perioder er det viktig og avgjørende at vi klarer å jobbe mentalt intensivt, men hvis vi hele tiden er fanget av grubling eller ”tankekjør”, vil det være psykologisk utmattende. Mange av oss har sannsynligvis en for høy aktivering, noe som ikke bare påvirker vår psyke, men også antenner emosjonelle reaksjoner som aktiverer hele kroppen, og vi kaller det gjerne for stress.

Alfa-bølger

Den neste kategorien av hjernebølger er alfa. Hvor beta representert en slags ”mental opphisselse”, representerer alfa ikke-opphisselse. Alpha hjernebølger er tregere. Deres frekvensområder ligger mellom 9-14 sykluser per sekund. En person som har fullført en oppgave og setter seg ned for å hvile, er ofte i en alfa tilstand. En person som tar seg tid til å reflektere eller meditere er vanligvis i en alfa tilstand. En person som tar en pause fra en konferanse og går en tur i hagen, er ofte i en alfa tilstand. Alfa er altså forbundet med mer indre ro, men også med høyere konsentrasjon eller tilstedeværelse, og dermed en bedre innlæringsevne.

Theta-bølger

Det neste frekvensområdet kalles theta. Thetabølgene har enda langsommere frekvens. Dette frekvensområde er vanligvis mellom 5 og 8 sykluser i sekundet. En person som har tatt seg fri fra en oppgave og begynner å dagdrømme, er ofte i en theta tilstand. En person som kjører på en motorvei, og plutselig oppdager at han eller hun ikke kan huske de siste kilometerne, har ofte vært i theta tilstand. Denne tilstanden kan induseres av den litt monotone kjøringen på en strak motorvei. Når man derimot kjører på en mer svinget landevei, kreves det gjerne en beta modus og langt mer aktiv deltakelse og mental aktsomhet.

Det sies at personer som kjører mye på strake motorveier ofte får gode ideer mens de kjører. Når man går en tur i skogen eller jogger kan man også oppleve at nye ideer dukker opp i en tilstand av mental avspenning. Theta bølger assosieres gjerne med det man på folkemunnet kaller ”flyt”. Det er en slags uanstrengt tilstedeværelse hvor man er åpen og avslappet, og dermed kreativt mottakelig for nye ideer. Dette kan også skje i dusjen eller i badekaret eller på sofaen etter middag. En theta tilstand kan oppstå når man gjør en oppgave som blir så automatisk at man mentalt sett kan ”løsnes” fra oppgaven. Det som flyter forbi i bevisstheten i en theta tilstand, flyter på sett og vis fritt uten at man aktivt sensurerer, gripes av skyldfølelse eller tillegger innholdet i bevisstheten en bestemt verdi. Dette er vanligvis en svært positiv mental tilstand, og nettopp en tilstand man oppøver gjennom meditativ praksis. I meditasjon skal man akseptere det som forgår i den indre verden uten å ta stilling, eller agere på det som flyter forbi i oppmerksomheten. Når man klarer det, beveger man seg inn i en ”flyt sone” og en tilstand av mental balanse og ro, og nevrobiologisk sett beveger man seg ned mot elektrokjemiske frekvenser på theta nivå.

Delta-bølger

Den siste tilstanden kalles delta. Her er hjernebølgene på sin aller tregeste frekvens i området mellom 1,5 til 4 sykluser per sekund. Dyp drømmeløs søvn tar oss gjerne ned til den laveste frekvensen. Vanligvis på mellom 2 til 3 sykluser i sekundet.

Når vi går til sengs og tar frem en god bok for å lese litt, er vi trolig i lav beta. Når vi legger boken ned, skru av lysene og lukker øynene, beveger vi oss sannsynligvis fra beta til alfa, og deretter videre til theta og til slutt ned i delta og dyp søvn.

Mellom drøm og våken tilstand

Mennesket drømmer som regel i 90 minutter sykluser. Da beveger man seg fra deltabølger og dyp søvn til theta bølger og en mer aktiv drømmetilstand. Når det nærmer seg morgen, øker frekvensen i hjernebølgene, og i det alarmen ringer aktiveres gjerne alfa og videre beta bølger. Hvis vi i ”transitt perioden” mellom søvn og våken tilstand trykker på snooze knappen på vekkeklokka, er det mange som beveger seg tilbake til en theta tilstand hvor de kan bli værende i flere minutter. Da kan man oppleve en fri flyt av tanker og ideer fra gårdagens hendelser til dagens gjøremål, og mange opplever det som en meningsfull og kreativ tilstand av mental aktivitet. Noen opplever det som en overgangstilstand mellom drøm og våken tilstand. Tilsvarende kan meditasjon fremkalle lignende tilstander.

mental treningEn person som er fysisk godt trent har ofte evnen til å komme raskt opp i puls når det er nødvendig, men også komme raskt tilbake til hvilepuls når anstrengelsen er over. Meditasjon kan ofte betraktes som trening for hjernen eller psyken, og her handler det om evnen til å være mentalt produktiv over et bredt spekter av aktiviteter, evnen til å være intenst fokusert og evnen til å slappe av og kanskje gjenvinne en flytmodus under eller rett etter pressede situasjoner.

 

Meditasjon og mental kontroll

Mennesker med lang erfaring innenfor meditasjon og mental trening, kan ofte gjenvinne indre ro og balanse svært raskt, eller rett og slett beholde en indre likevekt uansett hvilke utfordringer og situasjoner de befinner seg i. I videoen under kan du følge Ken Wilber på en guidet tur gjennom hjernebølgene. Ken Wilber er en slags ”mental akrobat” med lang erfaring innenfor selvutviklingsstrategier både fra Øst og Vest. I denne videoen stenger han av for nesten all aktivitet i hjernen (lav delta), og han initierer det på egenhånd ved hjelp av meditasjonsstrategier. Dette er mentalt og psykologisk helt bemerkelsesverdig, og det kan nesten sammenlignes med evnen til å stoppe sitt eget hjerte, for deretter å sette det i gang igjen.

Anbefalt litteratur

  • Den integrale visjonen – en svært kort introduksjon til den revolusjonerende integrale tilnærmingen til livet, Gud, universet og alt mulig annet
  •  Helhet og dybde veiviser til Ken Wilbers integrale filosofi

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

3 KOMMENTARER

  1. […] Hjernen er et elektrokjemisk organ som driftes av en elektromagnetisk energi for å fungere. Den elektriske aktiviteten i hjernen varierer, noe som gir seg utslag i forskjellige typer av hjernebølger. Våre bevissthetstilstander, fra dyp søvn til drøm og våken bevissthet, springer ut av forskjellige svingningsfrekvenser i hjernebølgene. Dette er et komplisert felt som spenner fra noe som minner om science fiction til meditasjon og nevrologi. Gjenstandsfeltet er simpelthen forskjellige bevissthetstilstander, noe vi også skriver inngående om i artikklen Hjernebølger og meditasjon. […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here