Identitet, sosiale krav & relasjon del I

Å skape sin egen identitet er ingen enkel prosess. Det er heller ikke noe man kan gjøre på egenhånd. Personligheten er noe som modnes og formes i sosiale spill og mellommenneskelige forhold. Når det stilles mange krav til oss fra mange kanter, og kanskje noen av kravene er motstridende, så blir det ekstra vanskelig å finne sin plass og handle på en måte som blir mest riktig for oss selv. I slike tilfeller må man ta hensyn til egne følelser, behov og meninger, men igjen er det ikke sikkert at vi egentlig vet hva vi vil. Hvem er jeg? Og hvorfor er jeg den jeg er? Hvordan ble jeg slik og kan jeg forandre meg? I denne artikkelen skal vi se på utviklingen av personlighet og identitet. På Psykologi-TV har vi også et intervju med psykologspesialist Helge Sølvberg som snakker om sosiale spill og de komplekse prosessene som er med på å danne vår personlighet i en evig forhandling mellom egne behov og ytre krav. WebPsykologen tar opp det same tema i et videoforedrag som er postet under tittelen Utviklingen av Personlighet og Identitet.

Kenneth Gergen (1991) er en fremtredende representant for sosialkonstruksjonisme, og han forstår Selvet eller personligheten som sosialt gjennomtrengt. Med andre ord mener han at mennesket helt og holdent er et sosialt produkt. Professor i filosofi Dorte Marie Søndergaard (1996) er inne på en lignende tankegang når hun snakker om multiple selver. Sistnevnte betyr rett og slett at personligheten er kontekstavhengig og dermed forskjellig i ulike sosiale sammenhenger. De fleste vil sannsynligvis kjenne seg igjen i dette. Man er ikke helt den samme på jobb som man er hjemme sammen med kona eller på fest med venner, noe som av og til kan skape grobunn for et slags identitetsproblem. Hvem er jeg egentlig?

Newtons andre lov om bevegelse forteller om effekten av netto kraft på et legeme. Netto kraft kan forstås som summen av alle kreftene som virker på kroppen. Dermed er kraft lik akselerasjonen produsert per masseenhet. Loven klargjør at jo høyere massen av kroppen er, desto lavere er akselerasjonen. La oss prøve å se dette fra en psykologisk vinkel i forhold til hvordan vårt mentale maskineri opererer. Massen er den avgjørende faktoren i forhold til effekten av tilfeldige krefter som vil påvirke oss gjennom for eksempel en læringsprosess. Jo større masse, jo mindre effekt vil tilfeldige forstyrrelser ha på vår prosess. Desto tyngre og mer solid vår psykologi fremstår, desto vanskeligere er det å presse oss ut av kurs.

I dette tilfellet er objektet det samme som individet, og kreftene som virker på objektet refererer til de inntrykkene som slår mot oss i møte med den store verden. Masse refererer til vekten av den enkeltes syn på seg selv (mental likevekt) og akselerasjonen avhenger av styrken på de kreftene som påvirker individet underveis.

Komplekst? OK, la oss klargjøre dette og bringe inn noen konkrete eksempler.

Johanna (objektet) kommer fra en streng katolsk familie og en bestemt og religiøs oppvekst. Hun tror på sin iboende godhet og forsøker å leve opp til dette bildet av seg selv. Hjemme blir Johannas tro på seg selv forsterket ettersom familien hennes setter tydelig pris på alt hun gjør. Naboene ser på Johanna som en ”pliktoppfyllende” og ikke minst “flink jente”, men de registrerer også at hun ikke har så mange venner. På jobb stiller det seg derimot litt annerledes. Her oppfatter kollegaer Johanna som litt hoven, hun er nærmest ute av stand til å delta i sosiale sammenhenger og hun er veldig vanskelig å samarbeide med. Sist gang hun prøvde å ta en kopi av et dokument på oppdrag fra sin sjef, oppdaget hun at maskinen ikke virket. Da hun ba om hjelp, stirret kollegene bare oppgitt og litt uforstående på henne og gikk tilbake til arbeidet uten å svare. Hun ble en halv time forsinket med kopieringsoppdraget og sjefen hennes var rasende. Senere forsto hun at en ny kopimaskin var blitt plassert i den andre enden av kontoret, men ingen av hennes kolleger hadde brydd seg med å informere henne om dette. Johanna sier at hun egentlig ikke bryr seg om kollegene, for tross alt er hun der for å gjøre en jobb for sjefen, og ikke for å omgås kollegene eller tilfredsstille dem på noen måte. Innerst inne vet hun imidlertid at det forholder seg annerledes. Når sant skal sies føler hun seg elendig på jobb og opplever at kollegene motarbeider henne og rotter seg sammen mot henne som person. Akkurat denne ideen, om at folk rotter seg sammen mot henne, er noe Johanna har hatt helt siden skoletiden.

