Hva er egentlig ”magefølelse”?

Noen mennesker baserer sine avgjørelser på en slags skjult informasjon de henter fra ”magefølelsen”. Hva er magefølelse, og bør vi stole på den når vi skal ta viktige beslutninger i livet?

En undersøkelse fra Sverige viser at cirka 4 av 10 tar hensyn til magefølelsen i forhold til viktige beslutninger på jobben. Undersøkelsen viser også at magefølelsen kan være et viktig aspekt i livets små og store beslutningsprosesser. Nesten 6 av 10 personer i undersøkelsen anga at de hadde angret i de situasjoner hvor de ikke lyttet til magefølelsen. Denne artikkelen handler om magefølelse og intuisjon. Hva er magefølelse? Bør vi ta hensyn til magefølelsen? Er det noen som har en mer etterrettelig magefølelse enn andre? I så fall er det kanskje noen som bør lytte til magefølelsen, mens andre bør ignorere den?

Magefølelse eller intuisjon er begreper som av og til har en litt okkult eller åndelig undertone. Det handler ofte om å oppfatte elementer i en situasjon som egentlig ikke er åpenbare. Det kan derfor virke litt mystisk når mennesker baserer seg på en form for ”skjult” informasjon de henter fra magefølelsen, men det er slett ikke sikkert at dette fenomenet er så mystisk.

I 1999 hadde Bargh og Chartrand en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på menneskets ubevisste liv. De konkluderer med at 95 prosent av mennesket styres fra et ubevisst nivå. Det betyr at store deler av det vi foretar oss i løpet av en dag ikke er oppe til bevisst vurdering. Det vi kaller magefølelse eller intuisjon skriver seg sannsynligvis fra de ubevisste beslutningsprosessene som hele tiden arbeider i dypet av vårt psykologiske liv.  Mye av det vi oppfatter i løpet av en dag behandles altså på et ubevisst nivå i hjernen slik at vår bevisste oppmerksomhet skal slippe å ta stilling til alt mulig. Når vi har et synspunkt basert på magefølelsen, er det sannsynlig at vi har fått noen signaler fra de ubevisste prosessene, og reagerer på dette uten at vi kan gi noen spesifikk begrunnelse for akkurat dette synspunktet.

I mellommenneskelige situasjoner er magefølelsen noe som ofte relaterer seg til følelsene som oppstår i relasjon til andre mennesker. Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Han er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse.

Når det dreier seg om mellommenneskelige situasjoner, er det de med høy emosjonell intelligens som kan stole på sin magefølelse. Ekman har testet tusenvis av mennesker, og han vet at de som er gode til å gjenkjenne subtile følelser i ansiktene, er mer åpne for nye opplevelser, mer interessert i omverdenen, tryggere på seg selv og mer nysgjerrige. For disse kan magefølelsen være et nyttig navigasjonsverktøy.

Ekmans studier har vist at mennesker som har lang erfaring med meditasjon er mye bedre enn andre til å lese de følelsesmessige aspektene ved en situasjon. De som mediterer har gjerne kultivert sitt eget følelsesliv gjennom meditasjonsøvelser og har opparbeidet seg en god indre balanse. Med god kjennskap til egne følelser har de også gode forutsetninger for empatisk innlevelse i andre. Ekman sine studier viser at de med lang meditasjonserfaring skårer mye høyere enn politifolk, advokater, psykiatere, tollere, dommere og Secrete Service agenter når det gjelder å gjenkjenne følelser. Med andre ord er meditasjon en praksis som styrker evnen til å oppfatte subtile tegn på hva andre mennesker føler. En slik kompetanse er mellommenneskelig verdifull, og kanskje gir det oss en mer tilregnelig magefølelse.