Johanna har en kjæreste som ønsker at hun løsner litt på kravene, frigjør seg litt og kanskje senker skuldrene en smule. Han vil også gjerne at Johanna deltar i sosialt samvær med ham og hans vennegjeng. Dette unngår Johanna fordi hun mener det strider mot hennes religiøse læresetninger. Gradvis blir hun mer og mer overbevist om at hun skulle deltatt i en religiøs orden og viet sitt liv til Gud, rett og slett fordi andre mennesker ikke forholder seg til henne på en grei måte.

Her kan vi altså få en ganske god idé om trekk- og skyvkrefter på Johanna; hennes selvbilde, forventningene fra familien og hennes iherdige forsøk på å leve opp til dem, den uheldige adferden hun utviser på arbeidsplassen og ovenfor kjæresten og ikke minst de vonde følelsene som genereres av de vanskelige relasjonene til andre mennesker.

Masse bestemmes av likevekten til en person, og likevekten er den verdien en person tilskriver seg selv uavhengig av prestasjoner, uttalelser av aksept eller avvisning fra andre, og eventuelle andre eksterne krefter som spiller inn. Jo høyere massen til objektet er, desto mindre vil ytre krefter klare å påvirke objektet.

Vi kan mer eller mindre utlede at enkelte krefter på Johanna sannsynligvis er sterkere enn andre. Noen krefter vil være positive for henne, mens andre påvirker negativt. Hennes likevekt, følelse av selvverd, vil avgjøre hennes reaksjoner og den retningen hun velger gjennom livet.

La oss ta for oss et scenario hvor de kreftene som river og sliter i Johanna plutselig endrer seg. Johanna kalles inn av sjefen og får opplyst at det har kommet inn flere alvorlige klager på henne. Blant annet klarte hun ikke å levere rettidig informasjon til en kollega, noe som resulterte i en forsinket kundeservice som igjen ble videresendt til toppledelsen i selskapet. Johanna begynner å forklare seg, men blir raskt avbrutt. Sjefen sier rett ut at Johannas holdninger er en av hovedårsakene til hans bekymring, og pålegger henne konfliktløsende samtaler med avdelingens representant for helse og miljø. Johanna er helt fra seg av fortvilelse. Hun ville så gjerne forklare sjefen hvordan hun har blitt trakassert av kollegaen. Hennes overordnede virker imidlertid ikke interessert i hennes side av saken, og hun forventer egentlig ikke at lederen for arbeidsmiljøet vil gi henne en sjanse til å snakke heller. Og det blir akkurat slik som hun hadde forventet. Miljørepresentanten er ikke interessert i hennes historie, men forklarer isteden behovet for å lage en rapport basert på kollegenes klager og deretter undersøke Johannas arbeidsinnstilling i et større perspektiv.

Så snart Johanna kommer hjem, oppsøker hun sin kjæreste for støtte, men hans umiddelbare reaksjon er på ingen måte som forventet: “Selvsagt! De liker deg ikke! Du tror du er bedre enn alle andre, men egentlig har du ingen resultater å vise til. Hvis du var så enestående som du selv skal ha det til, ville du vært et helt annet sted, du ville i alle fall ikke jobbet i kundeservice som en mislykket kundebehandler.”

Johanna er nedslått. Kjæresten avslutter med å si at han trenger litt tid til å revurdere forholdet. “Jeg vet ikke om jeg kan ha et langvarig forhold med noen som ønsker å bli nonne, og attpå til tror at denne andektige holdningen gjør henne bedre enn alle andre. Du burde sjekke hvilke holdninger religion egentlig anbefaler, jeg tror ikke det er arroganse!”

Nå ser vi tydelig de ytre kreftene som virker inn på Johannas ”masse”. Når hun kommer hjem og forteller om hendelsene til sin familie, støtter alle sammen opp om Johanna og mener at hun er urettferdig behandlet. Hennes sterke behov for aksept i en sårbar situasjon blir tilfredstilt til gangs av familien. Nettopp i et slikt tilfelle vil omfanget av Johannas likevekt bli svært avgjørende. Dersom hun besitter en stor grad av likevekt (en godt forankret selvfølelse) vil hun komme til å analysere hvorfor hun står overfor ubehageligheter på arbeidsplassen og hvorfor hun velger å skylde på kollegene sine og anklage hele selskapet for urettferdig behandling. Graden av likevekt vil også avgjøre hvorvidt Johanna vurderer å se på sin egen holdning og eventuelt mulighetene for å endre sin oppførsel og utvide sitt sosiale repertoar, eller fortsette som hun har gjort til nå, men eventuelt endre på de ytre forholdene ved å finne seg en ny jobb.

Jo sterkere og mer solid en persons selvoppfattelse er, desto bedre er vedkommende til å innpasse seg til nye situasjoner og omgås andre på en fleksibel måte. Én person kan miste jobben og reagere med bitterhet og alkoholisme, mens en annen kan ta lærdom av hendelsen og fortsette i en ny virksomhet eller etablere en ny måte å jobbe på. Den første viser tegn på lav likevekt, mens den sistnevnte besitter stor grad av likevekt.

Likevekt er noe vi opparbeider oss dersom vi våger å se på våre egne feil og undersøke de situasjonene hvor vi ryker uklare med andre mennesker eller kommer til kort. Å lete etter feil hos motparten er som regel lite konstruktivt, til tross for at det selvfølgelig kan være motparten som har hovedansvaret. Likevel er det vår egen reaksjon vi har muligheten til å justere. Dersom vi kan møte mennesker med åpenhet, unngå aggressive eller passivt aggressive forsvarsstrategier når vi føler oss presset og tar lærdom av problematiske hendelser, snarere enn å havne i bitterhet og panisk skyldfordeling, er vi psykologisk kloke og det man kaller emosjonelt intelligente mennesker. Slike mennesker havner imidlertid sjelden i konflikter og de har som regel stor grad av livstilfredshet. De har altså en god psykologisk likevekt (en solid masse, i.e solid selvtillit) som gjør at de tåler og takler sterke krefter som påvirker dem uten at de  mister sin stødige kurs gjennom livet.

Tema i denne artikkelen videreføres i neste artikkel med samme navn; Identitet, sosiale krav og mellommenneskelige forhold del II. Dersom du ønsker et større dypdykk i utviklingen av personlighet og identitet anbefaler vi også videoforedragene på Psykologi-TV. Det er et spesielt fokus på nettopp disse temaene i foredragene som heter Utviklingen av personlighet og Identitet samt Transaksjonsanalyse i sosiale spill. Dersom du ønsker å se mer på behandling for selvusikkerhet eller en følelse av å ha mistet seg selv og sin livskraft, kan artiklene som handler om psykoterapi og gruppeterapi kanskje være av verdi. I så tilfelle vil muligens innslaget på Psykologi-TV om psykoterapi og så være interessant.

Kilder

Gergen, Kenneth J. (1991). The Saturated Self. Basic Books.

Søndergaard, Dorte Marie (1996). Social konstruktionisme – et grundlag for at se kroppen som tegn. I: Sociologi i dag, nr. 4, 1996.

Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no