Mennesket er en sammensatt størrelse. Vi er som en vev av årsaker og virkninger hvor alle våre erfaringer fester seg til vår mentale biologi og påvirker måten vi tenker, føler og handler på. De tilbakemeldingene og reaksjonene vi får fra andre påvirker oss og har dermed innflytelse på hvordan vi forstår oss selv, noe som videre påvirker våre handlinger. En person som har vokst opp med mye kritikk, kan langsomt komme til å miste troen på egne evner. Det kan skape et slags ubevisst livsmønster som sørger for at personen aldri våger å ta nye utfordringer på grunn av en underliggende forventning om å mislykkes. Slik blir en lav selvfølelse og mangel på mestring stadig forsterket i møte med livets krav. Young og Klosko er to teoretikere som kaller dette for grunnleggende negative leveregler. Dersom man har mer eller mindre ubevisste og destruktive livsmønstre, er det ikke usannsynlig at magefølelsen spiller på parti med de negative tendensene. I så fall kan det hende at man ikke bør lytte til magefølelsen, men snarere arbeide aktivt med å trosse de innskytelsene man får i ulike situasjoner.

I følge Young og Klosko er en negativ grunnleggende leveregel altså et ”psykologisk” mønster som kan starte allerede i barndommen og få gjenklang utover hele livsløpet. Det kan begynne med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst, og det har som regel en svært negative og ganske korrupt innflytelse på vår følelse av egenverdi. I neste omgang kan man forestille seg at denne typen livsmønster også kan influere vår magefølelse på en uheldig måte. Dersom man eksempelvis har mye angst, kan det hende at magefølelsen vår stadig forteller oss at vi bør trekke oss unna eller unngå spesielle situasjoner. Da kan det hende at magefølelsen spiller på parti med angsten, og forsterker vår engstelse ved å gi oss diffuse signaler som begrunner vår frykt. Kanskje kan man si det sånn at ved noen tilfeller av psykiske problemer bær man være litt ekstra kritisk til magefølelsen. Kanskje er det slik at magefølelsen hos mennesker med angst, depresjon eller andre vanskeligheter er med på å sementere problemene og hindre forandring og konstruktiv vekst. Som psykolog og psykoterapeut har jeg ofte snakket med mennesker som har valgt å gjøre det motsatte av magefølelsen, nettopp fordi de har oppdaget at magefølelsen fanger dem i en ond sirkel hvor problemene bare forsterkes eller opprettholdes.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Ja dette med angst og magefølelse tror jeg stemmer veldig godt. Har tidlige slitt med angst og hadde da veldig ofte en vond følelse i magen som hindret meg i å ta utfordringer eller nye opplevelser. Etter at jeg begynte med angstdempende medisin har jeg nesten aldri en dårlig magefølelse.

  2. Interessant artikkel.
    Selv heller jeg mest til at magefølelsen en veiviser til det en bør gjøre både der og da og i forhold til at noe skal løse seg på lengre sikt.
    Ikke umulig at det er ubevisst kunnskap og erfaring som gir oss et hint en gang i blant, men det er noe som ikke helt fester seg inn på min erfaring her. Selvom det ubevisste fra tidligere erfaringer nok spiller litt inn, så tror jeg vi også får informasjon fra et spirituelt nivå.
    Ikke lett å forklare hvordan gammel erfaring kan henge sammen med nåtiden til alle – kanskje også de fleste, og verre blir det når en drar inn det spirituelle. Samme hvor mye en uttaler at en tror det har litt – ikke mye! – med saken å gjøre, så skal det blåses opp, så skummelt å nevne slikt i det hele tatt.
    Det nevnes at de som mediterer og er mer kjent og i kontakt med følelsene sine enn den gjengse personen. oppfatter mer av det som forgår rundt deg. Slett ikke rart, for kroppen og hele systemet deres får ro gjennom meditasjonen. (Litt utenom: Meditasjon kan utføres på flere måter – ikke bare ved å sitte med beina i kors og “hmm”e. Det aller viktigste er å frikoble seg fra det daglige en gang i mellom.) Og jo mer ro man har mentalt, jo mer får man med seg.
    Noen merker sjelden aldri på magefølelsen eller andre litt “rare” ting. Dette synes jeg er synd da de går glipp av interessante ting.
    Men vi har vårt med oss alle sammen, jeg håper bare at de fleste opplever å merke på det litt “merkelige” i løpet av livet. Det krydrer tilværelsen – sspeielt når man kan snakke om det uten å bli sett rart på.
    Verden er SÅ mye mer kompleks enn det vi ser – følelser og andre fornemmelser bør bli mye mer akseptert som samtaleemne.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here